Kommentar: Tove Lie
Men arendalsfesten er ikke over
Arendalsuka skal være «demokratiets dansegulv», men mange ender som veggpryd og minimalt med oppmerksomhet. Men her er ikke festen over.
(Dette er en kommentar og innholdet i teksten står for forfatterens mening).
Arendal/Oslo (Khrono): En uke på «demokratiets dansegulv», «elitens sommerleir» eller «landets største runkering» — er over for denne gang.
Arendalsuka 2024 i Khrono
-
Provosert over at ministeren ikke slåss for mer penger til sektoren
-
Har trua på ny nobelpris til Norge — hvis norskkravet fjernes
-
Flest KrF-velgere mener det ikke er meningsmangfold ved universitetene
-
Forleggerforeningen roper varsko: — Salget av norske lærebøker i fritt fall
-
Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten
-
Etterlyst: Politikere med sans for kvalitet
-
Nyutdannede lærere minst fornøyde med utdanningen
-
Norge dårligst i Norden på teknologiutdanning
-
Fire av ti har fått mindre tillit til universitetene
-
Akademia strømmer til Arendal. Ny rekord i år igjen
Sistnevnte betegnelse på Arendalsuka kom Senterungdommens nestleder Nils Forren med rett før anslagsvis 150.000 mennesker strømmet til den lille sørlandsbyen sist uke. Og slik kom han i Dagsnytt 18 i NRK, direktesendt fra utescenen i Pollen i Arendal.
Forren undret seg blant annet over hvorfor Høgskolen i Innlandet dro til Arendal for å snakke med NHO-Innlandet når de kunne møtes når som helst hjemme heller. Og han minnet om at «folk flest» er på jobben når Arendalsuka arrangeres så det er eliten og «demokratiets parasitter» som deltar, mente han.
Kritikken mot Arendalsuka er årviss, men likevel vokser uka år for år, «alle» skal med. Og årets uke var ikke noe unntak.
De mange tilreisende fra hele landet var klare for å kare til seg en bit av oppmerksomheten blant det som i år var 2164 arrangementer i løpet av fem dager. Atter en gang «all time high».
Rekorddeltakelse var det også fra universitets- og forskningssektoren i år. Arendalsukas egne tall viser at 238 arrangementer var meldt inn under merkelappene utdanning og forskning.
Kunstig intelligens var også en av de hotte temaene på det som blant flere litt skjelmsk ble kalt for «AIdalsuka». 137 arrangementer omhandlet kunstig intelligens (KI/AI) — andre mente at tallet var nærmere 500.
Undertegnede hadde 10-årsjubileum på Arendalsuka i år.
Første besøk var i 2014. Den gang var det knapt et arrangement som UH-sektoren brydde seg med. Men daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) løp fra debatt til debatt, rapporterte vi, og han var i fem debatter den dagen Khrono var der. Forskerforbundet var der, og det samme var daværende rektor ved UiB, Dag Rune Olsen. Og selvfølgelig Norsk studentorganisasjon som allerede da arrangerte «studentnach».
På den samme uka i 2014 traff vi også kommunikasjonsdirektøren ved en av landets universiteter. Han var på rekognosering, utsendt alene for å finne ut om Arendalsuka kunne være et passende sted for universitetene å delta. Vedkommende var sterkt i tvil, den gangen. Hvorfor skal universitets- og høgskolesektoren være her, spurte han midt mellom rollups og plakater fra landets kommunikasjons- og PR-byråer, samt bedriftslogoer fra næringsliv og deres organisasjoner. Ispedd kommuner og fylkeskommuner, LO og NHO.
Spørsmålet kan helt sikkert stilles også i 2024. Hvorfor skal kunnskapssektoren være så sterkt til stede på Arendalsuka? Og hva har de igjen for det — hvert eneste år ved studiestart? Både planleging av arrangementer, opphold, gjennomføring og tilstedeværelse krever store ressurser. Og det skal bli spennende å høre hva det enkelte universitet, høgskole eller forskningsinstitutt mener de har fått igjen for deltakelsen, og om den betaler seg.
Arendalsukas egen statistikk over deltakende sektorer viser at i 2016 (som er første året med tall) var det fire (4) arrangementer under merkelappen utdanning. I 2024 er tilsvarende tall 97. Forskning som tema på Arendalsuka hadde ennå ikke fått en egen merkelapp i 2016, men sto i år oppført med 141 arrangementer.
Medieforsker, professor og tidligere redaktør i Klassekampen, Sigurd Allern, skrev i 1997, lenge før Arendalsuka, en bok om Når kildene byr opp til dans — om den sterke økningen i PR-byråer — og advarte journalister om å danse for tett med kildene.
I Arendal kan du ha runddans med kildene i fem døgn, i en gedigen samrøre og smeltedigel med hagefester og andre eksklusive arrangementer på kveldene og en evig lang rekke av store panelsamtaler der alle får sagt sitt og litt. Det er lett å bli påvirket og dratt med på mange vis.
For Arendalsuka er også fest og gøy, mingling, samtaler både formelt og uformelt og en malstrøm av aktivitet og engasjement nærmest døgnet rundt hvis man orker og vil.
For oss som i hovedsak har vår egen nisje å følge, er alt litt mer avgrenset, men fortsatt et renn og en karusell av debatter og samtaler og møter. Vi tok oss i nesten å få litt medfølelse med en statsråd som løp til og fra 12 debatter på to dager, og nesten på alle gjentok samme mantra — til stort sett det samme publikum, men med ulike arrangører: Vi gir oss ikke på norskkravet til stipendiater og postdoktorer før sektoren eventuelt kan bevise at det gjør skade, stillingskutt er den nye virkeligheten, det kommer ikke mer penger til UH-sektoren. Det er som Ola Borten Moe har sagt: Festen er over!
Men arendalsfesten er over bare for den gang og fortsetter sannsynligvis neste år. Koste hva det koste vil?
Les også: Khronos samlesider om Arendalsuka