Debatt ● mette maria rønsen gjerskaug

Om åpenhet rundt psykisk helse hos stipendiater

Når psykisk helse er et tabu blant stipendiater, må institusjonene spørre seg hva det er ved kulturen der, som gjør at det er tilfelle.

Diskusjoner om stipendiatenes gjennomføringsgrad må også rette et blikk mot psykisk helse i den akademiske kulturen og de forventningene som stilles til stipendiatene, skriver stipendiat Mette Maria Rønsen Gjerskaug.
Mette Maria Rønsen Gjerskaug
Ph.d-student Mette Maria Rønsen Gjerskaug
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den siste tiden har det vært en del diskusjon i Khrono om hvorfor så mange stipendiater aldri gjennomfører, eller ikke gjennomfører på normert tid. Ofte blir temaet redusert til et spørsmål om tall; det er utregningen av stipendiatperioden det er noe feil med.

Et slikt fokus kan lett lede oppmerksomheten bort fra enkelthistoriene bak tallene. Noen av disse historiene ble imidlertid godt belyst i Khrono (11.06.2019). I artikkelen siteres Mathias Schroijen fra universitetet KU Leuven. Han mener psykisk helse er et tabu blant stipendiater.

Jeg vil i dette innlegget argumentere for at denne tausheten rundt psykisk helse må sees i sammenheng med den akademiske kulturen og de forventningene som stilles til stipendiatene der.

Når man er stipendiat, blir det nemlig forventet, vil jeg hevde, at man har visse egenskaper. Den første egenskapen er selvstendighet. Allerede i utlysningsteksten blir stipendiatene kjent med dette «kravet», der formuleringen ofte er «evne til å jobbe selvstendig og strukturert».

I denne beskrivelsen ligger det en implisitt føring om at du ikke skal være en «belastning» for institusjonen; avhandlingen er noe du skal klare selv med minst mulig hjelp. Spørsmålet er da hva som skjer, når du merker at dette er vanskeligere enn du trodde; at du faktisk kunne trengt litt ekstra støtte – innrømmer du da ikke indirekte at du ikke er den rette for denne stillingen du kjempet deg til?

På et ph.d.-kurs jeg nylig deltok på, var noen av måtene professoren ga respons til stipendiatenes presentasjoner på, å himle med øynene, riste på hodet og slå ut med armene.

Mette Maria Rønsen Gjersakug, stipendiat ved Høgskolen i Østfold

Denne følelsen av manglende kontroll kan tolkes som noe litt annet enn «impostersyndromet», som handler om å kjenne seg faglig underlegen; det er ikke kunnskapen din du betviler (selv om du godt kan gjøre det også), men evnen din til å stå på egne bein.

Den andre egenskapen er psykisk styrke. Denne forventningen blir ikke like eksplisitt kommunisert. Likevel føler nok mange stipendiater at det å klare å stå i tøff kritikk med rak rygg, er en del av jobbeskrivelsen. I ph.d-utdanningen er det nemlig få momenter som direkte forbereder dem på den belastningen svært direkte tilbakemeldinger kan være.

Her må du «learn it the hard way»; du må tåle at en professor mener presentasjonen du akkurat ga ikke holder mål, eller at en fagfelle kommenterer med tre utropstegn bak. Det er del av «gamet». Hva hender da, hvis du erfarer at dette faktisk er ganske tungt? Betyr det at du egentlig burde finne deg noe annet å gjøre? Å dele dette med andre, betyr nærmest å vedgå at du ikke er egnet for et liv i akademia.

Nyeste artikler

Mest lest

Denne fremstillingen er noe karikert, og dette vil nok også arte seg litt ulikt fra institusjon til institusjon. Akkurat hva man sliter med, vil også være forskjellig. Det poenget jeg forsøker å løfte frem, er at det synes å ligge et slags underliggende ideal i akademia om selvstendighet og styrke, som kan motarbeide en åpenhet rundt spørsmål om psykisk helse. Terskelen for å fortelle noen om de utfordringene du har, blir veldig høy, hvis disse vanskene nettopp er knyttet til kvaliteter det blir kommunisert at det er viktig at en akademiker besitter.

Det er i denne sammenheng jeg mener det kan være nyttig for institusjonene å ta en kikk på sin egen kultur. I boken Livsmestring på timeplanen. Rett medisin for elevene? (2020) problematiserer Ole Jacob Madsen en kultur der ansvaret for å lykkes blir skjøvet over på individet. Hvis den enkelte ikke får det til, er det den det er noe galt med. I dette tilfelle: Det er stipendiaten som ikke har de kvalitetene som behøves.

En slik individorientert diskurs kan lede til at man ikke oppdager problematiske sider ved kulturen på institusjonen. Det kan være aspekter som at det ikke eksisterer arenaer hvor stipendiatene kan dele erfaringer, eller at man ikke har gode nok ordninger og/eller kunnskap til å følge stipendiatene opp. I artikkelen jeg viser til innledningsvis, forteller USN at de jobber med slike tiltak. Det er også et arbeid min egen institusjon er i gang med.

Spørsmålet er imidlertid om dette er nok. Det er mitt synspunkt at institusjonene noen ganger utsetter stipendiatene for unødvendige, tøffe påkjenninger, som nettopp kan bidra til at de får en psykisk knekk. Og her er må jeg få lov til å komme med et eksempel. På et ph.d-kurs jeg nylig deltok på, var noen av måtene professoren ga respons til stipendiatenes presentasjoner på, å himle med øynene, riste på hodet og slå ut med armene.

Forhåpentligvis er ikke dette eksempelet generaliserbart. Jeg tipper likevel at de fleste institusjonene har noe å gå på når det gjelder å skape et mer positivt psykisk klima for stipendiatene. Det er nemlig en fare for at «vinninga går opp i spinninga» om man på den ene siden innfører tiltak som skal hjelpe stipendiatene, men at den «ukulturen» som delvis forårsaker behovet for hjelp, får leve videre.

Skal man få flere stipendiater til å fullføre, bør man altså etter min mening evaluere ph.d-utdanningen som helhet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

psykisk helse ole jacob madsen mette maria rønsen gjerskaug meninger høgskolen i østfold gjennomføring debatt stipendiater
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS