Siste fra forsiden:
- Siste
- Mest lest
God førjulstid med Khrono:
Adventselfie. Malcolm Langford ber Iselin Nybø se til Sveits, og mener ytringsfriheten i norsk akademia er begrenset.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Tja. Kan ikke skryte av egen innsats og har absolutt til gode å seile til en internasjonal konferanse. Men jeg har, i løpet av året som er gått, tatt til orde for barn og ungdoms rett til å uttale seg om klimapolitikk og til å stemme ved politiske valg. Å få en kursendring i politikken er det viktigste og barn og ungdom er selvfølgelig en sentral del av det.
— I tillegg har jeg forsøkt å begrense flybruken, men mitt karbonfotavtrykk er nok dypere enn det burde være. Mine kolleger minnet meg om det her om dagen.
— Reiseregninger! Men det blir et dårlig klimatiltak, så kanskje ikke.
— Jeg vet ikke om et annet yrke vil ha meg. Da jeg jobbet som advokat, fant jeg ut at jeg ikke var verdens mest organiserte og punktlige.
— Institusjonsbygging. Jeg har jobbet hardt med fantastiske kolleger for å stable på beina et Senter for erfaringsbasert læring (CELL) på hjemmebane og ISDS Academic Forum på det globale planet. Sistnevnte har en formell rolle innen en FN-forhandling som skal omregulere hvordan utenlandske investorer saksøker stater. Begge involverer mye undervisning og forskning, men det handler mest om å skape arenaer for formidling og dialog.
— Muntlig fransk presentasjon på EUI - The European Universitu Institute - i Firenze. «Den er best glemt» - og det var ikke mine ord, men professorens.
— Se til Sveits. Dette landet har satset dobbelt så mye på ny investering i forskning, verdensledende med antall patenter per innbygger og har det eneste ikke-angloamerikanske universitet på toppen av globale rangeringer. Vi trenger en høyere utdanningsminister som kan transformere måten politikere, staten, privat sektor og folk ser på forskning. Men ikke alt handler om toppsatsing.
Jeg har mange kjepphester. Jeg ville diskutert hvordan vi kunne bedre prioritere undervisning og formidling, integrere utenlandske forskere, involvere studenter som ledere i sektoren, forbedre klagesystemer for seksuell trakassering og finansiere forskning om den norske rettstaten i lys av pågående skandaler. Og jeg ville takket henne for at hun til slutt sa nei til foretaksmodellen.
— Samme som i dag, men flere fakulteter. Vi trenger for eksempel et juridisk fakultet på OsloMet som konkurrerer direkte mot oss på Universitetet i Oslo.
— Jeg er mest opptatt av hvordan vi debatterer i akademia. Det er for mye synsing, og ikke nok tall. Kvaliteten på debatten må heves med mer faktabaserte analyser og mindre enkelte forklaringer av komplekse utfordringer. Maktasymmetri må også stå sentralt i debatter i akademia. Makt styrer og forstyrrer, selv i vår egen sektor. Vi må bli opptatt av dem med minst makt, om det er studenter, yngre ansatte, små fag og institusjoner i periferien.
— Begrenset. Mange er modige, men flere må våge å ta ordet i den norske og internasjonale offentligheten. Jeg vil gjerne høre flere stemmer fra mat.nat., medisin og teknologi i offentligheten. Temaer som kunstig intelligens, klimaendring, statsmakt og verdensorden trenger tverrfaglige perspektiver.
— Ikke lutefisk! Men den roen i dagene etter julaften. Den er gull verdt.
(Intervjuet er gjennomført på e-post).
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!