Debatt ● Casper Claudi Rasmussen
Gjør Norge til verdens best utdannede befolkning
Er vi ikke klare for litt større vyer og ambisjoner? Universitetene har tross alt en avgjørende rolle å spille i utviklingen av samfunnet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
UH-sektoren har vært gjenstand for mye diskusjon de siste årene. Med tre ulike statsråder på like mange år, er det vel riktig å si at det har vært en del turbulens i sektoren. Alle opplever dårlig økonomi og fra politisk side oppleves lite velvilje til å løse situasjonen med økte bevilgninger.
Da budsjettet for 2024 skulle presenteres, måtte statsråden sammenligne med 2019-nivået for å få det til å se litt bedre ut. «Årets budsjett representerer en vekst på 1,6 prosent sammenlignet med 2019». Det er bra at det tildeles flere penger enn i 2019, men det er en noe uvanlig budsjetteringspraksis å sammenligne med 5 år gamle tall.
Med innføring av Utsynsmeldingen, ABE-kutt og kutt til strategiske satsinger har institusjonene i høy grad fått beskjed om å drifte mer effektivt. Gjennom tillitsreformen har også institusjonene fått større ansvar for å tilpasse utdanningsporteføljen og ha bedre oversikt over markedet for etter- og videreutdanning.
I den grad effektivitet betyr å bruke pengene smartere, har alle et ansvar for å drive så effektivt som mulig. Det ansvaret skal vi ta, men midt i all turbulensen virker det som om politiske ambisjoner er glemt. Vi får servert det som kan betegnes som enkelttiltak i hele Norge, men er vi ikke klare for litt større vyer og ambisjoner? Universitetene har tross alt en avgjørende rolle å spille i utviklingen av samfunnet.
Kyrre Lekve skrev for et par år siden en bok der en av hans konklusjoner var at venstresiden i norsk politikk har mistet grepet om kunnskapssektoren. Kunnskapssektoren har vokst, men Arbeiderpartiet har i liten grad klart å prege debatten. Dermed har ikke forskning og høyere utdanning klart å ta plass politisk. Den danske avis Information skrev på forsiden at «hvis ikke Norge som har et oljefond på 12.000 milliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen». Heller ikke dette førte til endrede politiske ambisjoner for hvordan forskning og utdanning skal bidra til at Norge gjennomfører et grønt skifte.
En rask gjennomgang av Hurdalsplattformen gir inntrykket av at høyere utdanning ikke har vært det område regjeringen har brukt mest tid på når de skrev det.
Casper Claudi Rasmussen
En rask gjennomgang av Hurdalsplattformen gir inntrykket av at høyere utdanning ikke har vært det område regjeringen har brukt mest tid på når de skrev det. Det er helt greit, det som står, men det er rett og slett vanskelig å få øye på de politiske ambisjoner.
Internasjonalt er Norge en vesentlig lavere utdannet befolkning enn f.eks. Sverige og Danmark. I Norge har 34 prosent av befolkningen høyere utdanning. Sammenlignbare tall fra Danmark og Sverige viser henholdsvis 44 prosent og 40 prosent (ssb.no).
Fordelene med en høyt utdannet befolkning er mange, men her er noen av de viktigste:
Økonomisk produktivitet og vekst: En høyt utdannet arbeidsstyrke har større evne til å skape verdier og drive økonomisk vekst gjennom innovasjon. Dette vil over tid føre til økt velstand og forbedret levestandard for befolkningen.
Innovasjon og teknologisk utvikling: Eksemplene på innovasjon og teknologisk utvikling innen et avgrenset geografisk område er mange. De fleste forskere på innovasjon vil nok være enige om at det å samle mange kompetente mennesker vil bidra til å drive innovasjon og teknologisk fremgang og på den måten bidra til å løse samfunnsproblemer og skape nye muligheter for vekst og utvikling
Internasjonal konkurransekraft: I en globalisert økonomi er kunnskap og ferdigheter avgjørende for et lands konkurranseevne. Et land med en høyt utdannet arbeidsstyrke har bedre forutsetninger for å konkurrere internasjonalt og tilpasse seg endrede økonomiske forhold og markedsbehov.
Endringsevne: I en stadig mer kompleks og dynamisk verden er evnen til å lære og tilpasse seg avgjørende. Et høyt utdannet samfunn har bedre forutsetninger for å møte og håndtere endringer, enten det er teknologiske fremskritt, økonomiske skift eller klima – og miljømessige utfordringer.
Om Norge skal klare å gå først i den grønne omstilling som samfunnet trenger, har universitetene og høyskolene en viktig rolle å spille.
Casper Claudi Rasmussen
Demokratisk deltakelse og samfunnsengasjement: Utdannelse fremmer kritisk tenkning, informert debatt og deltakelse i demokratiske prosesser. Ved å investere i utdanning kan samfunnet fremme en mer informert og aktiv befolkning, som er avgjørende for et velfungerende demokrati og samfunn.
Attraktivitet for investeringer og talent: Land med høy utdannet befolkning tiltrekker seg ofte investeringer og talent fra både nasjonale og internasjonale kilder. Dette skaper et dynamisk næringsliv og et stimulerende miljø for innovasjon og vekst.
Om Norge skal klare å gå først i den grønne omstilling som samfunnet trenger, har universitetene og høyskolene en viktig rolle å spille. Derfor må også politikerne i Kunnskapsdepartementet skru litt opp for ambisjonene. Mitt forslag til regjeringen er enkelt: Gjør Norge til verdens best utdannede befolkning!
