Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Malcolm Langford, fikk overraskende besøk rett før jul. Av forsknings og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen
Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Malcolm Langford, fikk overraskende besøk rett før jul. Av forsknings og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Foto: Siri Øverland Eriksen

Han utfordret Iselin Nybø til å lære av Sveits, satse mer på undervisning og få til bedre involvering av studenter. Plutselig kom statsråden på førjulsbesøk.

2019-2020. Malcolm Langford har mange kjepphester for å få til bedring innen høyere utdanning. Plutselig fikk han mulighet til å ta opp noen av dem med Iselin Nybø.

Publisert Oppdatert

Khrono ville treffe Iselin Nybø til intervju om året som har gått og året som kommer. Rammen tenkte vi skulle være de temaene som har kommet opp i våre adventsselfier der vi har spurt:

Fakta

Tre på topp i 2019 for Iselin Nybø

Svein Stølen og Iselin Nybø skåler i champagnebrus foran Osebergskipet. Foto: Eva Tønnessen

Khrono ba forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø trekke fram de tre største øyeblikkene som statsråd i 2019. Og hun poengterer at hun gjerne skulle dratt fram flere øyeblikk, men Khrono krever tre på topp:

  1. Vikingtidsmuseet. Da jeg kunne fortelle UiO med Svein Stølen i spissen at pengene til det nye vikingtidsmuseeet er på plass var et stort øyeblikk. Jeg tenkte at hvis jeg må gå av i morgen, så har vi i hvert fall fått landa dette, sier Nybø.
  2. De nye avtalene med forlagene. Jeg er så utrolig imponert over den jobben rektorene med Unit i spissen har gjort for å sikre de nye tidsskriftsavtalene og åpenhet. Her har Norge skapt presedens for andre land. Dette er stort, slår Nybø fast.
  3. 11 måneders studiestøtte. 2019 er året da 11 måneders studiestøtte var på plass med full virkning. Dette har vært en svært viktig sak for Venstre i mange år. Det er stort å være Venstre-minister når dette fullføres.

— Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?

Når vi forteller dette til Nybø, responderer hun direkte:

— Ja, men la oss besøke en av dem da. Som sagt så gjort, og Iselin Nybø og Khrono drar på overraskende førjulsbesøk til jussprofessor Malcolm Langford på Universitetet i Oslo.

Mye å snakke om

Langford møter oss i resepsjonen. Han har fått et lite forvarsel av Khrono om at vi ikke kommer helt alene på besøk denne førjulstorsdagen. Før vi er inne på kontoret hans er samtalen i gang.

Malcolm Langford har for tiden stor grunn til å smile. Han leder jussprosjektet CELL, som nettopp har fått status som Senter for fremragende utdanning, og dertilhørende bevilgning fra nettopp Nybø, via Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

— Vi skal legge til rette for aktiv læring, og vi skal ha bedre oppfølging. Samtidig er jusstudiet lavt finansiert. Finansieringen er lagt opp rundt at mye av undervisningen skjer i store forelesningssaler. Det sier seg selv at det er mye lettere å få til aktiv og god læring i situasjonen der forholdet student - lærere er 1:20 i steden for 1:250, starter Langford.

Han legger til at mens man tidligere i jussen mest var opptatt av boklig lærdom, har det heldigvis, etter hans syn, gradvis kommet inn nye læringsformer.

Han nevner erfaringsbaserte metoder som hjelper studentene til å lære teori raskere og det er også mer oppmerksomhet rundt det å lære ferdigheter. Langford trekker fram eksempel av innføring av en obligatorisk prosedyreøvelse.

— Hvordan man bruker stemmen, hvor har man hendene er ekstremt viktig når man skal ha fram et budskap, sier han.

Og før Nybø rekker å svare kommer det neste poenget:

— Vi har hatt noen studenter som har jobbet med teknologi og rettsregler. De har utviklet en app som gir enklere tilgang til gjeldende rett. Men vi sliter med å skaffe penger til å forske på og utvikle denne type ressurser. Her kommer du inn i bilde, smiler en utfordrende Langford.

Kan vi lære noe av Sveits?

— Du snakket om Sveits i din adventsselfie Langford. Hva kan Nybø lære av Sveits?

— Mange ting. For meg startet det egentlig med at jeg sjekket andelen av utenlandske forskere i Norge, som ligger på 30 prosent. Mange er midlertidig ansatt faktisk, men det er et annet tema. Jeg tenkte at prosentandelen internasjonale forskere i Norge var høy, men jeg fant at mange andre land har enda større andel. Helt i toppen ligger Sveits, med nesten 55 prosent utenlandske forskere. Samtidig Sveits bruker mye mye mer penger på forskning. Det gjelder både private og offentlige aktører, og begge parter finansierer mye grunnforskning, sier Langford.

Han forteller at han også fant Sveits helt i verdenstoppen på patenter.

Fakta

Tre utfordringer i 2020 sett fra statsråd Iselin Nybø

UHR - konferanse. Iselin Nybø

Khrono ba forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø trekke fram de tre viktgste sakene hun ser fram til i 2020. Nybø poengterer at hun gjerne skulle dratt fram flere saker, men Khrono krever tre på topp:

  1. Klima. Vi starter den store klimakonkurransen mellom institusjonene i 2020. Klimasaken må være høyt på dagsorden gjennom hele 2020.
  2. Horisont Europa. 2020 er året da vi går over fra Horisont 2020 til Horisont Europa. De økonomiske rammene og føringene skal landes, og Norge skal sikte seg inn mot å klare å hente hjem enda større andel av disse prosjektmidlene.
  3. Mobilitet og internasjonalisering. Vi kommer med en stortingsmelding om internasjonalisering og mobilitet for studentene. Det blir en viktig sak for oss i 2020.

— Her kommer du inn i bildet Nybø. Kan du ikke inspirere offentlige aktører og private rundt deg til i større grad å satse og til å forstå betydningen av å satse på forskning?

Nybø responderer:

— Vi var nettopp i Japan og Sør-Korea. Firmaer vi snakket med her forstod nesten ikke hva vi spurte om når vi snakket om hvordan de får til satsingen på forsking, forteller Nybø og legger til:

— Svaret deres er at hvis de ikke satser på forskning og dermed holder seg i front, så er de ute av business i løpet av kort tid. Den holdningen skulle vi gjerne sett hos flere her i Norge. Så ja, jeg tar absolutt innspillet ditt med meg.

Forskning innen juss

Professor Malcolm Langford er en av professorene på juss som sent i høst tok opp det de mener er en manglende satsing på rettsvitenskaplig forskning.

Les også: Jussprofessorer etter Nav-skandalen: Mener Forskningsrådet har sviktet

— Så når det gjelder rettsteknologi. Det er jo penger i denne bransjen også, men det er ikke så mye forskning. Enten så er man på universitetet og forsker eller så jobber man i store firmaer som advokat, tjener kanskje selv godt, og bruker lite penger på forskning, påpeker Nybø.

Og hun fortsetter:

— Så hvordan får man til denne forskningen. En ting er jussen, men egentlig innen alle bransjer. Hvordan får vi forskning til å bli en mer naturlig del av det å drive næringsvirksomhet, spør Nybø, som svinger over på debatten rundt rettsvitenskaplig forskning.

— Det som er bra med de siste ukenes debatt rundt dette med rettsvitenskaplig forskning, er jo at debatten og temaet blir løftet opp. Man kan alltids diskutere fra begge sider, men i hvert fall har det blitt et tema på dagsorden, og det er veldig bra, sier Nybø.

Og Nybø fortsetter:

— Dette landet har godt av flere jurister som engasjerer seg i samfunnsdebatten. Det er bra.

— Ja, det er bra, men det kan koste litt, responder Langford. Han forteller at han, etter noen utspill, har fått høre fra kolleger: «Du kommer aldri til å lede et offentlig utvalg de neste ti årene».

— Men det kan jeg ikke bry meg om. Min rolle som forsker er å bry meg og være kritisk og formidle dette.

— Jeg hører hva du sier, men min erfaring er at vi i stor grad er en sektor som er åpen og kritiserer, sier Nybø:

— Kritiserer, men får likevel tillit til å fortsette med det. Det går nesten 37 milliarder rett til universiteter og høgskoler, men det er kritikk i alle kanaler like fullt, ler Nybø, og legger til med litt mer alvor:

— Det må være stor takhøyde, også for meninger man ikke liker. Det er det som er ytringsfrihet?

— Absolutt, svarer Langford.

— Det er faktisk noe av det jeg liker med Norge. Takhøyden er høyere her, og friheten større til å ytre seg. Jeg liker ikke alltid å innrømme at noe er bedre her enn Australia, men når det kommer til ytringsfrihet er det klart bedre i Norge.

— Hører lite fra kolleger innen matematisk og naturvitenskaplige fag

— Jeg ser at jeg har mange kolleger innenfor mer samfunnsorienterte fag som tør å ta opp kritiske saker i det offentlige rom. Men jeg savner stemmer fra det matematisk naturvitenskaplige og det medisinske fagmiljøet, fortsetter Langford.

Han trekker fram at fagfolk innen disse områdene jobber med mange viktige og dagsaktuelle temaer som kunstig intelligens og klima. Og siden man finner flesteparten av de utenlandske fagfolkene innenfor matematisk naturvitenskaplige fag og medisin ville Langford gjerne hører fra fagfolk der om det går greit med integrering.

— Debatten ble overlatt til fagene hvor man finner få utlendinger, sier han.

Nybø sier at hun på dette siste området særlig er opptatt av to ting.

Iselin Nybø er mest spent på klimaarbeidet, Horisont Europa og internajsonalisering av studenter i 2020. Foto: Siri Øverland Eriksen
Iselin Nybø er mest spent på klimaarbeidet, Horisont Europa og internajsonalisering av studenter i 2020. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Jeg er opptatt av å ha de beste folka, uavhengig av hvor de kommer fra, det er slik forskningens natur er, men det jeg hadde håper og ønsket var at flere nordmenn ville ta doktorgrad og konkurrere seg inn på det øverste nivået. Det andre: Vi som nasjon har bruk for kompetanse. Så så lenge vi får forskerne til å bli er det bra, men hvis for mange tar med seg doktorgraden tilbake til eget hjemland eller andre steder, er det en utfordring for oss, sier Nybø.

— Trenger mye bedre integrering

Langford har vært med å stifte en forening for utenlandske forskere, og han tar også opp noe han mener er et svært viktig tema, nemlig integrering av utenlandske forskere i det norske akademiske miljøet. Eller kanskje heller hva han oppfatter som manglende tiltak og politikk for god integrering.

— Det er eksempelvis veldig viktig for integrering at man lærer seg språket. Hvor gode insentiver, tilbud og oppfølgning har man egentlig rundt omkring for å gi internasjonale forskere god norsk opplæring? Jeg har blant annet notert meg at man planlegger å kutte ned et slikt tilbud på OsloMet, bare som et eksempel, sier Langford og fortsetter:

— Det er også mange bedre ting som kan og bør gjøres for å få internasjonale forskere til å finne seg til rette, og for å få dem som er ikke «gift norsk» til å kanskje slå seg ned i Norge. Man må tenke integrering i akademia på samme måte som man tenker ellers i samfunnet, sier han.

Selv mener han at det er et tankekors at hans eget fakultet fortsatt er tilnærma blendahvitt.

Det overrasker Nybø litt, hun tenker at det er bra mangfold blant studentene, og de får raskt avklart:

— Blant studentene er mangfoldet bedre, men på professornivå er jeg som australier det mest eksotiske vi har. Jeg konkurrerer noen ganger med en fra Latvia om den statusen dog, ler Langford.

— Litt opp til universitetet også

Langford har mange kjepphester skriver han i sin adventsselfie. En viktig en handler om tiltak for å forbedre undervisning, og ikke minst vilje til å finansiere dette.

— Jeg synes regjeringen gjør mye bra med tanke på å stimulere til aktiv læring gjennom Diku, SFU-er mv. Og jeg synes også det er bra at undervisning skal telle mer når det kommer til professoropprykk.

— Har vi endelig en professor som er for dette, spør Nybø, og er svært glad når Langford bekrefter.

Langford fortsetter:

— Vi sier i vår siste setning i vår SFU at vi vil stifte et utdanningsakademi. Vi har spurt presidenten i Vitenskapsakademiet om de kunne satse like mye på undervisning, men det ble vanskelig ifølge han, men presidenten støtter forslaget vårt til et søsterakademi, sier en ivrig Langford og legger til:

— Så her kommer vi tilbake til både deg og Diku for å få dette etablert.

Langford trekker likevel fram at innen hans fag opplever de at finansieringsrammene rundt jussen gjør det vanskelig å sette i gang nye og bedre tiltak rundt aktiv læring. Jussen er i en lav finansieringskategori, og han trekker fram at definisjonene her for hvorfor noen utdanninger betraktes som langt billigere enn andre er gamle og bør revurderes.

— Vi kan gjøre mye innenfor eksisterende rammer, men man må se på disse kategoriene på nytt. De er basert på en tidlig forståelse for hva utdanningene koster, sier Langford.

— Universitetet i Oslo får nesten 6 milliarder. De kan bruke mer penger på jussen hvis de vil. Vi ser at det man ser ganske firkantet på på disse kategoriene. Tanken er mer at universitetene skal og kan bruke disse pengene mer fritt enn det det blir lagt opp til i dag, sier Nybø.

Hun legger til at det ser ut til at forståelsen rundt disse rammene er litt uklar. Tanken er at universitetene kan disponere selv, og at dette nettopp er noe av den friheten universitetene skal ha.

— Så: Hvis universitetet mener det er viktig å bruke mer penger på undervisning av jusstudenter så kan de det, uavhengig av de oppsatte kategoriene, sier Nybø.

Langford: — Hva med en student som minister?

Langford trekker fram at en annen kjepphest; nemlig involvering av studenter.

Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Malcolm Langford: Vi vil lage et søsterakademi til Vitenskapsakademie. Det skal handle om undervisning. Foto: Siri Øverland Eriksen
Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Malcolm Langford: Vi vil lage et søsterakademi til Vitenskapsakademie. Det skal handle om undervisning. Foto: Siri Øverland Eriksen

— I vår SFU skal vi være 12 faglige ledere og 12 studenter. I disse dager lyser vi også ut en stilling for for en studentleder som skal lede arbeidet vårt med denne SFU-en sammen med meg, forteller Langford. Han fortsetter:

— Vi har fantastisk gode erfaringer med å involvere studenter i alle avgjørelser og aktiviteter. Vi ønsker oss bort fra situasjonen der studentene sitter i styrer og stell og bare er representert, og sier ja eller nei på slutten av en prosess. Vi vil ha dem med helt fra starten av. Vi er så mange gamle gubber som bestemmer så mye, vi må løfte opp og fram studentene, understreker en ivrig jussprofessor, og han legger til:

— Ja, hva med en student som høyere utdanningsminister?

— Ja, hvis du har en student med en minister i magen, må du bare komme med hen. Jeg skal ta hen med rundt så får vi se om det gir mersmak, responderer Nybø med et smil, men legger til:

— Det er supert at dere bringer studentene mer aktivt inn, og dette er jo absolutt en ting i tiden. Vi ser det også på forskningssiden. Man har et mye større fokus på å få med befolkningen og brukerinvolvering. Dette med studentene blir jo noe av det samme.

— Ja, sier Langford. Studentene har masse kompetanse, la oss bruke den.

Nybø sine tre beste i 2019

Førjulsmøtet går mot slutten. Langford og Nybø har også vært innom temaer som kvoteordning og trakassering. Khrono spør Nybø om hva hennes tre beste øyeblikk i 2019 som statsråd har vært.

— Kan jeg bare nevne tre?

— Ja.

— Vel da får det bli: Først av alt: Vikingtidsmuseet. Da jeg kunne fortelle UiO med Svein Stølen i spissen at pengene til det nye vikingtidsmuseeet er på plass var et stort øyeblikk. Jeg tenkte at hvis jeg må gå av i morgen, så har vi i hvert fall fått landa dette, sier Nybø.

— Deretter: De nye avtalene med forlagene. Jeg er så utrolig imponert over den jobben rektorene med Unit i spissen har gjort for å sikre de nye tidsskriftsavtalene og åpenhet. Her har Norge skapt presedens for andre land. Dette er stort, slår Nybø fast.

Og så til slutt:

— 11 måneders studiestøtte. 2019 er året da 11 måneders studiestøtte var på plass med full virkning. Dette har vært en svært viktig sak for Venstre i mange år. Det er stort å være Venstre-minister når dette fullføres.

Tre viktigste utfordringer i 2020

Khrono ba også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø trekke fram de tre viktigste sakene hun ser fram til i 2020. Nybø poengterer at hun gjerne skulle dratt fram flere saker, men Khrono krever tre på topp, og da velger hun seg:

— Klima. Vi starter den store klimakonkurransen mellom institusjonene i 2020. Klimasaken må være høyt på dagsorden gjennom hele 2020, sier Nybø.

Deretter:

— Horisont Europa. 2020 er året da vi går over fra Horisont 2020 til Horisont Europa. De økonomiske rammene og føringene skal landes, og Norge skal sikte seg inn mot å klare å hente hjem enda større andel av disse prosjektmidlene.

Og til slutt trekker Nybø fram:

— Mobilitet og internasjonalisering. Vi kommer med en stortingsmelding om internasjonalisering og mobilitet for studentene. Det blir en viktig sak for oss i 2020.

— Skarp og lydhør minister

Malcolm Langford hadde også en overraskelse på lur til iselin Nybø: En nisselue med blinkende lys. Foto: Siri Øverland Eriksen
Malcolm Langford hadde også en overraskelse på lur til iselin Nybø: En nisselue med blinkende lys. Foto: Siri Øverland Eriksen

Etter intervjuet spurte Khrono Langford om hvordan det gikk.

— Det var kjempehyggelig. Ikke hver dag man får overraskelsesbesøk av en statsråd, ler han.

— Jeg håper andre får samme mulighet til å snakke med henne om deres kjepphester. Man vil oppleve en skarp, men lydhør statsråd som er enkel og morsom å prate med, sier Langford.

Fakta

Dette ville de ha snakke med Iselin Nybø om hvis hun kom på overraskende besøk

Det er mange ulike temaer våre advents-intervjuobjekter har sagt de vil snakke med Iselin Nybø om.

Her er en oversikt:

Arnt Ove Hopland, professor på Norges Handelshøyskole

Da ville jeg puttet henne i bilen og kjørt ned til professorene Vagstad og Lommerud på UiB, servert alle sammen kaffe og kaker og sagt: «Plan S, kjør debatt!». Så hadde jeg trukket meg rolig tilbake slik at de mer distingverte herrer kunne forklart henne ett og annet om kvalitet i publisering uten å bli forstyrret av en hissig sinnasmurf.

Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker SIFO, OsloMet

Miljøopplæring i de praktiske fagene som gjør folk i stand til å stelle, reparere, kjøpe og bruke klær, mat, hus og hjem med lavere miljøbelastning.

Kari Sollien, leder i Akademikerne

— Behovet for etter- og videreutdanning også for oss med høyere utdanning. Det er behov for bedre tilbud og tilrettelegging slik at alle kan være attraktive og produktive gjennom hele yrkeslivet. Og så hadde jeg helt sikkert nevnt viktigheten av å ta vare på gratisprinsippet. Utdanning er sosialt utjevnende og helsefremmende. Det må komme alle til gode.

Svein Skarheim, direktør i Aschehoug Utdanning

Det ville helt sikkert ha vært enkelt å finne gode temaer, og trolig trivelig. Vi kunne ha startet med regjeringsslitasje, rettssikkerhet og Randaberg. Da er sikkert visittiden over.

Sindre Bø, prosjektleder Beredskapsrådet

Jeg ville spurt hvordan det går med hennes far, som jeg kjenner så vidt fra den gangen han var primus motor i det lokale sykkelmiljøet. Deretter ville jeg benyttet anledningen til å framsnakke Beredskapsrådet, som statsråden til syvende og sist er sjef for i og med at hennes departement finansierer oss direkte. Til slutt ville jeg diskutert neste års Øvelse Nord ved Nord Universitet i Bodø, der vi har planer om en stor konferanse hvor både hun og en kollega i regjeringen er gjester.

Elin Nesje Vestli, Professor i tysk, Høgskolen i Østfold

Jeg ville ha snakket med henne om betydningen av fremmedspråk (naturligvis særlig tysk, men nå i jula kan jeg være storsinnet nok til å snakke om fremmedspråk generelt) i høyere utdanning: fremmedspråk som en viktig del av humaniora, språkfagenes særpreg (blant annet som delvis ferdighetsfag) og som viktige fagspråk i undervisning og forskning. Debatten om norsk eller engelsk i akademia har så langt gått utenom oss som har andre fremmedspråk som undervisnings- og forskningsspråk.

Valeria Jana Schwanit, førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet

Sidan eg er begeistra for forsking, ville eg snakka med henne om korleis vi kan jobbe for å betre matte- og forskingskunnskapane blant elevar og studentar – sjølv om det er jul no.

Lars Frers, professor, Universitetet i Sørøst-Norge

Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om? Hvordan man kan dyrke moten til å motstå og til å forandre strukturer som man vet ikke er bra (tenk for eksempel klima og kapitalisme), men som mange ikke ønsker å røre.

Alette Gilhus Mykkeltvedt, Fakultetsdirektør, UiB

Jeg ville vist fram noe av den spennende forskningen som foregår ved SV-fakultetet. Jeg ville også reklamert for noen av de flotte studieprogrammene våre. I tillegg ville jeg bedt henne om å få regjeringen til å stoppe med effektiviseringskuttet.

Hilde Larsen Damsgaard, dosent, Universitetet i Sørøst-Norge

Jeg ville invitert til en dialog om hva kvalitet i høyere utdanning er. Utdanningen kan etter min oppfatning ikke domineres og styres ut fra tanken om produksjon og tellekanter. Kvaliteten kan faktisk forringes hvis vi blir mer opptatt av antall artikler enn innholdet i dem, og legger mer vekt på hvor mange studenter vi får gjennom på kortest mulig tid enn hva studentene faktisk lærer. Dessuten ville jeg ha slått et slag for å opprettholde to parallelle kvalifiseringsløp slik at vi sikrer både dypdykk (førsteamanuensis og professor) og breddekompetanse (førstelektor og dosent). Jeg ville spurt hva som skjer med Underdalsutvalgets rapport og alle de innspillene som kom i kjølvannet av den. Forhåpentligvis ville jeg også vært interessert i å finne ut mer om hva statsråden er opptatt av for kanskje å forstå mer av det jeg ikke forstår når det gjelder den rådende politikken knyttet til høyere utdanning.

Catrine Hole, Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland

For det første hadde jeg blitt utrolig overrasket, for jeg har ennå ikke fått svar på noen av de åpne brevene jeg sendte henne tidligere i høst. Men hvis hun kom ville jeg selvsagt ha snakket med henne om utdanningstilbudet på Helgeland og servert hjemmelagd multelikør.

Jonas Stein, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet

Jeg serverer Iselin en god kopp jule-te og spør henne om hvordan hun har tenkt å få implementert alle disse nye kravene om pedagogisk kompetanse.

Klara Sjo, universitetslektor, Norges handelshøyskole

Så mange ting! (Stakkars Iselin!). Jobben for å utvikle og halde på eit godt norsk fagspråk, og kor viktig det er med norskspråklege lærebøker i høgare sektor, og då må ein satse på å utvikle lærebøker på norsk, og ikkje la det vere eit fritidsprosjekt (ref innlegg i Aftenposten)

Og korleis vi kan integrere dei utanlandske tilsette som det blir fleire og fleire av i akademia.

Og kva vi skal gjere for å få ned talet på mellombels tilsette.

Jo Ese, prorektor, Høgskolen i Østfold

Jeg ville snakket om hvordan akademiske institusjoner på sitt beste kan være helt sentrale i samfunnsutviklingen i regionen der de ligger. Institusjoner som kjenner regionen sin kan bidra med livslang læring som treffer arbeidsmarkedets behov, med forskning som gjør regionen bedre og de kan bidra til å sette dagsorden i den regionale samfunnsdebatten. For å få til dette må vi legge til rette for at de akademiske institusjonene og samfunnet rundt kjenner og har tillit til hverandre, på regionalt nivå. Slike gode relasjoner bygges over tid og med kontinuerlig kontakt. Den siste delen av julebesøket ville jeg brukt på en tur til studiestedene våre i Fredrikstad og i Halden og vist henne noen gode eksempler på hvordan dette kan gjøres.

Camilla Roede Skevik, NTNU

Jeg er nysgjerrig på hennes kulturelle preferanser når det nærmer seg jul. Hvilke bøker eller musikk betyr mye for henne og som gjør at hun kan slappe ekstra av i høytiden. Liker hun kirkekonserter og livemusikk som det er mye av i desember?

Hilde Gunn Slottemo, professor, Nord universitet

Jeg vil gjerne diskutere utdannings- og forskningssystemets samfunnsrelevans med henne. Jeg opplever at vi bruker uforholdsmessig mye tid på å skrive engelskspråklige artikler som bare en håndfull personer leser, og vi bruker vanvittig mye tid og krefter på å skrive søknader om forskningsmidler – som bare et lite mindretall av oss får innvilget. Med andre ord: Vi gjør mye arbeid som ikke oppleves relevant og viktig. Jeg ønsker å bruke arbeidstida mi til å forske, formidle og undervise det som jeg mener er viktig. Når det gjelder det med internasjonalisering, så pleier jeg å tenke at det er et skille mellom virkemiddel og mål: I noen fag, som historiefaget, er internasjonal publisering og det å ha et internasjonalt kontaktnett et viktig virkemiddel, men det er ikke målet. Målet må være å skape og formidle god og relevant kunnskap som samfunnet vårt trenger, i bred og vid forstand.

Ingvild Mageli, stipendiat, UiT Norges arktiske universitet

Hvorvidt det er nødvendig med så mye desentralisert utdanning, som at enkelte samfunnsvitenskapelige fag tilbys ved alle campus til institusjonen.

Gard Aasmund Skulstad Johanson, medisinstudent, Universitetet i Bergen

Jeg hadde nok snakket om hvordan pinnekjøtt er det overlegent beste julemåltidet. Om det blir tid til det hadde jeg også snakket litt om Grimstadutvalgets rapport om hvordan en kan øke utdanningskapasiteten for leger i Norge.

Marit Wergeland Yates, dekan, Universitetet i Agder

Jeg ville nok forsøkt meg på å servere henne nykokte julekrabber mens vi snakket om de estetiske fagenes plass i skolen. Hun ville blitt utfordret på hvordan hun i sin rolle som forsknings- og høyere utdanningsminister ser på betydningen av kunstfagene i skolen, og videre disse fagenes aktualitet i høyere utdanning. Med et samfunn i stadig endring ligger det kreative, skapende, utforskende, risikovillige, prosessorienterte og håndverksmessige i kunstfagenes måte å jobbe, som en avgjørende merverdi for den enkeltes evne til å oppdage nye muligheter og stadig søke nye løsninger. Dessuten trenger vi opplevelsen, gleden og overraskelsen av å bli berørt av kunstopplevelser. I en tid hvor akademia utfordres av fake news og det stilles spørsmålstegn ved hva som er god og riktig kunnskap, representerer kunstfagene en annen dimensjon i akademia. Kanskje er det nettopp kunstfagene som kan bidra til økt åpenhet og debatt rundt vanskelige tema. Jeg ville vært nysgjerrig på hennes tanker om hvordan hun ser kunstfagenes iboende kvalitet opp mot satsningen på livslang læring og relevansen i utbyggingen av etter- og videreutdanning. Til sist hadde jeg vært nødt til å diskutere kunstnerisk utviklingsarbeid med henne. Hvordan skal vi sikre oss at det er likestilt med forskning? Hvordan skal vi tenke rundt finansiering når vi ser hvor ressurskrevende kunstnerisk utviklingsarbeid er?

Malcolm Langford, professor, UiO

Se til Sveits. Dette landet har satset dobbelt så mye på ny investering i forskning, verdensledende med antall patenter per innbygger og har det eneste ikke-angloamerikanske universitet på toppen av globale rangeringer. Vi trenger en høyere utdanningsminister som kan transformere måten politikere, staten, privat sektor og folk ser på forskning. Men ikke alt handler om toppsatsing.

Jeg har mange kjepphester. Jeg ville diskutert hvordan vi kunne bedre prioritere undervisning og formidling, integrere utenlandske forskere, involvere studenter som ledere i sektoren, forbedre klagesystemer for seksuell trakassering og finansiere forskning om den norske rettsstaten i lys av pågående skandaler. Og jeg ville takket henne for at hun til slutt sa nei til foretaksmodellen.