Debatt ● Casper Claudi Rasmussen

Gjør Norge til verdens best utdannede befolkning

Er vi ikke klare for litt større vyer og ambisjoner? Universitetene har tross alt en avgjørende rolle å spille i utviklingen av samfunnet.

Fordelene med en høyt utdannet befolkning er mange, skriver kronikkforfatteren. — Her er seks av de viktigste.
Casper Claudi Rasmussen
Dekan, Handelshøyskolen NMBU Casper Claudi Rasmussen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

UH-sektoren har vært gjenstand for mye diskusjon de siste årene. Med tre ulike statsråder på like mange år, er det vel riktig å si at det har vært en del turbulens i sektoren. Alle opplever dårlig økonomi og fra politisk side oppleves lite velvilje til å løse situasjonen med økte bevilgninger. 

Da budsjettet for 2024 skulle presenteres, måtte statsråden sammenligne med 2019-nivået for å få det til å se litt bedre ut. «Årets budsjett representerer en vekst på 1,6 prosent sammenlignet med 2019». Det er bra at det tildeles flere penger enn i 2019, men det er en noe uvanlig budsjetteringspraksis å sammenligne med 5 år gamle tall.

Med innføring av Utsynsmeldingen, ABE-kutt og kutt til strategiske satsinger har institusjonene i høy grad fått beskjed om å drifte mer effektivt. Gjennom tillitsreformen har også institusjonene fått større ansvar for å tilpasse utdanningsporteføljen og ha bedre oversikt over markedet for etter- og videreutdanning. 

I den grad effektivitet betyr å bruke pengene smartere, har alle et ansvar for å drive så effektivt som mulig. Det ansvaret skal vi ta, men midt i all turbulensen virker det som om politiske ambisjoner er glemt. Vi får servert det som kan betegnes som enkelttiltak i hele Norge, men er vi ikke klare for litt større vyer og ambisjoner? Universitetene har tross alt en avgjørende rolle å spille i utviklingen av samfunnet.

Kyrre Lekve skrev for et par år siden en bok der en av hans konklusjoner var at venstresiden i norsk politikk har mistet grepet om kunnskapssektoren. Kunnskapssektoren har vokst, men Arbeiderpartiet har i liten grad klart å prege debatten. Dermed har ikke forskning og høyere utdanning klart å ta plass politisk. Den danske avis Information skrev på forsiden at «hvis ikke Norge som har et oljefond på 12.000 milliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen». Heller ikke dette førte til endrede politiske ambisjoner for hvordan forskning og utdanning skal bidra til at Norge gjennomfører et grønt skifte.

En rask gjennomgang av Hurdalsplattformen gir inntrykket av at høyere utdanning ikke har vært det område regjeringen har brukt mest tid på når de skrev det.

Casper Claudi Rasmussen

En rask gjennomgang av Hurdalsplattformen gir inntrykket av at høyere utdanning ikke har vært det område regjeringen har brukt mest tid på når de skrev det. Det er helt greit, det som står, men det er rett og slett vanskelig å få øye på de politiske ambisjoner.

Internasjonalt er Norge en vesentlig lavere utdannet befolkning enn f.eks. Sverige og Danmark. I Norge har 34 prosent av befolkningen høyere utdanning. Sammenlignbare tall fra Danmark og Sverige viser henholdsvis 44 prosent og 40 prosent (ssb.no). 

Fordelene med en høyt utdannet befolkning er mange, men her er noen av de viktigste:

Økonomisk produktivitet og vekst: En høyt utdannet arbeidsstyrke har større evne til å skape verdier og drive økonomisk vekst gjennom innovasjon. Dette vil over tid føre til økt velstand og forbedret levestandard for befolkningen.

Innovasjon og teknologisk utvikling: Eksemplene på innovasjon og teknologisk utvikling innen et avgrenset geografisk område er mange. De fleste forskere på innovasjon vil nok være enige om at det å samle mange kompetente mennesker vil bidra til å drive innovasjon og teknologisk fremgang og på den måten bidra til å løse samfunnsproblemer og skape nye muligheter for vekst og utvikling

Internasjonal konkurransekraft: I en globalisert økonomi er kunnskap og ferdigheter avgjørende for et lands konkurranseevne. Et land med en høyt utdannet arbeidsstyrke har bedre forutsetninger for å konkurrere internasjonalt og tilpasse seg endrede økonomiske forhold og markedsbehov.

Endringsevne: I en stadig mer kompleks og dynamisk verden er evnen til å lære og tilpasse seg avgjørende. Et høyt utdannet samfunn har bedre forutsetninger for å møte og håndtere endringer, enten det er teknologiske fremskritt, økonomiske skift eller klima – og miljømessige utfordringer.

Om Norge skal klare å gå først i den grønne omstilling som samfunnet trenger, har universitetene og høyskolene en viktig rolle å spille.

Casper Claudi Rasmussen

Demokratisk deltakelse og samfunnsengasjement: Utdannelse fremmer kritisk tenkning, informert debatt og deltakelse i demokratiske prosesser. Ved å investere i utdanning kan samfunnet fremme en mer informert og aktiv befolkning, som er avgjørende for et velfungerende demokrati og samfunn.

Attraktivitet for investeringer og talent: Land med høy utdannet befolkning tiltrekker seg ofte investeringer og talent fra både nasjonale og internasjonale kilder. Dette skaper et dynamisk næringsliv og et stimulerende miljø for innovasjon og vekst.

Om Norge skal klare å gå først i den grønne omstilling som samfunnet trenger, har universitetene og høyskolene en viktig rolle å spille. Derfor må også politikerne i Kunnskapsdepartementet skru litt opp for ambisjonene. Mitt forslag til regjeringen er enkelt: Gjør Norge til verdens best utdannede befolkning!

høyere utdanning meninger akademia nmbu casper claudi rasmussen regjeringen debatt forskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS