Debatt ● Ánde somby og øyvind ravna

Problematisk perspektiv om det samiske fra NRK

Rettsvitere ved UiT Norges arktiske universitet reagerer på rikskanalens «fornorskede» fremstilling av samisk historie.

NRK serverer en tradisjonell fortelling sett fra et norsk historikerperspektiv i sin podkastserie om samisk historie, mener Ánde Somby og Øyvind Ravna ved UiT Norges arktiske universitet.
Ánde Somby
Førsteamanuensis, rettsvitenskap Ánde Somby
Øyvind Ravna
Professor, rettsvitenskap Øyvind Ravna
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fram til i dag har vi vært vant med at når samer blir fremstilt i skolebøker, forskning og utredninger, er det sjeldent fra en samisk synsvinkel. Gledelig er det derfor at NRK, hjulpet av Universitetet i Oslo, i en ny podkastserie om samisk historie, kunngjør at nå skal historien ses fra et samisk perspektiv.

Foreløpig er om lag halvparten av episodene publisert, og kanskje er det i tidligste laget å evaluere hvorvidt serien er i samsvar med den annonserte tilnærmingen. Likevel er det grunn til å reflektere over om det man hører, fortelles fra et samisk perspektiv.

Det lytterne hører er det etablerte norske perspektivet på samisk historie som samer lenge er blitt konfrontert med, og som langt på vei har stått i veien for et samisk perspektiv.

Som aktive forskere og undervisere har vi ikke notert oss noen fremtredende deltakelse i forskningen på samenes historie fra fagmiljøet ved Universitetet i Oslo. Det er derfor med noe undring vi registrerer at NRK har engasjert dette miljøet til å lage den samiske historiesatsningen.

I serien er det stort sett ikke-samiske forskere som belyser de ulike samiske temaene. Hadde verden fortsatt vært slik at det knapt finnes kompetente samiske forskere, hadde dette ikke vært uvanlig. I dag finnes imidlertid en rekke samiske akademikere med ekspertise innen de aktuelle historie- og urfolkstemaene.

Når de i liten grad er representert i serien, må forklaringen være at de enten ikke anses å være i stand til å formidle kunnskap fra et samisk perspektiv, eller at programskaperne ikke kjenner til disse forskerne. Begge alternativene er problematiske, og føyer seg inn i rekken av tilsidesettinger det samiske samfunnet lenge har blitt utsatt for.

Det kan sikkert tenkes at historien kan fortelles fra et samisk perspektiv selv om flertallet i arbeidslaget ikke er samer. I dagens samfunn ville det imidlertid være oppsiktsvekkende hvis NRK hadde annonsert tilsvarende om kvinnenes perspektiv, og det for det meste var menn som snakket, produserte og redigerte, med en tradisjonell «mannstilnærming».

Så, blir historien formidlet ut fra samiske synsvinkler, sett med samiske briller og ut fra hvordan historiske hendelser ble opplevd av samene i denne serien? Og kommer det nye tilnærminger? De episodene som hittil er presentert bærer ikke bud om det. Det lytterne hører er det etablerte norske perspektivet på samisk historie som samer lenge er blitt konfrontert med, og som langt på vei har stått i veien for et samisk perspektiv.

Den første episoden om samisk musikk har riktignok med to velkvalifiserte kjennere av samisk musikk, og er slik sett verd å lytte til. Den andre episoden; om sannhet og forsoning, er knapt noe innspill til forsoning, eller til å se historien fra et samisk perspektiv.

Nyeste artikler

Mest lest

Det tredje episoden, om urfolk og folkerett, var informativt nok, men heller ikke den forsvarer betegnelsen «sett fra et samisk perspektiv». Anne Julie Semb og Hanne Hagtvedt Viks fortelling om den internasjonale urfolksrettens historie var både omtrentlig og skjemmet av at samiske aktører forble navnløse.

Det er neppe heller treffende å si at samene argumenterte aktivt for at Norge skulle gjøre den integreringsrettede ILO-konvensjonen fra 1957 til norsk rett, men at norske myndigheter, av hensyn til samene, avsto fra dette.

Den fjerde episoden, om landets eldste historie, er den som kommer nærmest i å se historien fra et samisk perspektiv. Samtidig er denne historien, slik som den om musikken, lite kontroversiell.

Det foreløpige bunnpunkt er femte episode om kulturmøter og kolonisering. Den preges av at historiker Einar Niemi får fortelle den velkjente historien om at det har vært allment antatt – og akseptert – at Kongen eide jorda i Finnmark tilbake fra 1600-tallet. Vi får også høre at Kongen delte ut sin jord gratis til arme finnmarkinger, og at samene kom til kort på havet sammenliknet med nordmenn.

Niemi burde vite at Hans Paus i 1769 skrev at sjøsamen er «ei alleene ligesaa god Søemand som en Nordmand, men oftest langt bedre, ...». At fortellingen er «typisk norsk» er en ting. Verre er det den unnlater å fortelle om byrdene samene ble påført da de mistet råderetten over sine landområder, eller ble avtvunget skatt fra flere riker.

Serien påkaller unektelig undring i samiske miljøer. Hva kan forklaringen på dens manglende samiske forankring være når den nettopp flagger å være forankret i et samisk perspektiv? NRK og UiO er neppe rammet av Dunning Kruger-effekten.

En lavbudsjettproduksjon er dette neppe heller. Hvorfor ikke gjøre et bedre research? Er NRK likevel ikke interessert i å fortelle historien fra et samisk ståsted? Hvorfor serverer NRK en tradisjonell fortelling sett fra et norsk historikerperspektiv? Hvorfor ikke være ærlig – og heller si at dette er samisk historie sett i fornorsket perspektiv?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

kolonialisme uit norges arktiske universitet øyvind ravna samisk historie samer podcastserie nrk meninger universitetet i oslo ilo konvensjonen fornorsking formidling debatt ánde somby
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS