Hvordan lage en politikk for forskningskvalitet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med bakgrunn i forskningen i Centre for Research Quality and Policy Impact Studies (R-QUEST) har vi utviklet et rammeverk som kan bidra til en mer nyansert og konstruktiv diskusjon om kvalitet, både i fagmiljøene og i politikken. I dette rammeverket skiller vi først mellom de kvalitetsbegrepene som har opphav i ulike forskningsfelt («F-type»), og de som kommer fra politikkutvikling og evaluering på tvers av fagfelt («S-type»).

Det er begreper med ulike opprinnelser og ulike formål. Kvalitetsbegrepene innenfor fagfeltene (F-type) er formet i spesialiserte kunnskapssamfunn, og forankret i kunnskapsbasen og forutsetningene for forskningsfeltet. S-type-begreper utvikles derimot i bredere kontekster med representanter fra forskningens og forsknings­politikkens organisasjoner. Her kan kvalitetsbegrep være forankret i mål og hensyn på tvers av fagfelt eller utenfor vitenskapen (eksempelvis samfunnsnytte). 

Debatt ● Magnus Gulbrandsen og Silje Tellmann

De tre F’ene i forskningens samfunnseffekter

Med andre ord er F-type begrep relatert til spesifikke forskningsfelt, mens S-type begrep utvikles og brukes i kontekster der fagfelt interagerer med hverandre og med samfunnet.

Et annet moment er kvalitetsbegrepenes innhold, hvilke kjennetegn som er viktige for at forskningen skal anses som god. 

I litteraturen på feltet finner vi tre hovedgrupper av slike egenskaper: Forskningen bør være (1) pålitelig/­plausibel/solid, (2) original/­nyskapende, og den bør ha (3) verdi/nytte for vitenskapen og/eller samfunnet. I tillegg kommer grunnleggende egenskaper og hensyn som integritet og god forskningsetikk som kan ses som underkategorier av pålitelighet. 

Debatt ● Espen Solberg

Har vi gitt opp forskningsambisjonene, eller har de bare endret seg?

Disse hovedgruppene illustrerer ulike egenskaper som kan forstås og vektes ulikt av ulike aktører i ulike sammenhenger når kvalitetsbegrep er i spill, og politikk og vurderingskriterier skal utformes, eller forskning og forskere evalueres. Og det er kanskje i diskusjoner om forskningens verdi og nytte for vitenskapen eller samfunnet hvor forståelsen av kvalitet settes i spill, og forskningens relevans for ulike mål blir viktig. Transfaglig forskning som inkluderer et tett samarbeid med privat- eller offentlig sektor, er et eksempel på dette. 

Våre studier viser også at forskere i instituttsektoren oftere enn de i universitets- og høyskole-sektoren mener at samfunnsnytte er et viktig aspekt ved den beste forskningen på feltet deres. Likeledes mener kardiologer oftere enn fysikere at samfunnsnytte er et viktig aspekt ved den beste forskningen. Men det er også forskjeller innenfor fagene. Fysikere som er påvirket av oppdragsgivere og eksterne finansieringskilder eller jobber flerfaglig, legger også mer vekt på samfunnsnytte enn fysikere som jobber innenfor ett felt og er mindre påvirket av oppdragsgivere og ekstern finansiering.

Her kommer vi til den tredje dimisjonen i rammeverket, de ulike arenaene hvor kvalitetsbegreper dannes og settes i spill: i forskergrupper, forskningsorganisasjoner, faglige fellesskap som vitenskapelige tidsskrifter, konferanser og foreninger, organisasjoner som finansierer forskning, i nasjonal (og regional) politikk, og i miljøer som bruker forskning. 

Disse arenaene styres av ulike logikker og mål. Mens forskningen er dynamisk og kan være preget av usikkerhet og uenighet og debatter uten konklusjoner, krever flere av arenaene beslutninger, f.eks. ved prosjekttildelinger, ansettelser i vitenskapelige stillinger, eller når kriterier og indikatorer i nasjonal forskningspolitikk utarbeides. Dessusen dreier det seg ofte om allokering av ressurser på tvers av fag med ulike kvalitetsbegreper.

Det er viktig å understreke at F- og S-type er idealtyper som kan fungere som knagger for å forstå og diskutere forskningskvalitet. I praksis samhandler vitenskap og politikk, og forskeres begreper om hva som er god og verdifull forskning dannes både innad i eget fagfelt og i samspill med omgivelsene. Følgelig er det viktig å forstå interaksjon mellom de ulike arenaene for å forstå kvalitetsbegreper. 

Debatt ● Carina Hundhammer

Hvis ingen kjenner på eierskap til forskningen, hvem vil finansiere den da?

Som nevnt tyder våre empiriske studier på betydelig variasjon i kvalitetsbegreper. De varierer etter type forskningsorganisasjon og etter interaksjon med brukere og praktikere. De varierer fordi fag er organisert på ulike måter med ulike formål, og begrepene formes i ulike interaksjoner og kontekster. For noen er eksempelvis utvikling av nye forskningsmetoder et viktig aspekt ved den beste forskningen, for andre er det teoretiske rammeverk, og for noen er det samfunnsnytten.

Våre studier viser også kjønnsforskjeller knyttet til betingelser og ressurser for å utføre god forskning. Kvinner opplever oftere enn sine mannlige kollegaer at de mangler disse ressursene, også når vi kontrollerer for fag, stilling osv. 

Debatt ● Pernille Rieker

Ønsker ikke Forskningsrådet å fremme relevant forskning?

Kvinnelige og mannlige forskere ser ut til å ha ulike roller: Kvinner blir mer lest, men mindre sitert enn menn, fordi de oftere engasjerer seg i forskning rettet mot samfunnsnytte. Samtidig engasjerer menn seg oftere i samfunnsinteraksjoner som gir status og uttelling, f.eks. start-ups. Dette kan tolkes som at kvinner oftere gjør ting for samfunnet, mens menn oftere gjør ting som fremmer egen karriere.

Videre ser vi at karrierekrav former forskningen. Når vi ser på universitetenes betydning for utvikling og opprettholdelse av kvalitetsbegreper, er den særlig knyttet til rekruttering til vitenskapelige stillinger og akademiske karrierer. Karrierekrav kan forme bl.a. valg av forskningstema og publiseringspraksis. Når det er krav til hvor og hvordan det må publiseres for å nå opp i konkurransen og få mulighetene til en akademisk karriere kan det også forme hva det forskes på. 

Et eksempel her er at unge økonomer har en tendens til å unngå tverrfaglig forskning og emner som er vanskelige å få publisert i sentrale tidsskrifter. Med andre ord, kvalitetsbegrepene som ligger til grunn for rekrutteringspraksis og -kriterier påvirker forskningen og kvalitetsbegrepene til neste generasjon forskere.

Hvordan lage en politikk for forskningskvalitet? Forskningen i R-QUEST belyser hvorfor diskusjoner om kvalitet er så viktig og likevel så vanskelig. Det blir komplisert når vitenskap og politikk møtes. Hvilke og hvem sine kvalitetsbegreper skal brukes i utformingen av politikken? Hvem skal utvikle vurderingskriterier og tiltak på tvers av fag? Når kvalitet er mangfoldig er det ikke nøytralt: det er ikke gitt at det er mulig å ha en generell politikk som skal passe alle.

Hva betyr dette for forskningspolitikken? På det mer banale planet betyr det at det gir lite mening å si at man «satser på kvalitet» uten å presisere nærmere hvilke sider ved kvalitet som skal prioriteres og hvordan. På et mer operativt plan understreker det betydningen av faglig representasjon i ulike organ hvor forskningspolitikk utformes. På et mer fundamentalt plan viser det betydningen av oppmerksomhet rundt hvordan standarder og indikatorer for kvalitet dannes og hvordan de formidles til neste generasjon.

R-QUEST og OSIRIS har sluttkonferanse i Oslo 8, november. Arrangementet kan følges digitalt på nettsiden til Domus Bibliotheca.