Debatt ● Magnus Gulbrandsen og Silje Tellmann

De tre F’ene i forskningens samfunnseffekter

I snart 8 år har OSIRIS-senteret ved Universitetet i Oslo studert hvordan samfunnet påvirkes av forskning. Hva har vi lært? Tre temaer skiller seg ut: forutsetninger, forløp og forskningspolitikk.

Ta brukersiden på alvor, og legg mindre vekt på forskningspolitikken. Det er blant de generelle funnene i denne undersøkelsen.
Magnus Gulbrandsen
Professor, TIK Centre for Technology, Innovation and Culture Magnus Gulbrandsen
Silje Tellmann
Førsteam. TIK Centre for Technology, Innovation and Culture Silje Tellmann
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningens samfunnseffekter har vært undersøkt i over 50 år, men temaet har fortsatt stor oppmerksomhet. Alle søknader til Norges forskningsråd møter samfunnseffekter — kalt impact — som ett av tre evalueringskriterier, og det er mange diskusjoner om forskningen kan tas raskere i bruk. Da OSIRIS ble planlagt for mer enn 8 år siden, ønsket vi å utforske det vi så som blindflekker i fagfeltet.

For det første ønsket vi å fremheve brukersiden. Forskningspolitikk og evalueringer er først og fremst opptatt av hva forskere gjør — eller kanskje burde gjøre — for å skape samfunnseffekter. Vi antok at effektene ofte avgjøres av aktiviteter blant brukerne.

For det andre ønsket vi å undersøke hva som skjer før effektene er synlige. Mye av litteraturen om effekter er knyttet til evalueringer som krever identifiserbare utfall, gjerne også med tall, slik at sentrale aktører kan vurdere om forskningen «lønner seg». Vi ønsket i stedet å se på dette som en prosess, og å identifisere viktige aktiviteter som skjer før effektene vises.

For det tredje har vi forsøkt å inkludere forskning som ellers er lite adressert, slik som oppdragsforskning og forskning i næringslivet, samt nye datakilder og metoder, blant annet digitale metoder.

Med dette bakteppet har OSIRIS fungert som et kollektiv som har utforsket nye perspektiver, og mange av diskusjonene og publikasjonene har konsentrert seg om tre temaer: forutsetninger, forløp og forskningspolitikk.

Forskning havner lettere og raskere i bruk når det er et klart behov eller en konkret beslutning som skal tas. Uten dette kan selv relevant forskning lettere ignoreres eller utsettes.

Gulbrandsen og Tellmann

Med forutsetninger mener vi de egenskapene som ofte må på plass for at effekter knyttet til forskning skal skje. Disse egenskapene virker spesielt viktige:

  • Absorpsjonskapasitet: Organisasjoner som jevnlig bruker forskning, deler ofte visse trekk: mange ansatte med doktorgrad og nettverk til forskningsmiljøer, samt høye forventninger og dedikerte ressurser til forskning.
  • Å verdsette forskning: Selv om det ikke er en tilstrekkelig forutsetning, har hyppige forskningsbrukere ofte positive forventninger til forskningens iboende og instrumentelle verdi. For eksempel uttrykte en rekke respondenter i en stor undersøkelse blant departementene idealer som ligner forskernes, slik som publisering i anerkjente tidsskrifter. Dette er en viktig kilde til legitimitet og enklere bruk.
  • Modenhet og forskningsmiks: Intervjuer og andre data bekrefter tidligere funn: forskning er vanskelig å bruke hvis pålitelighet, relevans eller rekkevidde er tvilsom. Aktive brukere er dessuten oftest i kontakt med mange ulike typer forskning, fra mer grunnleggende arbeid til konsulenttjenester.

Et annet viktig tema er forløpene, eller prosessene, som leder til effekter. Våre analyser har rettet søkelyset mot tre aspekter:

  • Akkumulering: Effekter bygger ofte på en rekke forskningsaktiviteter over tid, ikke enkeltprosjekter. Nettverk mellom forskere og beslutningstakere kan strekke seg over tiår, og å være utelukkende opptatt av effekter av ett prosjekt eller én publikasjon kan skjule viktige samfunnsvirkninger.
  • Inkrementalitet: Mange prosesser innebærer små justeringer, ikke store gjennombrudd. Forskning støtter brukerne i å forstå og forbedre eksisterende praksis, snarere enn å frembringe helt nye ideer. Dette kan gi viktige, men ofte usynlige, virkninger ved først og fremst å validere og forbedre løsninger og beslutninger.
  • Eksterne hendelser: Mange eksempler på effekter er knyttet til store eksterne hendelser som COVID-19-pandemien. Slike kriser stimulerer jakt på og bruk av forskning. Da hentes relevant forskning for å støtte eller avvise løsninger, og grunnforskning får økt betydning ut over den mer indirekte posisjonen den har for utdanning og et bredere kunnskapsgrunnlag.

Hvilken rolle spiller forskningspolitikken? Dette spørsmålet har to sider: hvordan stimulerer forskningspolitikken til mer og raskere bruk, for eksempel gjennom evalueringskriterier i søknader, og hvordan støttes dette i mer generell politikkutforming? 

Et generelt budskap fra undersøkelsene til OSIRIS er at forskningspolitikken — som vektlegger hva forskerne kan og bør gjøre — har fått for mye oppmerksomhet. Hvis en ønsker å ta forskning mer i bruk på alle samfunnets områder, er andre politikkområder minst like viktige.

Vår undersøkelse i norske departementer viser store forskjeller i forskningsbruk mellom politikkområder. Dette kan skyldes ulike kulturer, praksiser, kunnskapsbehov og kjennetegn ved politikkområdene i seg selv. Vi mener at det er betydelig potensial for mer systematisk læring på tvers.

En mer generell anbefaling er at tiltak for å skape samfunnseffekter ved hjelp av forskning tar brukersiden mer på alvor. Hvordan kan forskning bedre bidra til brukernes absorpsjonsevne? Kan politiske virkemidler tydeliggjøre og formulere brukernes behov, og gjøre også dem kunnskapsbaserte? Dette er spørsmål vi håper vil få en større plass i den viktige debatten om forskningens samfunnsrolle.

samfunnseffekter debatt forskningspolitikk impact universitetet i oslo magnus gulbrandsen meninger osiris silje tellmann
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS