Debatt ● øyvind ravna
Hans Chr. Pedersen om samisk perspektivmangfold
— Mitt henseende i debatten om NRKs podkastserie har vært å reise spørsmål ved om det er riktig å flagge en historieprogramserie som sett fra et samisk perspektiv når historien i stor grad fortelles fra det tradisjonelle norske perspektivet, tidvis ispedd foreldet kunnskap.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«For cirka tre uker siden startet jeg en debatt om formidlingen av samisk historie med utgangspunkt i UiO/NRKs podcastserie om samisk historie», skriver førsteamanuensis Helge Chr. Pedersen i et innlegg publisert Nordnorsk debatt 31.12.21.
Dette førte ifølge Pedersen til en omfattende debatt, blant annet i Khrono. Pedersens innlegg er med små skjønnhetsjusteringer nå publisert i Khrono, og jeg finner det derfor naturlig å be om at mitt svar til Pedersen i Nordnorsk debatt publiseres i Khrono – med noen små skjønnhetsjusteringer.
I den grad Pedersen ikke er oppmerksom på det, kan han opplyses om at debatten om NRKs podkastserie om samenes historie startet lenge før han skrev sitt innlegg om behovet hans for å snakke om det samiske akademiske ordskiftet.
Debatten var faktisk godt i gang allerede etter at de første episodene var publisert, og dermed lenge før han var inne på Facebook-veggen til Ánde Somby og klippet tilfeldige tekstpassasjer som han publiserte på Nordnorsk debatt, iblandet kritikk av varierende substans.
Hvordan Pedersen kan få det til at hans Facebook-studier hos Somby ledet til debatten i kunnskapsavisa Khrono, hvor en lang rekke bidragsytere til NRK-serien har deltatt, skal være usagt. Et av Khrono-innleggene som Pedersen viser til, og som var forfattet av Somby og meg i fellesskap, tok utgangspunkt i problematiske sidere ved å flagge NRK-serien som historie sett fra et samisk perspektiv.
Innlegget hadde intet å gjøre med Pedersens debatt, bortsett fra at det tok utgangspunkt i samme NRK-serie. Pedersen har i en nylig ytring på min Facebook-vegg undret seg over at vårt innlegg ikke ble publisert tidligere. I den grad det er grunn til å undre seg over det, ligger noe av forklaringen i at det var innom redaksjonen til NRK Ytring, som ikke fant det opportunt å publisere kritikk mot egen programserie.
Derimot vil jeg be Pedersen la være å ilegge meg meninger som at historien om samene ikke kan fortelles av ikke-samer, eller at den ikke bør nyanseres.
Øyvind Ravna, professor ved juridisk fakultet (UiT Norges arktiske universitet)
Pedersen startet således ikke debatten. Pedersen startet likevel noe vi sjelden har sett tidligere; nemlig å kryssklippe et Facebook-innlegg for deretter å kritisere det på et helt annet sted enn der debatten da foregikk; i dette tilfellet i Nordnorsk debatt. Videre innførte han renhetsbegrepet i debatten, og lanserte en stråmann ved å anføre at det var hevdet at ikke-samer ikke med troverdighet kan formidle samisk historie.
På fjorårets siste dag gjentar noe liknende seg. Lenge etter at nyttårsfreden har senket seg, er Pedersen på ute med innlegg hvor han argumenterer for at et samisk perspektiv på historien krever perspektivmangfold. Om dette var et enkeltstående tilfelle av formidling, ville jeg ikke ha respondert, men man skal ikke scrolle langt ned i teksten før man finner at dette er et svar til et innlegg Somby og jeg nylig har hatt i Khrono.
Innlegget vårt var et svar til NRKs programskapere, og en del av en debatt i nevnte kunnskapsavis, hvor blant annet produsenter, programdeltakere m.fl. har deltatt i langt mer konstruktive vendinger enn det Pedersen har vært i stand til gjennom hans polemisering over Sombys Facebook-innlegg.
Jeg skal denne gang unnlate å undre meg over at Pedersens svarinnlegg havnet i Nordnorskdebatt lenge før det havnet i Khrono; det skyldes tydeligvis et behov for å komme ut med budskapet raskest mulig, og da er det ikke så nøye om det sendes andre steder enn der innlegget det er et svar på, er publisert. Jeg skal heller ikke fundere over om Pedersen føler seg mer hjemme med å ytringer i Nordnorsk debatt, hvor han kan få støttende tilrop i kommentarfeltene eller av avisas politiske redaktør.
Derimot vil jeg be Pedersen la være å ilegge meg meninger som at historien om samene ikke kan fortelles av ikke-samer, eller at den ikke bør nyanseres. Pedersen anfører dessuten at jeg har bidratt med historisk feilaktig «endimensjonale grunnfortellinger om samene», noe jeg håper han kan dokumentere. Og når Pedersen tillegger meg (og Somby) æren for at samisk perspektiv er satt i entall, så er det på sin plass at å si at det ikke vår kreasjon, men måten NRK flagget sin programserie på.
Til slutt vil jeg si at jeg ikke har deltatt i noen debatt med Helge Chr. Pedersen, noe jeg heller ikke har intensjon om å gjøre med dette innlegget. Mitt henseende i debatten om NRKs podkastserie har vært å reise spørsmål ved om det er riktig å flagge en historieprogramserie som sett fra et samisk perspektiv når historien i stor grad fortelles fra det tradisjonelle norske perspektivet, tidvis ispedd foreldet kunnskap.
Dette kan Pedersen og andre lese i innlegget publisert sammen med Somby i Khrono 18.12, og i vårt svar til Skjalg Fjellheim sine spredte tanker om renhet i formidlingen av samisk historie 22.12.21.
For det er nødvendigvis ikke slik at historien blir den samme om det fortelles fra et samisk eller et norsk perspektiv – like lite som de amerikanske urfolkenes historie om Amerikas kolonisering nødvendigvis vil være den samme som fortellingen til etterkommerne etter de europeiske erobrerne.
Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
KI-generert lærebok skaper bølger. — Helt absurd