God førjulstid med Khrono:

Dekan Marit Wergeland Yates tror en av de viktige debattene i akademia de nærmeste årene blir hvordan balansere mål om mer internasjonalisering opp mot det grønne skiftet. Foto: Selfie
Dekan Marit Wergeland Yates tror en av de viktige debattene i akademia de nærmeste årene blir hvordan balansere mål om mer internasjonalisering opp mot det grønne skiftet. Foto: Selfie

Krabber og kunst til statsråden

Adventselfie. Dekan Marit Wergeland Yates ville servert Iselin Nybø nykokte krabber og utfordret henne på kunstfagenes aktualitet i høyere utdanning, hvis statsråden skulle dukke opp på julebesøk.

Publisert   Sist oppdatert

Hva er ditt beste klimatiltak i år?

— På privaten må det vel være at jeg kjører elbil. Ellers prioriterer jeg definitivt skalldyr fremfor kjøtt. Når det gjelder på jobben så opplever jeg at både studenter og ansatte er mer miljøbevisste, er opptatt av sortering og gjenbruk. Men vel så viktig er det hvordan vi evner å integrere disse perspektivene inn i studiene vi tilbyr slik at studentene i neste omgang bringer det med seg i yrkeslivet. I arbeidet med fakultetets nye fakultetsplan og kommende strategi, skal bærekraft gjøres synlig. Og vi starter 10. januar 2020 med forskningsdag for hele fakultetet hvor nettopp bærekraft er hovedtema.

Jeg tror kunst og kulturfagene kan bidra til å provosere og inspirere til åpenhet og debatt.
Marit Wergeland Yates
Dekan ved Fakultet for kunstfag, UiA
Fakta

Juleselfie: Marit Wergeland Yates

Stilling: Dekan ved Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder.

Alder: 45 år

Fødested: Oslo

Bosted: Søgne (som fra 1. januar 2020 blir en del av Kristiansand)

Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?

— Det må uten tvil vært en robot for vasking, sortering og parring av sokker. Det er et uløst utfordringsområde for meg. Vi tilbyr et emne hos oss som heter MyMachine. Studentene går inn i en prosess hvor det er barn som tegner sine drømmemaskiner, og så skal studenter i samarbeid med yrkesfagelever bygge disse maskinene. Og jeg kan love at der har jeg oppdaget fantastiske roboter jeg ikke ante at jeg trengte.

Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?

— Da ville jeg blitt dramaturg. Kanskje ikke helt annerledes enn det jeg gjør nå, men jeg ville ha elsket å få jobbe med profesjonelle teatermennesker på fulltid.

Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd i året som har gått?

— Vi har hatt som fakultetets strategi å ha blikk for fremtiden, med et motto hvor vi ønsker å være i bevegelse. Og det syns jeg vi klarer å være. Vi har gjort spennende endringer i studieporteføljen på alle institutter. Gått fra en faglærerutdanning i teater til en bachelor i samtidsteater. Fra bachelor i kunst og håndverk til en bachelor i visuell kunst og formidling. Fra en bachelor i klassisk musikk til vår første engelskspråklige «bachelor`s programme in music performance - western classical music». Og vi oppretter en egen bachelor i elektronisk musikk. Men årets høydepunkt var at vi fikk vårt første tilslag på et Creative Europe prosjekt hvor vi skal stå i førersetet. Det blir virkelig spennende!

Hva er ditt flaueste minne fra studietiden din?

— Våren 1997 er jeg utvekslingsstudent i York. Jeg skal bo sammen med engelske studenter på studenthjemmet The Cottages. Jeg har ankommet noen dager før mine medstudenter, og det sammenfaller med Jorvik vikingefestival. Sammen med en annen utvekslingsstudent drar jeg som den blonde viking jeg er på festival, iført alt tenkelig vikingkostyme, inkludert hjelm med plasthorn. Det er en litt sliten Marit som alt for sent på natta ankommer The Cottages, for så å oppdage at hun har mistet nøkkelen. Etter å ha stått og banket en stund på døra, kommer det tre undrende studenter og åpner. Jeg forsøker etter beste evne å forklare hvem jeg er og hvorfor jeg ser ut som jeg gjør. De slipper meg heldigvis inn. Men jeg slapp ikke fra å bli påminnet dette første møte resten av utvekslingsoppholdet – og fikk selvsagt tilnavnet The Norwegian viking.

Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?

— Jeg ville nok forsøkt meg på å servere henne nykokte julekrabber mens vi snakket om de estetiske fagenes plass i skolen. Hun ville blitt utfordret på hvordan hun i sin rolle som forsknings- og høyere utdanningsminister ser på betydningen av kunstfagene i skolen, og videre disse fagenes aktualitet i høyere utdanning. Med et samfunn i stadig endring ligger det kreative, skapende, utforskende, risikovillige, prosessorienterte og håndverksmessige i kunstfagenes måte å jobbe, som en avgjørende merverdi for den enkeltes evne til å oppdage nye muligheter og stadig søke nye løsninger. Dessuten trenger vi opplevelsen, gleden og overraskelsen av å bli berørt av kunstopplevelser. I en tid hvor akademia utfordres av fake news og det stilles spørsmålstegn ved hva som er god og riktig kunnskap, representerer kunstfagene en annen dimensjon i akademia. Kanskje er det nettopp kunstfagene som kan bidra til økt åpenhet og debatt rundt vanskelige tema. Jeg ville vært nysgjerrig på hennes tanker om hvordan hun ser kunstfagenes iboende kvalitet opp mot satsningen på livslang læring og relevansen i utbyggingen av etter- og videreutdanning. Til sist hadde jeg vært nødt til å diskutere kunstnerisk utviklingsarbeid med henne. Hvordan skal vi sikre oss at det er likestilt med forskning? Hvordan skal vi tenke rundt finansiering når vi ser hvor ressurskrevende kunstnerisk utviklingsarbeid er?

Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?

— For meg virker det som det både er positive erfaringer og foretatt noen utfordringer i kjølvannet av de fusjoner og sammenslåinger vi har sett den siste tiden. Vi er et relativt lite land, og samarbeid og arbeidsdeling er viktig. Jeg tenker vi nærmer oss et passe nivå i dag, og at det ikke er et mål i seg selv å få flere universiteter.

Hva tenker du bør være de viktigste debattene i akademia de neste årene?

— Det er ikke tvil om at bærekraft kommer til å prege debatten. Og i forlengelsen av UHR-konferansen (universitets- og høgskolerådets konferanse, red.mrk) er det vel heller ikke tvil om at det vil debatteres videre om det skal være fokus på hva som skal gjøres eller hvordan det skal gjøres, hvordan skal det måles, skal det konkurreres og hva oppnår man eventuelt med det? Globale utfordringer krever globale tilnærminger. Da må fag og disipliner innrette seg på en slik måte at det tverrfaglige og internasjonale preger utdanningene og til dels forskningen. Og hvordan balanserer vi målsetting om mer internasjonalisering opp mot det grønne skiftet. Alt henger jo sammen med alt, og dermed også læring hele livet. Det utfordrer oss til å tenke nytt og annerledes rundt porteføljen og våre strukturer. Så håper jeg at debatten også vil fortsette å dreie seg om mobbing og trakassering i akademia. Der syns jeg ikke vi har tatt innover oss alvoret i rapporten som forelå i august.

I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?

— Det kan det alltid bli mer av. Vi skal ha stor takhøyde. Der kommer kunstfagene inn som en viktig bidragsyter. Jeg tror kunst og kulturfagene kan bidra til å provosere og inspirere til åpenhet og debatt.

Hva gleder du deg mest til i jula?

— Å være masse sammen med mine tre fine barn, og spise lange frokoster med god kaffe.