Han utfordret Iselin Nybø til å lære av Sveits, satse mer på undervisning og få til bedre involvering av studenter. Plutselig kom statsråden på førjulsbesøk.
2019-2020. Malcolm Langford har mange kjepphester for å få til bedring innen høyere utdanning. Plutselig fikk han mulighet til å ta opp noen av dem med Iselin Nybø.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Khrono ville treffe Iselin Nybø til intervju om året som har gått og året som kommer. Rammen tenkte vi skulle være de temaene som har kommet opp i våre adventsselfier der vi har spurt:
FAKTA
Tre på topp i 2019 for Iselin Nybø
Khrono ba forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø trekke fram de tre største øyeblikkene som statsråd i 2019. Og hun poengterer at hun gjerne skulle dratt fram flere øyeblikk, men Khrono krever tre på topp:
- Vikingtidsmuseet. Da jeg kunne fortelle UiO med Svein Stølen i spissen at pengene til det nye vikingtidsmuseeet er på plass var et stort øyeblikk. Jeg tenkte at hvis jeg må gå av i morgen, så har vi i hvert fall fått landa dette, sier Nybø.
- De nye avtalene med forlagene. Jeg er så utrolig imponert over den jobben rektorene med Unit i spissen har gjort for å sikre de nye tidsskriftsavtalene og åpenhet. Her har Norge skapt presedens for andre land. Dette er stort, slår Nybø fast.
- 11 måneders studiestøtte. 2019 er året da 11 måneders studiestøtte var på plass med full virkning. Dette har vært en svært viktig sak for Venstre i mange år. Det er stort å være Venstre-minister når dette fullføres.
— Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?
Når vi forteller dette til Nybø, responderer hun direkte:
— Ja, men la oss besøke en av dem da. Som sagt så gjort, og Iselin Nybø og Khrono drar på overraskende førjulsbesøk til jussprofessor Malcolm Langford på Universitetet i Oslo.
Mye å snakke om
Langford møter oss i resepsjonen. Han har fått et lite forvarsel av Khrono om at vi ikke kommer helt alene på besøk denne førjulstorsdagen. Før vi er inne på kontoret hans er samtalen i gang.
Malcolm Langford har for tiden stor grunn til å smile. Han leder jussprosjektet CELL, som nettopp har fått status som Senter for fremragende utdanning, og dertilhørende bevilgning fra nettopp Nybø, via Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
— Vi skal legge til rette for aktiv læring, og vi skal ha bedre oppfølging. Samtidig er jusstudiet lavt finansiert. Finansieringen er lagt opp rundt at mye av undervisningen skjer i store forelesningssaler. Det sier seg selv at det er mye lettere å få til aktiv og god læring i situasjonen der forholdet student - lærere er 1:20 i steden for 1:250, starter Langford.
Han legger til at mens man tidligere i jussen mest var opptatt av boklig lærdom, har det heldigvis, etter hans syn, gradvis kommet inn nye læringsformer.
Han nevner erfaringsbaserte metoder som hjelper studentene til å lære teori raskere og det er også mer oppmerksomhet rundt det å lære ferdigheter. Langford trekker fram eksempel av innføring av en obligatorisk prosedyreøvelse.
— Hvordan man bruker stemmen, hvor har man hendene er ekstremt viktig når man skal ha fram et budskap, sier han.
Og før Nybø rekker å svare kommer det neste poenget:
— Vi har hatt noen studenter som har jobbet med teknologi og rettsregler. De har utviklet en app som gir enklere tilgang til gjeldende rett. Men vi sliter med å skaffe penger til å forske på og utvikle denne type ressurser. Her kommer du inn i bilde, smiler en utfordrende Langford.
Kan vi lære noe av Sveits?
— Du snakket om Sveits i din adventsselfie Langford. Hva kan Nybø lære av Sveits?
— Mange ting. For meg startet det egentlig med at jeg sjekket andelen av utenlandske forskere i Norge, som ligger på 30 prosent. Mange er midlertidig ansatt faktisk, men det er et annet tema. Jeg tenkte at prosentandelen internasjonale forskere i Norge var høy, men jeg fant at mange andre land har enda større andel. Helt i toppen ligger Sveits, med nesten 55 prosent utenlandske forskere. Samtidig Sveits bruker mye mye mer penger på forskning. Det gjelder både private og offentlige aktører, og begge parter finansierer mye grunnforskning, sier Langford.
Han forteller at han også fant Sveits helt i verdenstoppen på patenter.
FAKTA
Tre utfordringer i 2020 sett fra statsråd Iselin Nybø
Khrono ba forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø trekke fram de tre viktgste sakene hun ser fram til i 2020. Nybø poengterer at hun gjerne skulle dratt fram flere saker, men Khrono krever tre på topp:
- Klima. Vi starter den store klimakonkurransen mellom institusjonene i 2020. Klimasaken må være høyt på dagsorden gjennom hele 2020.
- Horisont Europa. 2020 er året da vi går over fra Horisont 2020 til Horisont Europa. De økonomiske rammene og føringene skal landes, og Norge skal sikte seg inn mot å klare å hente hjem enda større andel av disse prosjektmidlene.
- Mobilitet og internasjonalisering. Vi kommer med en stortingsmelding om internasjonalisering og mobilitet for studentene. Det blir en viktig sak for oss i 2020.
— Her kommer du inn i bildet Nybø. Kan du ikke inspirere offentlige aktører og private rundt deg til i større grad å satse og til å forstå betydningen av å satse på forskning?
Nybø responderer:
— Vi var nettopp i Japan og Sør-Korea. Firmaer vi snakket med her forstod nesten ikke hva vi spurte om når vi snakket om hvordan de får til satsingen på forsking, forteller Nybø og legger til:
— Svaret deres er at hvis de ikke satser på forskning og dermed holder seg i front, så er de ute av business i løpet av kort tid. Den holdningen skulle vi gjerne sett hos flere her i Norge. Så ja, jeg tar absolutt innspillet ditt med meg.
Forskning innen juss
Professor Malcolm Langford er en av professorene på juss som sent i høst tok opp det de mener er en manglende satsing på rettsvitenskaplig forskning.
Les også: Jussprofessorer etter Nav-skandalen: Mener Forskningsrådet har sviktet
— Så når det gjelder rettsteknologi. Det er jo penger i denne bransjen også, men det er ikke så mye forskning. Enten så er man på universitetet og forsker eller så jobber man i store firmaer som advokat, tjener kanskje selv godt, og bruker lite penger på forskning, påpeker Nybø.
Og hun fortsetter:
— Så hvordan får man til denne forskningen. En ting er jussen, men egentlig innen alle bransjer. Hvordan får vi forskning til å bli en mer naturlig del av det å drive næringsvirksomhet, spør Nybø, som svinger over på debatten rundt rettsvitenskaplig forskning.
— Det som er bra med de siste ukenes debatt rundt dette med rettsvitenskaplig forskning, er jo at debatten og temaet blir løftet opp. Man kan alltids diskutere fra begge sider, men i hvert fall har det blitt et tema på dagsorden, og det er veldig bra, sier Nybø.
Og Nybø fortsetter:
— Dette landet har godt av flere jurister som engasjerer seg i samfunnsdebatten. Det er bra.
— Ja, det er bra, men det kan koste litt, responder Langford. Han forteller at han, etter noen utspill, har fått høre fra kolleger: «Du kommer aldri til å lede et offentlig utvalg de neste ti årene».
— Men det kan jeg ikke bry meg om. Min rolle som forsker er å bry meg og være kritisk og formidle dette.
— Jeg hører hva du sier, men min erfaring er at vi i stor grad er en sektor som er åpen og kritiserer, sier Nybø:
— Kritiserer, men får likevel tillit til å fortsette med det. Det går nesten 37 milliarder rett til universiteter og høgskoler, men det er kritikk i alle kanaler like fullt, ler Nybø, og legger til med litt mer alvor:
— Det må være stor takhøyde, også for meninger man ikke liker. Det er det som er ytringsfrihet?
— Absolutt, svarer Langford.
— Det er faktisk noe av det jeg liker med Norge. Takhøyden er høyere her, og friheten større til å ytre seg. Jeg liker ikke alltid å innrømme at noe er bedre her enn Australia, men når det kommer til ytringsfrihet er det klart bedre i Norge.
— Hører lite fra kolleger innen matematisk og naturvitenskaplige fag
— Jeg ser at jeg har mange kolleger innenfor mer samfunnsorienterte fag som tør å ta opp kritiske saker i det offentlige rom. Men jeg savner stemmer fra det matematisk naturvitenskaplige og det medisinske fagmiljøet, fortsetter Langford.
Han trekker fram at fagfolk innen disse områdene jobber med mange viktige og dagsaktuelle temaer som kunstig intelligens og klima. Og siden man finner flesteparten av de utenlandske fagfolkene innenfor matematisk naturvitenskaplige fag og medisin ville Langford gjerne hører fra fagfolk der om det går greit med integrering.
— Debatten ble overlatt til fagene hvor man finner få utlendinger, sier han.
Nybø sier at hun på dette siste området særlig er opptatt av to ting.
— Jeg er opptatt av å ha de beste folka, uavhengig av hvor de kommer fra, det er slik forskningens natur er, men det jeg hadde håper og ønsket var at flere nordmenn ville ta doktorgrad og konkurrere seg inn på det øverste nivået. Det andre: Vi som nasjon har bruk for kompetanse. Så så lenge vi får forskerne til å bli er det bra, men hvis for mange tar med seg doktorgraden tilbake til eget hjemland eller andre steder, er det en utfordring for oss, sier Nybø.
— Trenger mye bedre integrering
Langford har vært med å stifte en forening for utenlandske forskere, og han tar også opp noe han mener er et svært viktig tema, nemlig integrering av utenlandske forskere i det norske akademiske miljøet. Eller kanskje heller hva han oppfatter som manglende tiltak og politikk for god integrering.
— Det er eksempelvis veldig viktig for integrering at man lærer seg språket. Hvor gode insentiver, tilbud og oppfølgning har man egentlig rundt omkring for å gi internasjonale forskere god norsk opplæring? Jeg har blant annet notert meg at man planlegger å kutte ned et slikt tilbud på OsloMet, bare som et eksempel, sier Langford og fortsetter:
— Det er også mange bedre ting som kan og bør gjøres for å få internasjonale forskere til å finne seg til rette, og for å få dem som er ikke «gift norsk» til å kanskje slå seg ned i Norge. Man må tenke integrering i akademia på samme måte som man tenker ellers i samfunnet, sier han.
Selv mener han at det er et tankekors at hans eget fakultet fortsatt er tilnærma blendahvitt.
Det overrasker Nybø litt, hun tenker at det er bra mangfold blant studentene, og de får raskt avklart:
— Blant studentene er mangfoldet bedre, men på professornivå er jeg som australier det mest eksotiske vi har. Jeg konkurrerer noen ganger med en fra Latvia om den statusen dog, ler Langford.
— Litt opp til universitetet også
Langford har mange kjepphester skriver han i sin adventsselfie. En viktig en handler om tiltak for å forbedre undervisning, og ikke minst vilje til å finansiere dette.
— Jeg synes regjeringen gjør mye bra med tanke på å stimulere til aktiv læring gjennom Diku, SFU-er mv. Og jeg synes også det er bra at undervisning skal telle mer når det kommer til professoropprykk.
— Har vi endelig en professor som er for dette, spør Nybø, og er svært glad når Langford bekrefter.
Langford fortsetter:
— Vi sier i vår siste setning i vår SFU at vi vil stifte et utdanningsakademi. Vi har spurt presidenten i Vitenskapsakademiet om de kunne satse like mye på undervisning, men det ble vanskelig ifølge han, men presidenten støtter forslaget vårt til et søsterakademi, sier en ivrig Langford og legger til:
— Så her kommer vi tilbake til både deg og Diku for å få dette etablert.
Langford trekker likevel fram at innen hans fag opplever de at finansieringsrammene rundt jussen gjør det vanskelig å sette i gang nye og bedre tiltak rundt aktiv læring. Jussen er i en lav finansieringskategori, og han trekker fram at definisjonene her for hvorfor noen utdanninger betraktes som langt billigere enn andre er gamle og bør revurderes.
— Vi kan gjøre mye innenfor eksisterende rammer, men man må se på disse kategoriene på nytt. De er basert på en tidlig forståelse for hva utdanningene koster, sier Langford.
— Universitetet i Oslo får nesten 6 milliarder. De kan bruke mer penger på jussen hvis de vil. Vi ser at det man ser ganske firkantet på på disse kategoriene. Tanken er mer at universitetene skal og kan bruke disse pengene mer fritt enn det det blir lagt opp til i dag, sier Nybø.
Hun legger til at det ser ut til at forståelsen rundt disse rammene er litt uklar. Tanken er at universitetene kan disponere selv, og at dette nettopp er noe av den friheten universitetene skal ha.
— Så: Hvis universitetet mener det er viktig å bruke mer penger på undervisning av jusstudenter så kan de det, uavhengig av de oppsatte kategoriene, sier Nybø.
Langford: — Hva med en student som minister?
Langford trekker fram at en annen kjepphest; nemlig involvering av studenter.
— I vår SFU skal vi være 12 faglige ledere og 12 studenter. I disse dager lyser vi også ut en stilling for for en studentleder som skal lede arbeidet vårt med denne SFU-en sammen med meg, forteller Langford. Han fortsetter:
— Vi har fantastisk gode erfaringer med å involvere studenter i alle avgjørelser og aktiviteter. Vi ønsker oss bort fra situasjonen der studentene sitter i styrer og stell og bare er representert, og sier ja eller nei på slutten av en prosess. Vi vil ha dem med helt fra starten av. Vi er så mange gamle gubber som bestemmer så mye, vi må løfte opp og fram studentene, understreker en ivrig jussprofessor, og han legger til:
— Ja, hva med en student som høyere utdanningsminister?
— Ja, hvis du har en student med en minister i magen, må du bare komme med hen. Jeg skal ta hen med rundt så får vi se om det gir mersmak, responderer Nybø med et smil, men legger til:
— Det er supert at dere bringer studentene mer aktivt inn, og dette er jo absolutt en ting i tiden. Vi ser det også på forskningssiden. Man har et mye større fokus på å få med befolkningen og brukerinvolvering. Dette med studentene blir jo noe av det samme.
— Ja, sier Langford. Studentene har masse kompetanse, la oss bruke den.
Nybø sine tre beste i 2019
Førjulsmøtet går mot slutten. Langford og Nybø har også vært innom temaer som kvoteordning og trakassering. Khrono spør Nybø om hva hennes tre beste øyeblikk i 2019 som statsråd har vært.
— Kan jeg bare nevne tre?
— Ja.
— Vel da får det bli: Først av alt: Vikingtidsmuseet. Da jeg kunne fortelle UiO med Svein Stølen i spissen at pengene til det nye vikingtidsmuseeet er på plass var et stort øyeblikk. Jeg tenkte at hvis jeg må gå av i morgen, så har vi i hvert fall fått landa dette, sier Nybø.
— Deretter: De nye avtalene med forlagene. Jeg er så utrolig imponert over den jobben rektorene med Unit i spissen har gjort for å sikre de nye tidsskriftsavtalene og åpenhet. Her har Norge skapt presedens for andre land. Dette er stort, slår Nybø fast.
Og så til slutt:
— 11 måneders studiestøtte. 2019 er året da 11 måneders studiestøtte var på plass med full virkning. Dette har vært en svært viktig sak for Venstre i mange år. Det er stort å være Venstre-minister når dette fullføres.
Tre viktigste utfordringer i 2020
Khrono ba også forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø trekke fram de tre viktigste sakene hun ser fram til i 2020. Nybø poengterer at hun gjerne skulle dratt fram flere saker, men Khrono krever tre på topp, og da velger hun seg:
— Klima. Vi starter den store klimakonkurransen mellom institusjonene i 2020. Klimasaken må være høyt på dagsorden gjennom hele 2020, sier Nybø.
Deretter:
— Horisont Europa. 2020 er året da vi går over fra Horisont 2020 til Horisont Europa. De økonomiske rammene og føringene skal landes, og Norge skal sikte seg inn mot å klare å hente hjem enda større andel av disse prosjektmidlene.
Og til slutt trekker Nybø fram:
— Mobilitet og internasjonalisering. Vi kommer med en stortingsmelding om internasjonalisering og mobilitet for studentene. Det blir en viktig sak for oss i 2020.
— Skarp og lydhør minister
Etter intervjuet spurte Khrono Langford om hvordan det gikk.
— Det var kjempehyggelig. Ikke hver dag man får overraskelsesbesøk av en statsråd, ler han.
— Jeg håper andre får samme mulighet til å snakke med henne om deres kjepphester. Man vil oppleve en skarp, men lydhør statsråd som er enkel og morsom å prate med, sier Langford.
