Debatt ● forskere innen samisk historie

Mangfold og deltagelse i pod­kasten om samenes historie

— En redaksjon må gjøre sine valg, men det er trist at den forståelige uroen som har oppstått, kaster en skygge over et godt og nødvendig formidlings­prosjekt.

Rimelig eller ikke, vil noen forvente at samisk historie må bæres fram av samer, skriver innleggsforfatterne
Forskere innen samisk historie
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en tid som er så sterkt preget av identitetspolitikk som vår egen, er det ikke nødvendigvis klokt, og heller ikke korrekt, å markedsføre podkasten om samenes historie fra NRK og Norgeshistorie som en historie «fra et samisk perspektiv».

Som flere innlegg i Nordnorsk debatt og Khrono har vist, er det langt fra innlysende hva et samisk perspektiv på samenes historie innebærer. Rimelig eller ikke, vil noen forvente at en slik historie må bæres fram av samer; at den fortelles på samisk vis gjennom duodji, joik, fortelling, andre at historien fortelles på samiske premisser og er sammenfallende med bestemte samepolitiske posisjoner.

I tillegg til at flere av de viktigste forskerne innen samisk forskning er samer, kan, som i all forskning, forskerens bakgrunn og erfaringer influere tolkningene.

Innleggsforfatterne

Flere av episodene bygger på boka Samenes historie fra 1751 til 2010. Den ble gitt ut i år på Cappelen Damm Akademisk forlag, og er en lenge ventet etterfølger til boka Samene historie fram til 1750 av Bjørnar Olsen og Lars Ivar Hansen. Forfatterteamet bak boka består av historikere og samfunnsvitere fra historikermiljøene ved universitetene i Bergen og Tromsø, Samisk høgskole, Nord universitet og universitetet i Umeå, som har lang erfaring med forskning og formidling om samisk historie og kultur.

Rett etter at vi hadde publisert boka, ble vi invitert av redaktørene bak podkasten Norgeshistorie, produsert for NRK P2 av Universitetet i Oslo, til å delta i flere episoder om samenes historie. Vi takket ja, fordi vi mener at det er behov for forskningsbasert kunnskap om samisk historie – om samfunnsliv, organisering, økonomi, kultur og språk, og om forholdet til statsmakten, om undertrykking og kamp, fra Lappekodisillen til Sametinget. Slikt handler de norske oversiktsverkene bare i beskjeden grad om.

Det er en svært krevende øvelse å yte rettferdighet til det store mangfoldet av ulike stemmer og perspektiver på samenes historie. Mange historiske begivenheter og virkningene av dem har ikke fortonet seg på samme måte for alle samer, verken i fortiden eller i dag. En podkast, mente vi, kunne være et velegnet medium til å formidle både grunnleggende kunnskap og vise fram mangfoldet i samenes historie.

Vårt utgangspunkt for deltagelse i denne forskningsformidlingen er nettopp den faglige bakgrunnen. Generelt er det ikke alltid åpenbart hvor skillet mellom fag og politikk går, men et viktig poeng er at våre faglige tolkninger skal kunne begrunnes med dokumentasjon og faglige argumenter. Fagligheten innebærer en åpenhet om hva vi bygger våre tolkninger på, og en åpenhet for at andre valg, vektlegginger og tolkninger alltid vil kunne være mulige.

Vi tror at denne fagligheten er viktig også som grunnlag for politikk, og vi er oss bevisste at våre forskningsbaserte tolkninger kan være med på å gi samtidens aktører et grunnlag for å meisle ut politikk. Den politiske dimensjonen har altså ikke vært utgangspunktet for verken forskning eller formidling.

Nyeste artikler

Mest lest

Noen av de forskerne – historikere og samfunnsvitere – som bidrar i podkasten er norske, noen er samiske, og noen igjen både samiske og norske. Forfatterne av kapitlene i den nevnte boka består også av finske og svenske kolleger. Redaktørene ønsket en historiefortelling hvor mangfoldet av samisk historie skulle komme fram, og derfor består forfatterteamet av forskere som har ulike deler av historien som sine spesialfelter.

I verket gis det blant annet bidrag om sørsamisk, sjøsamisk, kolasamisk og grenseoverskridende samisk historie. Alle hadde fortjent egne historieverk, og historiene kunne også blitt fortalt på mangfoldige måter, slik som det etterlyses fra flere hold.

I podkasten gjenspeiles noe av dette mangfoldet, men redaktørene av podkasten har ellers gjort egne valg i forhold til hvordan samenes historie skulle formidles som del av det større rammeverket norgeshistorie.no.

Vi kan alle være enige om at det er en vanskelig oppgave å formidle en slik historie på en tilgjengelig og forståelig måte i en podkast, og UiO og NRK P2 skal ha kreditt for å ha gjort et forsøk på dette, men mangfoldet i og kompleksiteten i samenes historie har så langt ikke blitt godt nok synlig. Det har blant annet med deltagerne i podkasten å gjøre.

I tillegg til at flere av de viktigste forskerne innen samisk forskning er samer, kan, som i all forskning, forskerens bakgrunn og erfaringer influere tolkningene. Derfor ønsket vi at det i podkasten om samenes historie skulle være flere samiske deltakere i flere av episodene enn det som gjenspeiles i serien, for eksempel i episoden om den internasjonale urfolksbevegelsen.

At deltagere er blitt «vraket» fra serien, som tidligere omtalt i Nordnorsk debatt, påvirker også seriens profil og hele inntrykket av den, og vi ville ønsket nye opptak heller enn «vraking» av samiske stemmer. En redaksjon må gjøre sine valg, men det er trist at den forståelige uroen som har oppstått, kaster en skygge over et godt og nødvendig formidlingsprosjekt.

Innlegget er signert av følgende seks forskere innen samisk historie:

  • Astri Andresen, professor i historie, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
  • Camilla Brattland, førsteamanuensis i samisk kulturvitenskap, Norges arktiske universitetsmuseum
  • Bjørg Evjen, professor emerita, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, UiT Norges arktiske universitet
  • Teemu Ryymin, instituttleder, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
  • Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, UiT Norges arktiske universitet
  • Katri Somby, seniorrådgiver i Sametinget

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

teemu ryymin universitetet i oslo debatt katri somby ketil zachariassen meninger norgeshistorie nrk podkast samisk forskning samisk historie camilla brattland astri andresen bjørg evjen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS