God førjulstid med Khrono:
Alle studiepoengene har gjort ham noe mer ydmyk
Adventselfie. Nybakt prorektor Jo Ese ville tatt med Iselin Nybø på juletur til Fredrikstad og Halden for å vise statsråden eksempler på gode relasjoner mellom akademia og samfunnet rundt.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Hva er ditt beste klimatiltak i år?
— At jeg har syklet så mye jeg får til til jobb. Og så har jeg brukt mye tid på å lese på nettet om elsykler, så det er mulig jeg kommer til å sykle enda mer om jeg klarer å bestemme meg for en slik.
— Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?
— Minne meg på hvor jeg har lagt nøklene mine. Jeg har en tendens til å glemme det.
— Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?
Som samfunn er vi helt avhengige av at akademia er synlig og deltakende, for å gi oss både anvendelig kunnskap, men også kritiske perspektiver.
Jo Ese
— Jeg tror jeg ville valgt ganske likt som jeg har gjort nå. Jeg er egentlig veldig fornøyd.
— Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd i året som har gått?
— Det var jo stas å endelig få omtalt forskningen min i Nordens fremste publikasjon på det som rører seg i akademia, nemlig Khrono, i oktober! Og så er jeg jo stolt over tilliten Høgskolen i Østfold har vist meg ved å gjøre meg til prorektor.
— Hva er ditt flaueste minne fra studietiden din?
— Hvor skråsikker og uforbeholden jeg var i forhold til det meste. Men jeg tror situasjonen bedret seg noe og at jeg ble noe mer ydmyk etter hvert som antall studiepoeng på vitnemålet mitt steg. Utdanning kan være bra på så mange måter!
— Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?
— Jeg ville snakket om hvordan akademiske institusjoner på sitt beste kan være helt sentrale i samfunnsutviklingen i regionen der de ligger. Institusjoner som kjenner regionen sin kan bidra med livslang læring som treffer arbeidsmarkedets behov, med forskning som gjør regionen bedre og de kan bidra til å sette dagsorden i den regionale samfunnsdebatten. For å få til dette må vi legge til rette for at de akademiske institusjonene og samfunnet rundt kjenner og har tillit til hverandre, på regionalt nivå. Slike gode relasjoner bygges over tid og med kontinuerlig kontakt. Den siste delen av julebesøket ville jeg brukt på en tur til studiestedene våre i Fredrikstad og i Halden og vist henne noen gode eksempler på hvordan dette kan gjøres.
— Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?
— Det viktigste for meg er at vi har varierte akademiske institusjoner som ivaretar både internasjonale og regionale behov. Noen institusjoner i Norge skal være ledende globalt, men vi må også huske det regionale ansvaret som er minst like viktig om vi i fellesskap skal lykkes som samfunn. Vi må legge til rette for dette og ikke lage organisatoriske sperrer som hindrer solid akademisk virksomhet og utvikling på noen typer institusjoner.
— Hva tenker du bør være de viktigste debattene i akademia de neste årene?
— En debatt jeg synes er både viktig og spennende å få mer i gang handler om akademias rolle i samfunnet, for vi trenger akademia hvis vi skal klare å løse en rekke samfunnsproblemer. Vi må hele tiden både diskutere og minne oss selv på hva akademia er. Som samfunn er vi helt avhengige av at akademia er synlig og deltakende, for å gi oss både anvendelig kunnskap, men også kritiske perspektiver - og hvordan får vi til det? Akademia har tradisjonelt vært noe helt eget i et samfunn, noe annet enn for eksempel en bedrift eller en ordinær offentlig organisasjon, og dette er det viktig å ha med som et bakteppe i diskusjonen.
— I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?
— Det faglige ytringsmotet er helt nødvendig for at akademia skal kunne gjøre oppgavene sine i et samfunn, særlig i forhold til det å ha et kritisk perspektiv på samfunnsutviklingen. Samtidig så har vi fått noen rapporter både fra Norge og andre land der forskere forteller at de kan være taktiske med hva de velger å ytre. Ytringsmot er svært verdifullt, men kan være veldig skjørt, så dette er signaler vi må ta på alvor. Vi har alle et ansvar for å ta vare på ytringsmotet i akademia. Den enkelte forsker må tørre å ytre når hun eller han kan bidra med noe viktig fra sitt fag, internt i de akademiske kollegiene skal det være stor takhøyde for meninger, også de kontroversielle, og som ledere må vi støtte ytringsmotet.
— Hva gleder du deg mest til i jula?
— Jeg gleder meg skikkelig til å ta helt fri i noen dager. Da skal jeg ha det fint med familien min og endelig få tid til å spille Fortnite med døtrene mine!
(Intervjuet er gjennomført på e-post.)