Debatt ● Benjaminsen, Berg-Nordlie, Finbog, Hauan, Huse, Kramvig, Strømmen Lile, Stien, Ween

«Samenes historie» - perspektiver, representasjon og fokus

Vi tror det kunne vært interessant for de forskerne som er ansvarlige for podkastserien «Samenes Historie» å spørre seg hva de kunne gjort annerledes.

Er det ikke grunn til å stille spørsmål når stemmer utenfra dominerer historiefortellingen, mens folk som tilhører de det fortelles om, blir mer marginale i historieskrivingen?, spør innleggsforfatterene.
Ni vitenskapelig ansatte
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(Navn og titler på forfatterne nederst i innlegget)

NRK P2 og UiOs podkastserie «Samenes Historie» forteller lytterne at den skal gi oss «norgeshistorie med et samisk perspektiv». Som diskutert i Nordnorsk debatt og senest i Khrono har serien i etterkant av lanseringen utløst en debatt om hva et samisk perspektiv innebærer, og at den i for liten grad gir rom for samiske stemmer.

Istedenfor å skrive et forsvar, burde NRK og UiO merke seg ordskiftet og diskutere det selvkritisk: dette har å gjøre med viktige utfordringer for historisk forsking om, og formidling av, samiske temaer. Vi tror at det kunne vært interessant for de forskerne som er ansvarlige for podkastserien å spørre seg hva de kunne gjort annerledes.

I disse dager finnes en statlig ambisjon om forsoning etter undertrykkelsen og assimilering av samene. Samtidig har samiske primærnæringer, særlig reindrifta, levd i lange anspente forhold til den norske staten.

Siden 1970-tallet har statens ovenfra-og-ned-forvaltning blitt strammet til flere hakk, spesielt gjennom en politikk for reduksjon av reintall og omstrukturering av flokkene. På Fosen har reindrifta kjempet en tiårig kamp for sin egen eksistens. I Tanaelva er det fiskeforbud for samisk tradisjonsfiske. Lista bare fortsetter. Slike temaer bør være sentrale i en historiefortelling fra «et samisk perspektiv».

Samene har i stor grad vært usynlige i det norske historiefortellingsprosjektet. Det er derfor en nødvendighet i dag å finne ut hvordan samene skal tas inn igjen i Norges historiske selvforståelse. Sett i sammenheng med den ønskede forsoningsprosessen er det nødvendig at perspektivene i en felles samisk-norsk historiefortelling ikke oppleves som fremmed i det samiske samfunnet.

Men NRKs serie har altså fremkalt en motreaksjon, til tross for at den selv hevder å se historien fra et «samisk perspektiv». Vesentlig for «Samenes historie» når det gjelder representasjon, er også at tre av de samiske deltakerne i ettertid har sagt at de ikke opplevde at deres perspektiver ble godt forvaltet, eller at de som deltakere ble rettferdig behandlet.

Hva et samisk perspektiv egentlig er, er en viktig og utfordrende debatt vi bør ønske velkommen, selv om den nødvendigvis ikke har ett svar. Men det virker som at de som står bak serien ikke egentlig har tatt debatten i det hele tatt, når de enkelt utbasunerer at den norske statskanalen og Universitetet i Oslo nå skal gi lytterne et «samisk perspektiv på norgeshistorien.»

Er det ikke grunn til å stille spørsmål når stemmer utenfra dominerer historiefortellingen, mens folk som tilhører de det fortelles om, blir mer marginale i historieskrivingen? Hvis vi er enige om at det hadde vært rart hvis norsk historie hovedsakelig ble fortalt av svensker, eller kvinners historie i hovedsak ble fortalt av menn, så burde man også kunne gjøre seg noen liknende tanker om samers historie.

Når man skal snakke om «samiske perspektiver» er det viktig hvor historiefortellingens fokus ligger. Forskning på samisk historie er forskning på et folk som ble kolonialisert. I slike tilfeller vil veldig mange av de tilgjengelige kildene fortelle historien fra embetsverket og dermed makthavernes side.

Vår kritikk skal ikke leses som at vi mener alt gikk galt i NRKs serie. Det finnes viktige episoder og bidrag i serien. Dialog og forsoning er imidlertid ikke hva statskanalen og Universitetet i Oslo har endt opp med å skape, så langt.

Praksiser og strukturer som var viktige undertrykkelsesmekanismer er ofte naturliggjort eller usynliggjort i offentlige dokumenter, i autoritetspersoners egne beskrivelser, eller i samtids- og historiebeskrivelsene fra mennesker som tilhørte makthaverne. Mange kilder vil, uten en kritisk lesning som tar utgangspunkt i dyp kjennskap om de undertryktes opplevelser, vri forskerens syn subtilt i retning av undertrykkerens perspektiv.

For å ha et samisk perspektiv blir det derfor viktig å gå til kilder som forteller om samers egne erfaringer. Slike kan man i noen grad finne i akademikeres og statens tekster, men jevnt over har samene som ei undertrykt gruppe hatt liten tilgang på slike arenaer for tekstproduksjon. Man har i tillegg bl.a. brev, leserinnlegg, memoarer, skjønnlitteratur, og kunstneriske uttrykk, både på samisk og norsk.

De kildene som finnes på norsk, henvender seg til en norsk offentlighet. De samiske henvender seg til et annet publikum med et annet kunnskapsgrunnlag. Det finnes også levende vitner som det er viktig at man dokumenterer erfaringene til. Man må selvfølgelig analysere disse kildene ut fra sin sammenheng, men det må man også med historiske kilder skrevet av fordums embedsmenn og forskere. Slike kilder trengs for å få fram hvordan koloniseringen ble opplevd av de som gjennomgikk den.

Når man vil at en historie om kolonisering skal ses fra de undertryktes perspektiv, må man også være bevisst at det finnes en mulig motsetning mellom å beskrive selve undertrykkelsen og de undertryktes agens. Dette handler om å få fram hvilke aktive handlinger mennesker i den undertrykte gruppen har utført, innenfor det mulighetsrommet de hadde. Pendelen i historieskriving om samene har svingt, som regel inkluderes samenes egen agens nå i en samisk historie.

Samene fremstilles ikke lenger som passive ofre, og viktige personer og begivenheter blir ikke utelatt fra fortellinga. Et slikt agensperspektiv motvirker usynliggjøring av minoriteters perspektiver. Samtidig kan et for stort fokus på de undertryktes ambisjoner og handlinger ende opp med å underkommunisere hvor trangt mulighetsrommet faktisk var.

Nyeste artikler

Mest lest

«Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» skal levere sin rapport til Stortinget våren 2023. Deres mandat er å «legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk».

Forsoning må ta utgangspunkt i at man oppnår en gjensidig forståelse av hverandres historieperspektiver, og at ikke ett historieperspektiv fortier andres. Siden samenes historie har vært underkommunisert og fortiet, innebærer dette arbeidet å utfordre den norske historieforståelsen, som mange samer opplever som begrensende.

Kanskje kan Norge lære av Grønland? I forbindelse med Forsoningskommisjonen av 2017 i Kalaallit Nuunat (Grønland) var det å skulle skrive sin egen historie framhevet som et av de viktigste stegene mot nettopp avkolonialisering og forsoning.

Den grønlandske erfaringen er at historien i all hovedsak er skrevet av akademikere utenfra. At man i dag undersøker historien på ny innebærer blant annet at grønlandskspråklig arkivmateriale og muntlige fortellinger inkluderes som kilder. Nye generasjoner av grønlandske studenter og forskere fører an i å definere hva grønlandshistorien er.

Vår kritikk skal ikke leses som at vi mener alt gikk galt i NRKs serie. Det finnes viktige episoder og bidrag i serien. Dialog og forsoning er imidlertid ikke hva statskanalen og Universitetet i Oslo har endt opp med å skape, så langt. NRK og UiO har presentert en «norgeshistorie med et samisk perspektiv», uten å oppfordre til dialog om hva et samisk perspektiv egentlig er, eller hvordan samisk historie kan fortelles på ulike måter.

Kanskje er det så enkelt som at de ikke har reflektert over hva det betyr å forplikte seg til å presentere «et samisk perspektiv?» Kanskje burde NRK og UiO egentlig heller ha bestrebet seg på å fremheve «ulike faglige perspektiver på samisk historie»? Så kunne denne grunntanken ha informert måten programmet ble til på.

Om målet er økt historieforståelse, ville ikke da et mangfold av perspektiver på vesentlige historiske øyeblikk være en berikelse? Det finnes uten tvil flere akademikere og andre kunnskapsbærere som kunne vært invitert inn, og som kunne ha bidratt til å gi serien flere perspektiver.

Forfatterne er: Tor A. Benjaminsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Mikkel Berg-Nordlie, seniorforsker, NIBR-OsloMet, Liisa-Rávná Finbog, post.dok. Tampere University of Technology, Marit Anne Hauan, førsteamanuensis, UIT Norges arktiske universitet, Tone Huse, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet, Britt Kamvig, professor, UiT Norges arktiske universitet, Hadi Strømmen Lile, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold, Kirsten Stien, førstelektor, UiT Norges arktiske universitet og Gro Ween, professor, Universitetet i Oslo

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

podkast nrk nmbu meninger uit historie samenes historie hiof debatt uio oslomet
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS