Debatt ● Casper Claudi Rasmussen

Er vi blitt vår egen verste fiende?

Hvordan skal universitetene omstille seg til den nye styringen og vise at de er en viktig del av det samfunn de eksisterer i? Jeg ser tre sentrale endringer som må til for å vise at universitetene fortsatt har en viktig rolle i samfunnet.

Bildet viser Casper Claudi Rasmussen , Dekan Handelshøyskolen , NMBU
Casper Claudi Rasmussen
Dekan, Handelshøyskolen Casper Claudi Rasmussen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 1965 ga John Williams ut sin etter hvert kritikerroste roman «Stoner». Boken handler om Stoner og hans mer eller mindre ubetydelige liv som litteraturviter ved et amerikansk universitet på begynnelsen av 1900 tallet. I en sekvens beskriver han en dialog med to andre professorer ved institusjonen om hva som er «the true nature of the university»:

«Det er for oss at universitetet eksisterer, for de bortkomne i verden; ikke for studentene, ikke for den uselviske streben etter kunnskap, ikke for noen av grunnene du hører», står det i romanen.

Tillitsreform og utsynsmelding representerer en endring i styringen av universitets og høyskolesektoren. Institusjonene selv får mer makt og ansvar for å dimensjonere antall studieplasser og opptak, for eksempel. En tidligere statsråd beskrev situasjonen som en «total makeover» av sektoren.

Det ønskes at universitetene og høyskolene i høyere grad skal være relevante for det samfunn de er en del av. Dette er en trend som gjennomsyrer både norsk og internasjonal kunnskapspolitikk. Begrepet «impact» brukes stadig hyppigere og tellekantene på forskning er i ferd med å forsvinne fra finansieringssystemet.

Ansvaret for at ny kunnskap publiseres i tilgjengelige kilder må utvides til også å innebære et ansvar for at ny kunnskap blir tatt i bruk av samfunnet.

Casper Claudi Rasmussen

Sitatet over representerer det motsatte. Universiteter som eksisterer i et vakuum, frakoplet samfunnet de er en del av.

Så hvordan skal universitetene omstille seg til denne nye styring og vise at de er en viktig del av det samfunn de eksisterer i? Det er tre sentrale endringer som må til for å vise at universitetene fortsatt har en viktig rolle i samfunnet:

1. Ansvaret for å utvikle ny kunnskap må utvides. Ansvaret for at ny kunnskap publiseres i tilgjengelige kilder må utvides til også å innebære et ansvar for at ny kunnskap blir tatt i bruk av samfunnet. På universitetene feirer vi ofte publiseringer. Det er en lang og seig kamp å publisere forskning i anerkjente tidsskrift. På en eller annen måte stopper ansvaret her og neste års finansiering er sikret. Om universitetene skal ta deres rolle som kunnskapsformidler seriøst, må de også være villige til å ta større ansvar for at kunnskapen blir tatt i bruk av samfunnet.

2. Ny kunnskap må ha tydeligere nytteverdi for samfunnet. Stort sett all samfunnsforskning har implikasjoner for samfunnet. Grenseoppgangen mellom forskning og politikk kan beskrives som at forskningsmiljøene er premissleverandør og politikerne tar beslutningene. For å tydeliggjøre viktigheten av ny forskning og sterke forskningsmiljøer, må universitetene være villige til å være litt mer politiske. De skal ikke treffe beslutninger, men være tydeligere mot ulike alternativer og konsekvensen av dette. De samfunnsfaglige miljøer må i større grad vise landets beslutningstakere at de treffer bedre beslutninger ved å samarbeide og lytte til ny forskning. 

For å tydeliggjøre viktigheten av ny forskning og sterke forskningsmiljøer, må universitetene være villige til å være litt mer politiske.

Casper Claudi Rasmussen

3. Fra kandidatfokus til livslang læring. Universitetene er i stor grad opptatt av å utdanne kandidater. Folk med vitnemål. Det har ført til økt finansiering og vitnemålet i seg selv er et kvalitetsstempel. Det skal vi fortsette med, men uten å stirre oss blinde på kandidatutdanning. Universitetene er den fremste leverandør av kunnskap til samfunnet. Det er vår oppgave å sørge for at næringsliv, offentlig forvaltning og sivilsamfunnet til enhver tid har den kunnskapen de trenger for å kunne levere best mulig resultat, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor stopper ikke universitetets ansvar ved fullført grad. 

Hvis universitetene klarer å levere på ovenstående tre punkter, er jeg sikker på at den politiske velvilje vil snu og at man i sektoren fremover vil se en økt politisk vilje til å bidra til å finansiere universitetene — fordi universitetene bidrar til å redde verden og gjør det norske samfunn bedre!

meninger total makeover casper claudi rasmussen debatt nmbu styring tillitsreform
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS