Debatt ● Carina Hundhammer

Hvis ingen kjenner på eierskap til forskningen, hvem vil finansiere den da?

Selv om forskning har stor betydning for livene vi lever, er ikke dette en tematikk som får mye oppmerksomhet i de politiske debattene. I det pågående meldingsarbeidet vil det derfor være viktig å se på utviklingen av et helhetlig system.

Portrettbilde av Hundhammer med svart topp og grå bakgrunn
Hva er egentlig det beste for samfunnet når det gjelder finansiering av forskning, spør Carina Hundhammer. — Å beholde eierskapet i sektordepartementene, eller skal ett departement ha ansvaret for alt?
Carina Hundhammer
Direktør for samfunns- og næringslivskontakt, MNFAK Carina Hundhammer
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter en vår med veldig mye trykk på regjeringens arbeid med systemmeldingen for forskning og høyere utdanning, er det nå stille, veldig stille. Har sektorprinsippet og spørsmålet om hvordan forskningen bør finansieres i fremtiden, egentlig vært oppe til diskusjon? Og hva er egentlig det beste for samfunnet når det gjelder finansiering av forskning: Å beholde eierskapet i sektordepartementene, eller skal ett departement ha ansvaret for alt?

SBBs statistikk over forskningssamarbeid mellom forskningsmiljøene og næringslivet viser en nedadgående trend. Næringslivet har økt sin andel FoU-arbeid, men kjøper mindre forskning av de nasjonale forskningsmiljøene. Dette gjelder både innkjøp fra forskningsinstitutter og universitets- og høyskolesektoren. Statistikken viser også at næringslivets innkjøp av FoU-tjenester fra utlandet har økt.

Nå oppleves det som stadig mer uklart hvem som har, og skal ha, eierskap i regjeringen til denne kunnskapsutviklingen.

Carina Hundhammer

Det har vært viktig å ha nasjonale forskningsmiljøer med nærhet og kjennskap til bedriftene og samfunnet ellers. Vi ser et større press på budsjettene fra departementene og en forventning om omfordeling og nullvekst i tiden fremover. Samtidig kjøper næringslivet mindre FoU. Vil forskningsmiljøene klare å sikre den kunnskapsutviklingen Norge trenger for omstilling, og vil de klare å beholde de gode forskerne hvis forskningsfinansieringen ikke er like forutsigbar?

Mange vil nok si seg enige i at forskning har hatt betydning for samfunnet vi lever i. Det er ikke sikkert man alltid vet hvordan, men under pandemien fikk forskning en høy score på relevans. Det er nok av eksempler fra moderne tid på at forskningen har vært tatt i bruk og hatt en samfunnseffekt.

Forskningen har også vært en driver for den tradisjonelle næringsutviklingen Norge har vært gjennom i etterkrigstiden, der forskningsmiljøer og næringsliv har samarbeidet om ny kunnskapsutvikling for økt konkurransekraft.

Forskning påvirker derfor velferden vi har og samfunnet vi lever i, og står sentralt i møtet med de utfordringene som har vokst frem innen både klima og miljø.

Selv om forskning har stor betydning for livene vi lever, er ikke dette en tematikk som får mye oppmerksomhet i de politiske debattene. Er det noe som blir trukket frem, er det at forskningen tar lang tid og at forskningen må tas raskere i bruk.

I det pågående meldingsarbeidet vil det derfor være viktig å se på utviklingen av et helhetlig system, der forskning, utdanning og kunnskapsutvikling skal bidra til innovasjon til samfunnets beste.

Vi trenger virkemidler, investeringer og ordninger i hele verdikjeden, slik at ny kunnskap utvikles, samtidig som det er mulig å få forskningen ut i samfunnet. Fokuserer vi for mye på slutten av verdikjeden, vil vi ikke utvikle nok ny kunnskap å ta ut i fremtiden.

Nå oppleves det som stadig mer uklart hvem som har, og skal ha, eierskap i regjeringen til denne kunnskapsutviklingen. Hvem skal ha ansvaret for å investere i forskning, og hvem sitt ansvar er det egentlig å hindre at forskning er der kun for de spesielt interesserte?

Under Arendalsuka dro forskningsinstituttet NIFU og bladet Forskningspolitikk opp en god debatt om sektorprinsippets betydning og om hvordan forskningen har betydning utenfor «andedammen» mange mener at forskningspolitikken befinner seg i.

I dag ser det ikke ut til at dette [sektor]prinsippet fungerer helt slik intensjonen var.

Carina Hundhammer

I Norge har vi koblet forskning til samfunnet gjennom et sektorprinsipp, der fagdepartementene ivaretar de statlige forskningsinvesteringene innenfor sitt ansvarsområde. I dag ser det ikke ut til at dette prinsippet fungerer helt slik intensjonen var. Flere fagdepartementer prioriterer ned sine investeringer til forskning, og det er Kunnskapsdepartementet som i stadig større grad har finansiert forskning. Forskningens kobling til andre politikkområder begynner derfor å bli svekket.

Når forskningen ser ut til å få mindre betydning i fagdepartementene, og sektorprinsippet svekkes, hvem skal ta ansvar for å hevde forskningens betydning og sørge for gode investeringer? Forskningspolitikken kan fort minne om leken i barnebursdagene; flasketuten peker på! Det er alltid noen andre som har ansvaret, eller burde ha ansvaret. Det er uklart hvem det er som har ansvar for at forskningspolitikken blir koblet på andre politikkområder. Diskusjonene om forskning havner fort i en prat om virkemidler.

Det er få som evner å løfte blikket slik det ble gjort under Arendalsuka, nemlig å løfte diskusjonen om forskning opp på et strategisk systemnivå og se på forskningens betydning for samfunnsutviklingen. Det er jo dette systemmeldingen virkelig har behov for, ikke diskusjonene som raskt havner på et detaljnivå omkring virkemidler og hvem som skal ha hva av midler.

Det var i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning at behovet for en systemgjennomgang først ble lansert. Det henvises ofte til langtidsplanen når folk spør om visjoner og ambisjoner. Tematisk er langtidsplanen oppdatert, men målsettingene følges ikke av økonomiske opptrappingsplaner.

Nå har vi fått en langtidsplan med stor uforutsigbarhet omkring finansiering av forskning og utdanning, den samme uforutsigbarheten som ble et argument for å legge ned det daværende forskningsfondet i 2012, fordi fondet ikke gav tilstrekkelig langsiktige rammevilkår for forskningen. Nå skal forskningen håndteres med årlige budsjetter. Har vi kommet til et punkt der man bør revurdere måten forskning finansieres på?

Hvis ingen eier forskningen og budsjettprosessene ikke fungerer etter hensikten, må det tenkes nytt.

Carina Hundhammer

DFØs rapport fra april 2024 om statsbudsjettprosesser konkluderer med at de inneholder for lite langsiktig tenkning. DFØ konkluderer også med at denne svake evnen til å tenke langsiktig gjør at det kuttes i forskning og utvikling uten at det er konsekvensutredet.

Hvis ingen eier forskningen og budsjettprosessene ikke fungerer etter hensikten, må det tenkes nytt. Kanskje regjeringen skal finne frem forslaget fra Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fra 2012 om å opprette et forskningsfond ved å ta ut midler fra oljefondet? Forslaget i 2012 var på 100 millioner kroner, der fire prosent av avkastningen skulle gå til forskningsformål. Forslaget lignet på dagens handlingsregel for Statens pensjonsfond utland.

Derfor får vi håpe at regjeringen har godt nok kunnskapsgrunnlag til å skape et helhetlig forskningssystem. Kanskje det beste er å etablere Statens pensjonsfond forskning og innovasjon — innland, dette for å sikre stabile rammevilkår for opprettholdelse av de beste forskningsmiljøene i Norge, som kan samarbeide og bidra til et konkurransedyktig næringsliv og levere forskning til det beste for samfunnet. For hva er alternativet?

Inlegget ble først publisert av Forskningspolitikk.

debatt carina hundhammer universitetet i oslo langtidsplanen for forskning og høyere utdanning systemmeldingen meninger forskningspolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS