Debatt ● oddmund hoel

Mange misforståingar om norskopplæring i akademia

Det nye språkkravet er avgjerande for å gjenreise det norske fagspråket i akademia. Dessverre byggjer debatten på fleire misforståingar.

Det nye språkkravet har ikkje uventa utløyst debatt, skriv forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.
Oddmund Hoel
Forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sommaren 2023 lanserte regjeringa ein handlingsplan for å gjenreise norsk fagspråk i akademia. I tråd med dette har vi no innført eit språkkrav som sikrar at stipendiatar og postdoktorar rekrutterte frå utlandet, får norskopplæring.

Bakgrunnen for det nye kravet er utviklinga dei siste tiåra, der delen av utanlandske stipendiatar og postdoktorarar har auka sterkt. I dag er halvdelen av stipendiatane og tre firedeler av postdoktorane frå utlandet. Erfaringa viser at når desse ikkje får tilstrekkeleg opplæring i norsk, bidreg det til at engelsk tek meir og meir over for norsk som fagspråk ved universiteta og høgskulane.

Det svekkjer utdanningskvaliteten og forhindrar god integrering. På sikt kan det bidra til at norsk akademia mistar koplinga til det norske samfunnet. Sånn kan det ikkje halde fram. Internasjonalt samarbeid er viktig, men det må gjerast på berekraftig vis.

Det nye språkkravet har ikkje uventa utløyst debatt.

Det nye norskkravet er eit nødvendig grep for å bevare norsk som fagspråk, og fagspråk treng vi for å ta kunnskapen i bruk i samfunnet.

Oddmund Hoel

I eit innlegg i Aftenposten blir det hevda at norskopplæring er «sløsing med skattebetalernes penger». Artikkelforfattarane viser til at omlag halvparten av dei utanlandske stipendiatane i dag forlèt Noreg kort tid etter oppnådd doktorgrad, og meiner at desse heller burde få bruka tida til eiga forsking. Då er det verdt å minne om formålet med desse rekrutteringsstillingane. Vi som samfunn brukar om lag 5 millionar på ei stipendiatstilling. Samla brukar vi meir enn 10 milliardar årleg på desse stillingane. Dette gjer vi primært for å sikre høgt kvalifisert arbeidskraft til akademia og anna arbeidsliv i Noreg.

Når halvparten av stipendiatane i dag kjem frå utlandet, og halvparten av desse dreg igjen, er det openbert samfunnsøkonomisk lønsamt å bruke nokre få prosent av midlane på norskopplæring som kan bidra til at fleire faktisk blir verande i Noreg og bidreg i norsk arbeids- og samfunnsliv. Særleg når prisen for å la vere, er at norsk fagspråk forvitrar, med store skadeverknader for det norske samfunnet.

I Khrono er førsteamanuensis Olga V. Lehman også urolege for at norskopplæring vil innebere at utanlandske tilsette får mindre tid til doktorgradsarbeidet enn nordmenn, eller at norskopplæringa må gjerast på fritida. Her er det ingen grunn til bekymring. Forskrifta er klar: Tida avsett til sjølve doktorgraden skal vere minimum tre år, noko som er likt for alle. Og norskopplæringa skal sjølvsagt gjennomførast i stipendiatperioden, som skal vere lønna.

Til slutt er det enkelte som trur at det blir vanskeleg å rekruttere kvalifiserte kandidatar frå utlandet når dei må ta eit byrjarkurs i norsk.

Eg meiner dette er usannsynleg, då dei økonomiske vilkåra for å ta doktorgrad i Noreg er særs gunstige i forhold til andre land. Likevel kan vi ikkje heilt sjå bort frå at det kan bli noko lågare søking på enkelte fagområde.

Derfor har vi varsla at vi vil vurdere å innføre ei søknadsbasert unntaksordning når vi etter kvart hentar inn erfaring med dei nye reglane. Ei slik unntaksordning vil bli avgrensa til fagmiljø som kan vise at krav om norskopplæring fører til at samfunnet ikkje får dekka viktige kompetansebehov.

For det viktigaste står: Det nye norskkravet er eit nødvendig grep for å bevare norsk som fagspråk, og fagspråk treng vi for å ta kunnskapen i bruk i samfunnet.

norskopplæring språkkrav akademia stipendiater norsk fagspråk meninger debatt oddmund hoel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny president i ANSA

    Hilde Kristin Strand
    Øyvind Bryhn Pettersen seier han gler seg til å gå i gang med presidentoppgåva. Han vart vald på generalsamling 6. og 7. juli.

    Øyvind Bryhn Pettersen er ny president i ANSA, samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studentar i utlandet.

    — Eg takkar for tilliten og gler meg til å gå i gang med den viktige jobben med å representera norske studentar i utlandet, seier Pettersen i ei pressemelding.

    I dag gjer reglar i folketrygda at det er vanskeleg for norske stuentar i utlandet å kunne jobba ved sidan av studia sine. Dette er ei av sakene Pettersen ønskjer å ta tak i.

    Pettersen har studert romfartsteknikk i Delft i Nederland. Han har vore tillitsvald i ANSA sitt lokallag der, og har det siste året site i ANSA sitt hovudstyre.

  • Negativt resultat for studenthus i Bergen

    Elise Lystad

    Studentkulturhuset i Bergen går med underskudd, skriver Bergens Tidende. Bedriften står bak Det akademiske kvarter, et studenthus der studenter har pub, kafe, teater og konserter, med mer.

    Studenthuset hadde cirka 12 millioner kroner i driftsinntekter i 2023, som er en forbedring på 8,1 prosent fra 2022. Driftsresultatet viser derimot at studentene er 650.000 kroner i minus.

    Resultatet før skatt i 2023 er på rundt 300.000 kroner i minus. I 2022 var det tilsvarende tallet omtrent 2,3 millioner kroner i minus. Driftsmarginen er dermed minus 5,3 prosent i 2023, og 18,5 prosent minus i 2022.

    Studentkulturhuset i Bergen eies av Det akademiske kvarter, Studentsamskipnaden på Vestlandet og Universitetet i Bergen.

  • Gir 1,2 millioner til KI-tiltak

    Elise Lystad

    Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) får 1,2 millioner til pilotprosjekt med kunstig intelligens, skriver universitetet på nettsiden sin.

    Målet med pilotprosjektet er å gjøre jusstudentene klare for et arbeidsmarked der kompetanse på kunstig intelligens blir forventet av dem.

    — Arbeidslivsrelevant KI-kompetanse vil være helt essensielt for morgendagens jurister, sier førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka.

    Sammen med kollegaene Jan-Ove Færstad og Synne Sæther Mæhle, begge professorer i juss, skal hun gi masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB et løft med kunstig intelligens.

    — For det første må studentene læres opp i hvordan man praktisk kan ta i bruk KI-verktøy på en hensiktsmessig måte til å effektivisere arbeidshverdagen sin. Det andre aspektet dreier seg om balansen mellom økt effektivitet og rettssikkerhet. Vi må samtidig lære studentene å være kritiske og bevisste på hvordan de bruker KI-verktøyene for å løse juridiske oppgaver, forklarer Cyndecka.

    Arbeidet bygger videre på en rapport om kunstig intelligens som Det juridiske fakultetet publiserte tidligere i år. Rapporten konkluderte blant annet med at studenter skal få lov til å bruke kunstig intelligens på eksamen.

  • Professor oppnevnt til finanstilsyn i EU

    Elise Lystad

    Professor ved Handelshøyskolen, BI Morten Kinander, er oppnevnt som medlem av en undergruppe i finanstilsynet i EU, The European Securities and Market Authorities (ESMA), skriver BI i en pressemelding.

    Kinander er oppnevnt til interessentgruppen for verdipapirer og markeder i ESMA. Funksjonen til gruppen er å gi teknisk rådgivning om standarder for finansregulering, samt veiledning og anbefaling.

    – Dette er først og fremt en fantastisk anledning til å følge tilsyn og reguleringssutviklingen av kapitalmarkedene i detalj mens det skjer. Norge har et forholdsvist sterkt kapitalmarked med egne særtrekk, sier Kinander, som er professor ved institutt for rettsvitenskap og styring

    Gruppen består av 30 medlemmer, hvor det er representanter fra kundegruppen, brukere av finansielle tjenester, næringsliv og finansmarkeder.

    – Norge har et forholdsvist sterkt kapitalmarked med egne særtrekk. Samtidig er det også noen egne utfordringer som EØS-land. Som første ikke-EU medlem inn i denne gruppen, kan det kanskje hende at jeg har noen perspektiver som er noe annerledes fra de kontinentale medlemmene, sier Kinander.

    Medlemmer av ESMA blir oppnevnt for fire år.

  • OsloMet etablerer satellitter ved sykehus

    Elise Lystad

    OsloMet vil etablere faglig virksomhet ved to nye sykehus, skriver de på nettsiden sin.

    Ledelsen på universitetet har besluttet at OsloMet fremover vil jobbe med å etablere to nye satelitter ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), og Sunnaas sykehus på Nesodden.

    – Med disse satellittene vil OsloMet få unike muligheter for å drive utdanning, veiledning og forskning tett på praksisfeltet og pasientenes behov, og de vil bli en arena for tverrfaglig samhandling, sier rektor Christen Krogh.

    På Ahus er det snakk om virksomhet i deler av et nytt kreft- og somatikkbygg. På Sunnaas har OsloMet et tett samarbeid i prosjektet Intelligent helse, og skal sammen med flere partnere være med i en satsning på spesialisert rehabilitering.

  • Reduserer rektorlønnen ved NTNU

    Joar Hystad

    Rektor Tor Grande får en årslønn på 1.850.000 kroner. Det er 120.000 kroner mindre enn Anne Borg hadde da hun sluttet, skriver Universitetsavisa (UA).

    Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har satt foten ned for rektorlønnen ved NTNU. HR-direktør Arne Kr. Hestnes ved NTNU forteller til UA at de foreslo at Grande skulle få den samme lønnen som Anne Borg hadde, altså 1.970.000 kroner.

    KD forklarer reduksjonen blant annet med at de avventer avklaringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet angående lederlønnsordningen i staten.

    Tor Grande har ikke ønsket å kommentere saken overfor Universitetsavisa.

    Tirsdag skrev Khrono om de rektorlønningene i Danmark. Den åttende best betalte rektoren i landet like sør for oss tjente 400.000 norske kroner mer enn Anne Borg i 2023. Borg var Norges best betalte rektor i 2023.

    NTNU-rektor Tor Grande.

  • Ny professor ved Høgskulen i Volda

    ELISE LYSTAD

    Gerd Sylvi Steinnes fikk nylig opprykk til professor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda (HVO), skriver Høgskulen på sin nettside. Steinnes har undervist på barnehagelærerutdanning i en årrekke.

    – Jeg har hatt et langt arbeidsliv ved Høgskulen i Volda og syns opprykket er stas, sier Steinnes.

    Steinnes har undervist ved HVO helt siden 1995 i ulike roller. Hun har hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo og doktorgrad i profesjonsteori fra OsloMet. Hun kjenner feltet sitt godt, og har tidligere vært førskolelærer.

    – Det er viktig for barnehagene at tidligere barnehagelærere som meg faktisk blir professorer og på den måten kan påvirke. Min opplevelse er at barnehagesektoren er veldig interessert i ny forskning, sier Steinnes.

  • Store lønns­for­skjeller mellom rektorer i Danmark og Norge

    Joar Hystad

    Danske Forskerforum publiserte nylig en oversikt over rektorlønningene i Danmark, som viser at rektorene i landet like sør for oss tjente mye mer enn rektorene i Norge i 2023.

    Rektor ved Københavns Universitet, Henrik Caspar Wegener, topper listen med sine nesten to millioner danske kroner i årslønn, noe som etter dagens kurs tilsvarer over tre millioner norske kroner.

    Til sammenligning tjente Norges best betalte rektor, tidligere NTNU-rektor Anne Borg, 1,9 millioner norske kroner i 2023, viser oversikten som Khrono laget tidligere i år.

    På 2. plass i Danmark finner vi rektor ved Aarhus universitet, Brian Bech Nielsen, som hadde en årslønn på ganske nøyaktig 3 millioner norske kroner.

    Danske Forskerforum har bare tatt med de åtte rektorene som tjener mest i landet, og det er verdt å merke seg at også mannen på 8. plass, rektor Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet, tjente 2,3 millioner norske kroner i 2023, altså rundt 400.000 kroner mer enn Norges best betalte rektor.

    Se hele den danske listen her.

    Se hva norske rektorer og direktører ved høyere utdanningsinstitusjoner tjente i 2023 her.

    Anne Borg er rektor ved NTNU
    Tidligere NTNU-rektor Anne Borg var Norges best betalte rektor i 2023, men hun tjente likevel langt mindre enn Danmarks åttende best betalte rektor, Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet.

  • Tidligere vitenskaps­minister er død

    Joar Hystad

    Hallvard Bakke døde søndag kveld etter kortere tids sykdom, opplyser hans sønn, Erlend Hals Bakke, til NTB.

    Arbeiderparti-politikeren, som blant annet var kultur- og vitenskapsminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering fra 1986 til 1989, var også styreleder i NRK mellom 2006 og 2010.

    Han var gift med NRK-programleder og tidligere kanalvert Gunvor Hals.

    Bakke representerte Hordaland på Stortinget fra 1977 til 1997, og var også handels- og skipsfartsminister i Odvar Nordlis regjering fra 1976 til 1979.

Powered by Labrador CMS