Debatt ● silje l. meskestad

Gråter også mannlige stipendiater?

La meg få komme med to innspill, som kanskje kan bringe forskningsministeren og helseministeren sammen i et felles tiltak mot gråtende stipendiater.

I stedet for å fastholde at den psykiske belastningen er noe som bare må tåles, håper jeg helseministeren blir bekymret, skriver Silje L. Meskestad om stipendiaters psykiske helse.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Silje L. Meskestad
Silje L. Meskestad
Siviløkonom og systemteoretiker

Gråtende stipendiater er visstnok vanligere enn ikke-gråtende, fremkommer det i innlegg i Khrono. Hvem er disse stipendiatene? Er det kvinnene, eller er det også mannlige stipendiater som gråter?

For oss som står utenfor akademia, virker det helt utrolig at forskningsministeren – og ikke minst helseministeren! – lar denne situasjonen vedvare. La meg få komme med to innspill, som kanskje kan bringe de to ministrene sammen i et felles tiltak mot gråtende stipendiater.

For det første må man nok spørre seg om den psykisk belastende situasjonen i ph.d.-løpet får vedvare fordi over halvparten av doktorgradskandidatene er kvinner: i det akademiske økosystemet, teller ikke kvinners symptomer like mye som menns?

Som forutsetning for finansiering, og for retten til å undervise, må det også stadfestes at universitetet ikke skal produsere mentalt utslitte studenter

Silje L. Meskestad, siviløkonom og systemteoretiker

For det andre må man spørre hvorfor det ikke er nedfelt i tildelingsbrevet - avtalen mellom regjeringen og universitetene - at universitetet ikke skal produsere psyke studenter? La meg starte med det siste.

Tildelingsbrevet er for spesielt interessert, kanskje bare rektorer og journalister har lest det. Men funksjonen er omtrent den samme som en skjenkebevilling: en avtale som spesifiserer mål og forutsetninger som må oppfylles, for at finansiering/rett til å utføre en aktivitet skal gis.

Skjenkebevillingen krever at restauranten skjenker eventuell alkohol innenfor forsvarlige rammer, og rammene reflekterer særlig det «psykiske» aspektet. Hvis restauranten skjenker gjester til synlig overstadig beruselse, og dette oppdages og rapporteres, straffes restauranten med prikker.

På sikt kan bevilgningen bli inndratt. Restauranten kan da miste en stor andel av sin inntekt og kanskje også finansieringsgrunnlaget for resten av driften,- selv om denne har flere bein å stå på. Hensynet til gjestens vel og ve står sterkt.

Hvorfor finner vi ikke tilsvarende mekanisme ovenfor studentene, i tildelingsbrevet til universitetene?

De årlige SHOT-undersøkelsene viser jo at studentene melder om stadig (alarmerende) dårligere psykisk helse, spesielt symptomer på stress. Er dette nevnt i tildelingsbrevet? Nei. Faktisk er ikke studentenes helse nevnt i det hele tatt, enda studentene er synlig overstadig belastet.

Regjeringen vektlegger vanligvis at forskningsinnsatsen skal rettes mot visse samfunnsutfordringer, men regjeringen ser kanskje ikke på studentenes stadig dårligere psykiske helse som en samfunnsutfordring?

Når vi ser at universitetene produserer gråtende stipendiater på løpende bånd, er det ikke lenger oppfyllelse av samfunnsoppdrag vi er vitne til, men universitets-industri. Universitetet i Oslo kvitterer sågar i grunnlaget for sitt tildelingsbrev at de har som et hovedmål å øke studiepoengproduksjonen,- ikke produksjonen av friske borgere, altså.

Så til gråt som symptom på overstadig belastning. Bare unntaksvis ser vi koordinerte protester fra studenter, som arkitektstudentenes opprør mot for høyt arbeidspress på studiet, eller det pågående oppropet om (manglende) tilrettelegging for kronisk syke. Kan det være en slags tål-isme i skolesystemet, som forlenger smertetilstanden?

Nyeste artikler

Mest lest

En professor fortalte meg noe jeg ser som et eksempel på denne tål-ifiseringen: professoren hadde trøstende holdt en gråtende student i hånda gjennom hele dennes muntlige eksaminering. Professoren så tilsynelatende på hendelsen som en solskinnshistorie: studenten hadde jo tross alt gjennomført, og overlevd. Men er dette et godt mål på tilstanden i det akademiske økosystemet?

I biologien brukes ofte begrepet indikator-art som referansepunkt for miljøforholdene i et økosystem. I akademia er indikator-arten er lett å få øye på: det er han som alltid rekker opp hånda i forelesningene for å dele sine betraktninger, og som sjeldent rammes av bedrager-syndromet.

Så lenge indikator-arten er frisk og rask og i passende antall, er alt i orden,- og det kan kanskje oversettes til:

Så lenge de mannlige stipendiatene ikke gråter, er alt i orden. De mange kvinners symptomer på press og andre utfordringer i akademia, ses bare som tilfeldig biprodukt, en spontan bivirkning. Men når over halvparten av doktorgradskandidatene er kvinner, er det vel på tide at kvinnene blir indikator-art?

Ph.d.-løpet ble designet på en tid da det ikke var like mange kvinner som tok doktorgrad, og ikke like mange stipendiater med utenlandsk statsborgerskap. I stedet for å fastholde at den psykiske belastningen er noe som bare må tåles, håper jeg helseministeren blir bekymret. Og at hennes bekymring snart blir å finne i tildelingsbrevet til universitetene.

Bekymringen kan manifestere seg som nye rammer for hva som regnes som «ansvarlig forskning» og de må snarest inkludere stipendiatenes psykiske helse. Som forutsetning for finansiering, og for retten til å undervise, må det også stadfestes at universitetet ikke skal produsere mentalt utslitte studenter.

En reklamasjonsrett kan i tillegg garanteres stipendiaten, hvis det er slik at man utvikler psykiske lidelser som følge av den akademiske strukturen underveis i studieløpet. Da er det ph.d.-ordningen som må regnes som en feilvare, ikke studenten.

Eller må vi vente til det er like mange mannlige stipendiater som gråter, Borten Moe?

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

psykisk helse ph.d ola borten moe meninger ingvild kjerkol shot-undersøkelsen studenter stipendiater silje l meskestad debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS