Debatt ● Espen Solberg

Kvalitetspolitikk på defensiven

Inntil nylig skulle forskningen være fremragende, verdensledende og internasjonalt orientert. Nå skal forskningen være tilgjengelig, tas raskt i bruk og sikre nasjonale hensyn. Har vi gitt opp ambisjonene, eller har de bare endret seg?

Jeg bare spør: De siste årene har vi sett en markant dreining, skriver Espen Solberg. — De to siste langtidsplanene har gradvis dempet målene om fremragende forskning, og lagt mer vekt på forskningens tilgjengelighet, bruk og samfunnsnytte. Har all framgangen gjort at vi ikke trenger å forbedre oss?
Espen Solberg
Forskningsleder Espen Solberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nyttårsaften 1986 rykket professor Gudmund Hernes ut med en kronikk i Dagbladet med tittelen «Er det lov å ha ambisjoner her i landet?». Her tok han et kraftig oppgjør med den norske middelmådigheten og mangelen på ambisjoner i kunnskapspolitikken. Spesielt rettet han skytset mot Universitetet i Oslo, som han mente manglet ambisjoner og nøyde seg med å «yte sakkyndig bistand» til det norske samfunn. 

Det er ikke bare Dagbladet som har endret seg siden den gang. Synet på kvalitet har også endret seg. Mange ganger, faktisk.

Interessant nok fikk Gudmund Hernes sin egen ball i fanget da han i 1990 ble statsråd med ansvar for forskning og utdanning. 90-tallet ble imidlertid preget av organisatoriske reformer, ikke minst sammenslåingen av forskningsrådene. Trange budsjetter gjorde også at det var lite rom for å innføre nye, kvalitetshevende tiltak. Ifølge NIFU-forsker Egil Kallerud var 1990-tallet et tiår med «forskningspolitisk stillstand».

Rundt årtusenskiftet fikk imidlertid kvalitetsdebatten nytt liv: En serie internasjonale evalueringer tegnet et dystert bilde av norsk forskning. Det var «mye godt, men for mye grått». Det manglet faglig ledelse, konsentrasjon, faglig fornyelse og internasjonal orientering. Parallelt med dette kom PISA-sjokket, som for alvor knuste livsløgnen om norsk skole som «verdens beste». Det bredte seg en kollektiv bevisst om at ambisjonene måtte heves.

Kvalitet har på mange måter vært en toneangivende drivkraft i forskningspolitikken utover på 2000-tallet.

Espen Solberg

I forskningspolitikken ble denne bevisstheten også omsatt i handling. Godt hjulpet av vekstambisjoner og romsligere budsjetter kom nye tiltak som Sentre for fremragende forskning, Yngre fremragende forskere, resultatbaserte finansieringssystemer og mer systematisk evaluering. I mangel av norske nobelpriser etablerte vi våre egne. Abelprisen ble første gang utdelt i 2003, og året etter kom Holbergprisen. 

Å «satse på de beste» var ikke lenger tabu, men en sentral politisk drivkraft.

Og kvalitet har på mange måter vært en toneangivende drivkraft i forskningspolitikken utover på 2000-tallet. Behovet for robuste og internasjonalt orienterte fagmiljøer var for eksempel et sentralt rasjonale bak strukturreformen i høyere utdanning. De første langtidsplanene la også sterk vekt på å utvikle «flere verdensledende fagmiljøer». 

NIFU-forsker Vera Schwach har i en artikkel i Historisk Tidsskrift omtalt perioden 2000—2020 som perioden da «vitenskapelig elitisme og markedstenkning konvergerte». Og denne konvergensen nådde sitt høydepunkt (eller bunnpunkt) da Produktivitetskommisjonen la fram ensidige vektlegging av vitenskapelig kvalitet som verktøy for produktivitet og økonomisk vekst.

Hvor står vi så i dag? Vi kan i hvert fall konstatere at norsk forskning hevder seg langt bedre enn det som var tilfellet ved årtusenskiftet. Få vestlige land har hatt en sterkere vekst i vitenskapelig publisering. Norske forskere blir stadig mer sitert, og vi hevder oss svært godt i konkurransen om EU-midler. Nobelprisen til Moser-ekteparet hører også med til historien. 

Alt skyldes selvsagt ikke politikk, men dreiningen mot økt vitenskapelig kvalitet har åpenbart gitt seg utslag i mer enn fromme ønsker.

Samtidig har vi de siste årene sett en markant omdreining i politikk og retorikk. De to siste langtidsplanene har gradvis dempet målene om fremragende forskning, og lagt mer vekt på forskningens tilgjengelighet, bruk og samfunnsnytte. Fra neste år blir forskningsresultater fjernet fra UH-sektorens finansieringssystem. Og det ser heller ikke ut til at forskningskvalitet er på bordet i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet.

Trenden er imidlertid ikke særnorsk. I forrige nummer av bladet Forskningspolitikk spør Mats Benner om kvalitet har forsvunnet fra dagsordenen i dansk og svensk universitetspolitikk. På internasjonale konferanser snakkes det nå mye mer om ansvarlig og åpen forskning enn om fremragende forskning. 

Og sist, men ikke minst, er det ingen tvil om at behovet for å løse kriser og prekære samfunnsutfordringer seiler opp som et viktigere rasjonale for forskning og innovasjon enn økonomisk vekst og vitenskapelig kvalitet. Deklarasjonen fra OECDs nylige ministermøte er et klart uttrykk for det. Hva er forklaringen på denne omdreiningen?

Internasjonalt ser vi nå konturene av en kvalitetspolitikk som baserer seg på en bredere forståelse av kvalitet og en økt interesse for å evaluere hele forskeren og forskningens innhold.

Espen Solberg

Har all framgangen gjort at vi ikke trenger å forbedre oss? Ser vi en naturlig motreaksjon etter to tiår med jag etter excellence og konkurransedyktighet? Eller er dreiningen uttrykk for en generell tidsånd, hvor høykvalitet rett og slett ikke er i vinden? 

Forfatterforeningen fikk jo sitt elitistiske pass påskrevet da de nylig forsøkte å holde det bredere Forfatterforbundet ute av det gode selskap. Og i film- og TV-bransjen snakkes det nå om at strømmetjenestene har drept kvalitetsseriene og isteden gitt oss en overflod av middelmådig innhold. 

Utviklingen kan også være et uttrykk for politiske og ideologiske skiller. Det er jo en kjent sak at konkurranse og spissing er mer sturent i noen partier enn andre. Til slutt kan vi ikke utelukke at hele problemstillingen er oppkonstruert, og at forskning og innovasjon i praksis foregår på samme vis, uavhengig av politiske signaler.

Uansett om dreiningen er retorikk eller realitet, er det viktig at den løftes fram og diskuteres åpent. Dessuten trenger vi en diskusjon om utviklingen framover. 

Internasjonalt ser vi nå konturene av en kvalitetspolitikk som baserer seg på en bredere forståelse av kvalitet og en økt interesse for å evaluere hele forskeren og forskningens innhold. Det innebærer et kritisk blikk på etablerte indikatorer og standarder for kvalitet, og mer vekt på hva slags kulturer og vilkår som kan bygge opp under god forskning. 

Det kan gi håp om at vi ikke bare står overfor en pendel som svinger, men en utvikling hvor vi lærer av erfaring og gjør forskningspolitikken bedre.

Innlegget har også stått på trykk i Forskningspolitikk. Dette temaet vil bli diskutert videre under NIFUs årskonferanse, fredag 7. juni. 

kvalitet forskningspolitikk meninger forskningskvalitet espen solberg debatt nifu forskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS