God førjulstid med Khrono:

Lærer og aksjonist, Catrine Hole, ville blitt utrolig overrasket hvis hun hadde fått statsråd Iselin Nybø på besøk. — Jeg har ennå ikke fått svar på noen av de åpne brevene jeg sendte henne tidligere i høst, sier hun. Foto: Hans Petter Sørensen
Lærer og aksjonist, Catrine Hole, ville blitt utrolig overrasket hvis hun hadde fått statsråd Iselin Nybø på besøk. — Jeg har ennå ikke fått svar på noen av de åpne brevene jeg sendte henne tidligere i høst, sier hun. Foto: Hans Petter Sørensen

Stolt av det landsomfattende opprøret innen høyere utdanning hun var med å starte i år

Adventselfie. Stord-jenta, Catrine Hole, er en av dem som det siste året har ropt høyest for å bevare utdanningstilbud på Helgeland. Hun er negativ til at flere høgskoler ønsker å gå sammen og bli store universiteter. — Det er å gå feil vei inn i fremtiden.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Adventselfie: Catrine Hole

Talskvinne for Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland, Catrine Hole, sier hele rapporten med forslag om nedleggelse er grumsete, og at flere punkter er regnspikka løgn. Foto: Runhild Heggem

Stilling/studie: Lærer ved KVN videregående på Nesna, samt pressetalskvinne og styremedlem i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland.

Alder: 39

Fødested: Stord

Bosted: Nesna

— Hva er ditt beste klimatiltak i år?

— Jeg er en ivrig strandrydder, og drar på «skattejakt» langs Helgelandskysten hvert eneste år. Men i år prøvde jeg ordentlig shoppestopp for første gang. Da handlet jeg kun brukt, noe som i realiteten er nesten uproblematisk på grunn av det ekstreme forbruket vi har her i Norge. Det var en øyeåpner. Derfor blir 90 prosent av gavene fra meg i år brukte, hjemmelagde og/eller spiselige.

— Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?

— Å rydde all plast og søppel som finnes i verdenshav og vassdrag! Men den roboten finnes nok ikke enda. Så jeg får vel si en rydde- og vaskerobot til huset enn så lenge, er dessverre mindre interessert i å rydde hjemme enn jeg er langs strendene.

— Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?

— Forfatter og/eller journalist. Men læreryrket er minst like spennende tenker jeg, og mye mer sosialt. Så i grunnen er jeg rimelig fornøyd.

— Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd i året som har gått?

— At jeg har fått være med på å sette i gang et landsomfattende distriktsopprør og et opprør innen høyere utdanning. Det startet på lærerrommet og havnet i Stortinget på overraskende kort tid, noe vi er svært fornøyd med. Det blir spennende å se hva dette kan føre til, for over jul starter opptakten til ny valgkamp.

— Hva er ditt flaueste minne fra studietiden din?

— Bachelorfremføring dagen etter en klassefest, den var interessant for flere enn meg kan man si.

— Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?

— For det første hadde jeg blitt utrolig overrasket, for jeg har ennå ikke fått svar på noen av de åpne brevene jeg sendte henne tidligere i høst. Men hvis hun kom ville jeg selvsagt ha snakket med henne om utdanningstilbudet på Helgeland og servert hjemmelagd multelikør.

— Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?

— Færre. Norge er et langt land med spredt befolkning og mye verdiskapning langs kyst og utenfor byene. Da må distriktet også ha god tilgang på profesjonsutdanning slik de gamle høyskolene kunne tilby. Prosessene der mange høyskoler nå går sammen og blir større universiteter ser vi også er sentraliseringsprosesser. Det er å gå feil vei inn i fremtiden mener jeg.

— Vi trenger de regionale høyskolene som gir distriktene det de trenger, blant annet tilgjengelige faglærte lærere og sykepleiere. En nær profesjonsutdanning er essensielt for å få nok kandidater ut i arbeid. Her på Helgeland har vi allerede stor mangel på lærere og sykepleiere. Nedleggelsen av utdanningstilbudet på Nesna og i Sandnessjøen vil føre til enda større tall med negativt fortegn.

— Når man både forstår distriktenes behov og lever med konsekvensene av mangelen på tilbud så kan man ikke sitte stille og se på at høyere utdanning sentraliseres bort i fra distrikts-Norge. Derfor ser vi nå et distrikts- og utdanningsopprør som brer om seg i hele landet.

— Hva tenker du bør være de viktigste debattene i akademia de neste årene?

— Hvordan man skal kunne ta vare på den viktige profesjonsutdanningen og dens kvalitet i en utdanningsverden i stadig endring. Da tenker jeg spesielt på strukturendringer og sammenslåinger som vi på Helgeland opplever at ikke fører til bedre vilkår, men dårligere vilkår for distriktet.

— I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?

Middels kanskje, uten at jeg har veldig stort grunnlag for å mene noe om dette. Det som er positivt nå er at et gryende utdanningsopprør engasjerer flere og flere, både akademikere og studenter, som deltar i det offentlige ordskiftet. De forteller om sine opplevelser og meninger om både styreform og struktur ved universiteter og høyskoler. Selv lærere og sykepleiere engasjerer seg her på Helgeland. Det tenker jeg er veldig bra.

— Hva gleder du deg mest til i jula?

— Fri fra både jobb og aksjonisme, tid med familien og fine hjemmelagde gaver!

(Intervjuet er gjennomført på e-post.)