Debatt ● Magnus Gulbrandsen og Silje Tellmann

De tre F’ene i forskningens samfunnseffekter

I snart 8 år har OSIRIS-senteret ved Universitetet i Oslo studert hvordan samfunnet påvirkes av forskning. Hva har vi lært? Tre temaer skiller seg ut: forutsetninger, forløp og forskningspolitikk.

Ta brukersiden på alvor, og legg mindre vekt på forskningspolitikken. Det er blant de generelle funnene i denne undersøkelsen.
Magnus Gulbrandsen
Professor, TIK Centre for Technology, Innovation and Culture Magnus Gulbrandsen
Silje Tellmann
Førsteam. TIK Centre for Technology, Innovation and Culture Silje Tellmann
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningens samfunnseffekter har vært undersøkt i over 50 år, men temaet har fortsatt stor oppmerksomhet. Alle søknader til Norges forskningsråd møter samfunnseffekter — kalt impact — som ett av tre evalueringskriterier, og det er mange diskusjoner om forskningen kan tas raskere i bruk. Da OSIRIS ble planlagt for mer enn 8 år siden, ønsket vi å utforske det vi så som blindflekker i fagfeltet.

For det første ønsket vi å fremheve brukersiden. Forskningspolitikk og evalueringer er først og fremst opptatt av hva forskere gjør — eller kanskje burde gjøre — for å skape samfunnseffekter. Vi antok at effektene ofte avgjøres av aktiviteter blant brukerne.

For det andre ønsket vi å undersøke hva som skjer før effektene er synlige. Mye av litteraturen om effekter er knyttet til evalueringer som krever identifiserbare utfall, gjerne også med tall, slik at sentrale aktører kan vurdere om forskningen «lønner seg». Vi ønsket i stedet å se på dette som en prosess, og å identifisere viktige aktiviteter som skjer før effektene vises.

For det tredje har vi forsøkt å inkludere forskning som ellers er lite adressert, slik som oppdragsforskning og forskning i næringslivet, samt nye datakilder og metoder, blant annet digitale metoder.

Med dette bakteppet har OSIRIS fungert som et kollektiv som har utforsket nye perspektiver, og mange av diskusjonene og publikasjonene har konsentrert seg om tre temaer: forutsetninger, forløp og forskningspolitikk.

Forskning havner lettere og raskere i bruk når det er et klart behov eller en konkret beslutning som skal tas. Uten dette kan selv relevant forskning lettere ignoreres eller utsettes.

Gulbrandsen og Tellmann

Med forutsetninger mener vi de egenskapene som ofte må på plass for at effekter knyttet til forskning skal skje. Disse egenskapene virker spesielt viktige:

  • Absorpsjonskapasitet: Organisasjoner som jevnlig bruker forskning, deler ofte visse trekk: mange ansatte med doktorgrad og nettverk til forskningsmiljøer, samt høye forventninger og dedikerte ressurser til forskning.
  • Å verdsette forskning: Selv om det ikke er en tilstrekkelig forutsetning, har hyppige forskningsbrukere ofte positive forventninger til forskningens iboende og instrumentelle verdi. For eksempel uttrykte en rekke respondenter i en stor undersøkelse blant departementene idealer som ligner forskernes, slik som publisering i anerkjente tidsskrifter. Dette er en viktig kilde til legitimitet og enklere bruk.
  • Modenhet og forskningsmiks: Intervjuer og andre data bekrefter tidligere funn: forskning er vanskelig å bruke hvis pålitelighet, relevans eller rekkevidde er tvilsom. Aktive brukere er dessuten oftest i kontakt med mange ulike typer forskning, fra mer grunnleggende arbeid til konsulenttjenester.

Et annet viktig tema er forløpene, eller prosessene, som leder til effekter. Våre analyser har rettet søkelyset mot tre aspekter:

  • Akkumulering: Effekter bygger ofte på en rekke forskningsaktiviteter over tid, ikke enkeltprosjekter. Nettverk mellom forskere og beslutningstakere kan strekke seg over tiår, og å være utelukkende opptatt av effekter av ett prosjekt eller én publikasjon kan skjule viktige samfunnsvirkninger.
  • Inkrementalitet: Mange prosesser innebærer små justeringer, ikke store gjennombrudd. Forskning støtter brukerne i å forstå og forbedre eksisterende praksis, snarere enn å frembringe helt nye ideer. Dette kan gi viktige, men ofte usynlige, virkninger ved først og fremst å validere og forbedre løsninger og beslutninger.
  • Eksterne hendelser: Mange eksempler på effekter er knyttet til store eksterne hendelser som COVID-19-pandemien. Slike kriser stimulerer jakt på og bruk av forskning. Da hentes relevant forskning for å støtte eller avvise løsninger, og grunnforskning får økt betydning ut over den mer indirekte posisjonen den har for utdanning og et bredere kunnskapsgrunnlag.

Hvilken rolle spiller forskningspolitikken? Dette spørsmålet har to sider: hvordan stimulerer forskningspolitikken til mer og raskere bruk, for eksempel gjennom evalueringskriterier i søknader, og hvordan støttes dette i mer generell politikkutforming? 

Et generelt budskap fra undersøkelsene til OSIRIS er at forskningspolitikken — som vektlegger hva forskerne kan og bør gjøre — har fått for mye oppmerksomhet. Hvis en ønsker å ta forskning mer i bruk på alle samfunnets områder, er andre politikkområder minst like viktige.

Vår undersøkelse i norske departementer viser store forskjeller i forskningsbruk mellom politikkområder. Dette kan skyldes ulike kulturer, praksiser, kunnskapsbehov og kjennetegn ved politikkområdene i seg selv. Vi mener at det er betydelig potensial for mer systematisk læring på tvers.

En mer generell anbefaling er at tiltak for å skape samfunnseffekter ved hjelp av forskning tar brukersiden mer på alvor. Hvordan kan forskning bedre bidra til brukernes absorpsjonsevne? Kan politiske virkemidler tydeliggjøre og formulere brukernes behov, og gjøre også dem kunnskapsbaserte? Dette er spørsmål vi håper vil få en større plass i den viktige debatten om forskningens samfunnsrolle.

samfunnseffekter debatt forskningspolitikk impact universitetet i oslo magnus gulbrandsen meninger osiris silje tellmann
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Byggestart for 462 student­boliger

    Sveinung Engeland

    Statsråd Oddmund Hoel fikk en leke-gravemaskin i gave fra student og styreleder i SiO, Eilif Tanberg, da byggestart for 462 nye studentboliger på Nordberg i Oslo ble markert mandag.

    Gaven var en påminnelse om at SiO, som er studentsamskipnaden i Oslo, er klar til å sette spaden i jorda på enda flere studentboligprosjekter. Nordberg Studentby er det siste store byggeprosjektet SiO har.

    – Når disse byggene står ferdig om to år, får oslostudentene et skikkelig løft i boligtilbudet. Samtidig er SiO utålmodige etter å bygge mer. Det skal vi få til i samarbeid med stat og kommune, sier Tanberg.

    Han trekker fram tilgang på egnede tomter og økt byggetilskudd som viktige faktorer for å kunne bygge mer.

    Oddmund Hoel og Eilif Tanberg med leke-gravemaskin
    Statsråd Oddmund Hoel mottar en gravemaskin fra styreleder Eilif Tanberg i SiO..

  • Atle Grønn gir seg som kommentator

    Elise Lystad

    Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.

    Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (Ui). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.

    – Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.

    Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.

    Atle Grønn pensjonerer seg som kommentator i NRKs sjakksendinger, men skal fremdeles lage sjakknøtter for seerne.

  • Mange vil bli vitenskapsombud

    Elise Lystad

    Det har kommet 18 søkere til stillingen som vitenskapsombud på Universitetet i Oslo, skriver Uniforum.

    Det er elleve kvinner og sju menn som har søkt om å bli UiO sitt neste vitenskapsombud. Stillingen ble opprettet allerede i 2015, men det første ombudet kom på plass i 2019. Fungerende vitenskapsombud Grethe Netland søker også jobben.

    — Det er gledelig at det er mange søkere, sier jussprofessor og nestleder i Forskningsetisk utvalg Marit Halvorsen til Uniforum. Hun leder ansettelsesprosessen på vegne av utvalget.

    Disse søker jobben: Petra Hedberg, Shohreh Monshizadeh, Charlotte Bergli, Charitra Kumar Midhrs, Matthieu Vandenberghe, Bente Foereid, Kalian Ksenia, Joar Skrede, Stephen Cory Robinson, Philippe Stamenkovic, Lise-Mari Lauritzen, Anne Cecilie Bråthen, Joyce Machado Nunes Romeiro, Pooja Aryal, Grethe Netland, Rofoldo da Silva Mazzarini Baldinbotti, Dinu Stefan Teodorescu og Ingvild Bergom Lunde.

    Tidligere var det krav om at søkeren måtte være professor, noe som er droppet nå. Ingen av de 18 som søker stillingen nå er professorer. Men tidligere har det høyeste antall søkere under professor-kravet vært tre stykker.

    Det er rekordmange som søker jobben som vitenskapsombud ved UiO. Bilde er fra Blindern campus.

  • St.Olav til professor emeritus i juss

    Hege Larsen

    Jussprofessor Inge Lorange Backer er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats, skriver Uniforum.

    Backer ble utnevnt til professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo i 1987.

    Der var hans hovedarbeidsfelt forberedelse og utforming av lovgivning, med vekt på å se rettsregler og juridiske spørsmål i regelgiverens snarere enn rettsanvenderens perspektiv, ifølge hans egen omtale på UiOs nettsider. Tidligere har han blant annet arbeidet med rettsområder som sivilprosess, miljørett og forvaltningsrett.

    Han har også vært avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet og ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling.

    Inge Lorange Backer fikk tildelt utmerkelsen av kansellisjef Mette Tverli under et arrangement i Domus Bibliotheca 9. oktober.

    Kansellisjef Mette Tverli overrekker utmerkelsen til Inge Lorange Backer.

  • Ni søkere vil bli dekan i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

    Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.

    Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.

    Dette er søkerlisten:

    Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand

    Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand

    Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad

    Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad

    Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad

    Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg

    Grunde Jomaas (48), mann – professor, Italia

    Søker trukket, mann

    Søker unntatt offentlighet, kvinne

    Vikas Thakur tiltrådte som dekan i januar i år, men ønsker å returnere til NTNU og har sagt opp stillingen.

  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS