44 prosent av de nye doktorene har utenlandsk statsborgerskap

Antall personer som hvert år avlegger en doktorgrad i Norge har økt over tid. Samtidig har det blitt stadig flere utenlandske statsborgere blant doktorene.

doktorgrader

Nedgang i avlagte doktor­grader etter år med vekst

I 2021 kunne man riktignok for førte gang på seks år notere seg for en nedgang i tallene. 2021 var det 1601 som disputerte, dette er 33 færre enn året før.

Gruppen med utenlandske statsborgere blant de som disputerer utgjorde i år 2000 13 prosent, mens andelen har ligget på omkring 40 prosent de siste fem årene. I 2021 var andelen den høyeste noensinne, 44 prosent av de nye doktorene var utenlandske statsborgere.

Dette går fram av nye analyser presentert av Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag 5. april.

Mange fra Kina, India og Iran

Blant de nær 700 doktorene med utenlandsk statsborgerskap som avla doktorgrad i Norge i 2021, var vel halvparten fra Europa. Tyskland utgjør en betydelig andel av denne gruppen.

Kandidater med statsborgerskap fra land i Asia utgjør også en stor andel av de utenlandske doktorene. I 2021 gjaldt dette 200 personer, der mange hadde kinesisk, indisk eller iransk statsborgerskap.

Utenlandske statsborgere utgjorde 63 prosent av doktorene innen matematikk og naturvitenskap, og 60 prosent innen teknologi.

Andelen er også høy innenfor landbruksfag og veterinærmedisin (61 prosent).

Innenfor humaniora og kunstfag, medisin og helsefag og samfunnsvitenskap er andelen utenlandske doktorer lavere, mellom 29 og 36 prosent innenfor de tre fagområdene i 2021.

Samme trend i andre nordiske land

SSB trekker også fram at det at flere og flere av de nye doktorene er utenlandske statsborgere, er ikke noe særnorsk fenomen.

I de andre nordiske landene finner de den samme utviklingen. Både Sverige og Danmark ligger på nesten samme nivå og følger den samme utviklingen som i Norge.

I Finland er det også en økende andel utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad, men der har nivået ligget lavere enn i de andre nordiske landene over tid.

Nedgang ved 9 av 21 universiteter og høgskoler

Khrono omtalte doktorgradstallene for 2021 i mars. Ni universiteter og høgskoler hadde nedgang i avlagte doktorgrader i 2021, men 13 hadde vekst.

Nedgangen ved Universitetet i Oslo er stor og gir totalt sett nedgang i tallene.

Størst vekst i rene tall hadde Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), de gikk fra 66 disputaser i 2020 til 86 disputaser i 2021. Størst prosentvis vekst ser vi ved Nord universitet som også kan notere seg for fin fram gang, fra 18 til 28 avlagte doktorgrader, en vekst på 55 prosent.

UiT Norges arktiske universitet opplever også en fin framgang fra 117 til 131 avlagte doktorgrader, OsloMet har også pen vekst fra 31 til 49 avlagte doktorgrader.

Høgskolen i Volda opplevde å få fram sin første doktorgradskandidat i 2021. Den 19. februar 2021 disputerte Stein Conradsen ved Høgskulen i Volda sitt eget doktorgradsprogram Ph.d.- studium i helse- og sosialfag: Profesjonsutøving - vilkår og utvikling.

Flest kvinner

Ansvarlig for statistikken hos SSB (tidligere Nifu) Bo Sarpebakken, skriver til Khrono at det er flest kvinner blant ph.d-studentene, så derfor er det naturlig at at kvinner også er i flertall blant ferdige kandidater.

Han trekker likevel fram at uUbalansen mellom kjønnene er fortsatt betydelig, med lav andel kvinner innen teknologi (29 prosent) og lav andel menn i medisin og helsefag (34 prosent).

Samtidig presiserer han at kjønnsfordelingen vil kunne svinge noe fra år til år når tallene brytes ned på fagområder.

Endringslogg

05.04.2022, kl 10.20: De endelige tallene er totalt 2 færre enn de foreløpige tall viste. NTNU har 3 færre enn antatt, UiT 1 mer.