Debatt ● forskere innen samisk historie
Mangfold og deltagelse i podkasten om samenes historie
— En redaksjon må gjøre sine valg, men det er trist at den forståelige uroen som har oppstått, kaster en skygge over et godt og nødvendig formidlingsprosjekt.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en tid som er så sterkt preget av identitetspolitikk som vår egen, er det ikke nødvendigvis klokt, og heller ikke korrekt, å markedsføre podkasten om samenes historie fra NRK og Norgeshistorie som en historie «fra et samisk perspektiv».
Som flere innlegg i Nordnorsk debatt og Khrono har vist, er det langt fra innlysende hva et samisk perspektiv på samenes historie innebærer. Rimelig eller ikke, vil noen forvente at en slik historie må bæres fram av samer; at den fortelles på samisk vis gjennom duodji, joik, fortelling, andre at historien fortelles på samiske premisser og er sammenfallende med bestemte samepolitiske posisjoner.
I tillegg til at flere av de viktigste forskerne innen samisk forskning er samer, kan, som i all forskning, forskerens bakgrunn og erfaringer influere tolkningene.
Innleggsforfatterne
Flere av episodene bygger på boka Samenes historie fra 1751 til 2010. Den ble gitt ut i år på Cappelen Damm Akademisk forlag, og er en lenge ventet etterfølger til boka Samene historie fram til 1750 av Bjørnar Olsen og Lars Ivar Hansen. Forfatterteamet bak boka består av historikere og samfunnsvitere fra historikermiljøene ved universitetene i Bergen og Tromsø, Samisk høgskole, Nord universitet og universitetet i Umeå, som har lang erfaring med forskning og formidling om samisk historie og kultur.
Rett etter at vi hadde publisert boka, ble vi invitert av redaktørene bak podkasten Norgeshistorie, produsert for NRK P2 av Universitetet i Oslo, til å delta i flere episoder om samenes historie. Vi takket ja, fordi vi mener at det er behov for forskningsbasert kunnskap om samisk historie – om samfunnsliv, organisering, økonomi, kultur og språk, og om forholdet til statsmakten, om undertrykking og kamp, fra Lappekodisillen til Sametinget. Slikt handler de norske oversiktsverkene bare i beskjeden grad om.
Det er en svært krevende øvelse å yte rettferdighet til det store mangfoldet av ulike stemmer og perspektiver på samenes historie. Mange historiske begivenheter og virkningene av dem har ikke fortonet seg på samme måte for alle samer, verken i fortiden eller i dag. En podkast, mente vi, kunne være et velegnet medium til å formidle både grunnleggende kunnskap og vise fram mangfoldet i samenes historie.
Vårt utgangspunkt for deltagelse i denne forskningsformidlingen er nettopp den faglige bakgrunnen. Generelt er det ikke alltid åpenbart hvor skillet mellom fag og politikk går, men et viktig poeng er at våre faglige tolkninger skal kunne begrunnes med dokumentasjon og faglige argumenter. Fagligheten innebærer en åpenhet om hva vi bygger våre tolkninger på, og en åpenhet for at andre valg, vektlegginger og tolkninger alltid vil kunne være mulige.
Vi tror at denne fagligheten er viktig også som grunnlag for politikk, og vi er oss bevisste at våre forskningsbaserte tolkninger kan være med på å gi samtidens aktører et grunnlag for å meisle ut politikk. Den politiske dimensjonen har altså ikke vært utgangspunktet for verken forskning eller formidling.
Noen av de forskerne – historikere og samfunnsvitere – som bidrar i podkasten er norske, noen er samiske, og noen igjen både samiske og norske. Forfatterne av kapitlene i den nevnte boka består også av finske og svenske kolleger. Redaktørene ønsket en historiefortelling hvor mangfoldet av samisk historie skulle komme fram, og derfor består forfatterteamet av forskere som har ulike deler av historien som sine spesialfelter.
I verket gis det blant annet bidrag om sørsamisk, sjøsamisk, kolasamisk og grenseoverskridende samisk historie. Alle hadde fortjent egne historieverk, og historiene kunne også blitt fortalt på mangfoldige måter, slik som det etterlyses fra flere hold.
I podkasten gjenspeiles noe av dette mangfoldet, men redaktørene av podkasten har ellers gjort egne valg i forhold til hvordan samenes historie skulle formidles som del av det større rammeverket norgeshistorie.no.
Vi kan alle være enige om at det er en vanskelig oppgave å formidle en slik historie på en tilgjengelig og forståelig måte i en podkast, og UiO og NRK P2 skal ha kreditt for å ha gjort et forsøk på dette, men mangfoldet i og kompleksiteten i samenes historie har så langt ikke blitt godt nok synlig. Det har blant annet med deltagerne i podkasten å gjøre.
I tillegg til at flere av de viktigste forskerne innen samisk forskning er samer, kan, som i all forskning, forskerens bakgrunn og erfaringer influere tolkningene. Derfor ønsket vi at det i podkasten om samenes historie skulle være flere samiske deltakere i flere av episodene enn det som gjenspeiles i serien, for eksempel i episoden om den internasjonale urfolksbevegelsen.
At deltagere er blitt «vraket» fra serien, som tidligere omtalt i Nordnorsk debatt, påvirker også seriens profil og hele inntrykket av den, og vi ville ønsket nye opptak heller enn «vraking» av samiske stemmer. En redaksjon må gjøre sine valg, men det er trist at den forståelige uroen som har oppstått, kaster en skygge over et godt og nødvendig formidlingsprosjekt.
Innlegget er signert av følgende seks forskere innen samisk historie:
- Astri Andresen, professor i historie, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
- Camilla Brattland, førsteamanuensis i samisk kulturvitenskap, Norges arktiske universitetsmuseum
- Bjørg Evjen, professor emerita, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, UiT Norges arktiske universitet
- Teemu Ryymin, instituttleder, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
- Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, UiT Norges arktiske universitet
- Katri Somby, seniorrådgiver i Sametinget
Les også:
Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut