Debatt ● Ánde somby og øyvind ravna
Problematisk perspektiv om det samiske fra NRK
Rettsvitere ved UiT Norges arktiske universitet reagerer på rikskanalens «fornorskede» fremstilling av samisk historie.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fram til i dag har vi vært vant med at når samer blir fremstilt i skolebøker, forskning og utredninger, er det sjeldent fra en samisk synsvinkel. Gledelig er det derfor at NRK, hjulpet av Universitetet i Oslo, i en ny podkastserie om samisk historie, kunngjør at nå skal historien ses fra et samisk perspektiv.
Foreløpig er om lag halvparten av episodene publisert, og kanskje er det i tidligste laget å evaluere hvorvidt serien er i samsvar med den annonserte tilnærmingen. Likevel er det grunn til å reflektere over om det man hører, fortelles fra et samisk perspektiv.
Det lytterne hører er det etablerte norske perspektivet på samisk historie som samer lenge er blitt konfrontert med, og som langt på vei har stått i veien for et samisk perspektiv.
Som aktive forskere og undervisere har vi ikke notert oss noen fremtredende deltakelse i forskningen på samenes historie fra fagmiljøet ved Universitetet i Oslo. Det er derfor med noe undring vi registrerer at NRK har engasjert dette miljøet til å lage den samiske historiesatsningen.
I serien er det stort sett ikke-samiske forskere som belyser de ulike samiske temaene. Hadde verden fortsatt vært slik at det knapt finnes kompetente samiske forskere, hadde dette ikke vært uvanlig. I dag finnes imidlertid en rekke samiske akademikere med ekspertise innen de aktuelle historie- og urfolkstemaene.
Når de i liten grad er representert i serien, må forklaringen være at de enten ikke anses å være i stand til å formidle kunnskap fra et samisk perspektiv, eller at programskaperne ikke kjenner til disse forskerne. Begge alternativene er problematiske, og føyer seg inn i rekken av tilsidesettinger det samiske samfunnet lenge har blitt utsatt for.
Det kan sikkert tenkes at historien kan fortelles fra et samisk perspektiv selv om flertallet i arbeidslaget ikke er samer. I dagens samfunn ville det imidlertid være oppsiktsvekkende hvis NRK hadde annonsert tilsvarende om kvinnenes perspektiv, og det for det meste var menn som snakket, produserte og redigerte, med en tradisjonell «mannstilnærming».
Så, blir historien formidlet ut fra samiske synsvinkler, sett med samiske briller og ut fra hvordan historiske hendelser ble opplevd av samene i denne serien? Og kommer det nye tilnærminger? De episodene som hittil er presentert bærer ikke bud om det. Det lytterne hører er det etablerte norske perspektivet på samisk historie som samer lenge er blitt konfrontert med, og som langt på vei har stått i veien for et samisk perspektiv.
Den første episoden om samisk musikk har riktignok med to velkvalifiserte kjennere av samisk musikk, og er slik sett verd å lytte til. Den andre episoden; om sannhet og forsoning, er knapt noe innspill til forsoning, eller til å se historien fra et samisk perspektiv.
Det tredje episoden, om urfolk og folkerett, var informativt nok, men heller ikke den forsvarer betegnelsen «sett fra et samisk perspektiv». Anne Julie Semb og Hanne Hagtvedt Viks fortelling om den internasjonale urfolksrettens historie var både omtrentlig og skjemmet av at samiske aktører forble navnløse.
Det er neppe heller treffende å si at samene argumenterte aktivt for at Norge skulle gjøre den integreringsrettede ILO-konvensjonen fra 1957 til norsk rett, men at norske myndigheter, av hensyn til samene, avsto fra dette.
Den fjerde episoden, om landets eldste historie, er den som kommer nærmest i å se historien fra et samisk perspektiv. Samtidig er denne historien, slik som den om musikken, lite kontroversiell.
Det foreløpige bunnpunkt er femte episode om kulturmøter og kolonisering. Den preges av at historiker Einar Niemi får fortelle den velkjente historien om at det har vært allment antatt – og akseptert – at Kongen eide jorda i Finnmark tilbake fra 1600-tallet. Vi får også høre at Kongen delte ut sin jord gratis til arme finnmarkinger, og at samene kom til kort på havet sammenliknet med nordmenn.
Niemi burde vite at Hans Paus i 1769 skrev at sjøsamen er «ei alleene ligesaa god Søemand som en Nordmand, men oftest langt bedre, ...». At fortellingen er «typisk norsk» er en ting. Verre er det den unnlater å fortelle om byrdene samene ble påført da de mistet råderetten over sine landområder, eller ble avtvunget skatt fra flere riker.
Serien påkaller unektelig undring i samiske miljøer. Hva kan forklaringen på dens manglende samiske forankring være når den nettopp flagger å være forankret i et samisk perspektiv? NRK og UiO er neppe rammet av Dunning Kruger-effekten.
En lavbudsjettproduksjon er dette neppe heller. Hvorfor ikke gjøre et bedre research? Er NRK likevel ikke interessert i å fortelle historien fra et samisk ståsted? Hvorfor serverer NRK en tradisjonell fortelling sett fra et norsk historikerperspektiv? Hvorfor ikke være ærlig – og heller si at dette er samisk historie sett i fornorsket perspektiv?
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa
Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjonsutdanningene
UiO undergraver medisinsk forskning på norsk
Halvparten av Kristins informanter i doktorgraden sluttet i skolen
Elisabeth og UiO har samlet inn over 400 datamaskiner til ukrainske skolebarn
Mest lest
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Takk og farvel, masteroppgaven
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
I Kjerkol-sakens kjølvann