Forskningstopp ut mot rektorer:
— Krisemaksimerer og har en omtrentlig omgang med fakta

– De hadde vært mye mer kritisk til egne argumenter om de skulle publisert vitenskapelig, hevder han.

Marinbiologiforskeren har lang erfaring fra flere sider av bordet i Forsknings-Norge. Han var blant annet statssekretær for Tora Aasland (SV) da hun var forsknings- og høyere utdanningsminister i Stoltenberg-regjeringen. Nå er han nestleder i forskningsorganisasjonen Simula Research Laboratory.

Fakta

Kyrre Lekve med ny bok

• Er viseadministrerende direktør ved forskningsorganisasjonen Simula Research Laboratory.
• Var fra 2007 politisk rådgiver og deretter, fra 2009, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV). Fra 2012 var han statssekretær for Kristin Halvorsen i samme departement.
• I 2012 ble han assisterende direktør ved forskningsinstituttet Nifu.
• Er marinbiolog med doktorgrad med en avhandling om variasjoner i fiskearter i strandsonen på Skagerrakkysten.
• Meldte seg i 2014 ut av SV. I 2021 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet.
• Lanserer boken Kunnskapsdebatt på villspor neste uke.

Kilde: WIkipedia/Stortinget

I en ny bok fyrer han av en bredside mot de på universitetene som, ifølge han, er de mest aktive i kunnskapsdebatten. Det er rektorer, en liten gruppe professorer og til en viss grad organisasjoner og fagforeninger.

I kampen om ressursene mener han de driver med krisemaksimering og at de har et omtrentlig forhold til fakta. Som når statsbudsjettene legges fram. Da sitter formuleringer som «svært bekymringsverdig at det ikke satses mer på forskning i Norge» løst, ifølge Lekve.

Les også: Statsbudsjettet: – Vi er lettere sjokkert, sier prorektor

– Feil fremstilling av utviklingen

Særlig rektorene får passene sine påskrevet. For de har et spesielt ansvar for å bidra til en konstruktiv debatt, mener han.

– Veldig mange av dem er glimrende fagfolk. Som fagpersoner blir de ikke tatt i unøyaktigheter på noe som helst. Men de har en særs omtrentlig omgang med fakta når det gjelder forskningspolitikk.

For mens bevilgningene til sektoren har økt kraftig, mener Lekve at rektorene svartmaler.

Han innser riktignok at de må spissformulere seg i debatten.

– Men i den perioden jeg har tatt for meg, har det vært en systematisk feilrepresentering. Man fremstiller utviklingen i sektoren mye dårligere enn den han vært.

Her kan du lese hvordan rektorer svarer på kritikken: – Når Kyrre Lekve sier at vi syter og klager, så mener jeg heller at vi prøver å påpeke det åpenbare.

I boka Kunnskapsdebatt på villspor tar han for seg årene 2000 til 2020. Han omtaler perioden som en «gylden vekstperiode» for sektoren. «Nær sagt uansett hvordan man måler, så har nær sagt alt blitt bedre», skriver han og viser til tall og undersøkelser som sier at:

• Bevilgningene til forskning og utvikling har vokst jevnt og kraftig gjennom hele 2000-tallet.
• I takt med at stadig flere blir studenter, har nye faglige medarbeidere blitt ansatt, slik at ansvaret for utdanning og veiledning har blitt delt på flere.
• De universitetsansatte bruker ikke mer tid på administrasjon, og de har ikke ansvaret for flere studenter eller for flere studiepoeng.

Men nesten uansett hva som skjer, blir det dårlig mottatt og negativt fremstilt, sier Lekve.

Han nevner flere eksempler. Her er tre:

– Valgflesk

I 2013 sendte universitetene inn et ønske til regjeringens budsjettkonferanse. De ønsket et fellesløft for unge forskere, som skulle være et spleiselag mellom universitetene og Forskningsrådet.

Men da det kom en budsjettlekkasje om at det ville komme penger til et slikt fellesløft, karakteriserte daværende rektor Ole Petter Ottersen det som «useriøst valgflesk». Han var kritisk til at universitetene måtte bidra med penger fra egen grunnbevilgning.

Var bekymret for grunnforskningen

Rektorene Svein Stølen og Dag Rune Olsen var bekymret for grunnforskningens kår: «Vektingen i dag går mer i retning av å finansiere anvendt forskning og innovasjon, framfor å satse på den frie grunnforskningen», skrev de i Morgenbladet i 2020.

Men de nevnte ikke at realveksten til grunnforskning hadde økt kraftig, den var på 133 prosent mellom 2001 og 2017.

Grunnen til at andelen til grunnforskning hadde gått noe ned, var at veksten til anvendt forskning hadde vært enda større.

– Det mener jeg er et eksempel på meningsløs argumentasjon. Hvorfor skulle det være skadelig for grunnforskningen at det er bevilget enda mer penger til anvendt forskning?

• Les også: Kunnskapssektoren raser mot budsjettkutt

Djupedals hvileskjær

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) skapte rabalder med det såkalte «hvileskjæret» i 2006. Da ble det kuttet for 274 millioner i universitetenes grunnbevilgning.

– Men det var ikke et kutt til forskning, og forskningsveksten det året var veldig god. Det er den nest største realveksten som har vært for forskning de siste 20 årene, sier Lekve.

Poenget hans er at det samlet sett var en vekst i statens bevilgninger til forskning dette året.

– Men likevel ble det ramaskrik, og det lever fortsatt som en myte at det var så ille, sier Lekve.

–Men rektorene hadde vel grunn til å være misfornøyde når det kom kutt for universitetene?

– Ja, men i ettertid snakker de om dette som et forskningskutt. De sier at de ikke vil ha et nytt hvileskjær for forskning. Men det var ikke et kutt til forskning.

• Les også: Skuffet UHR-leder ville hatt dobbelt så mye til forskning i statsbudsjettet: – En tapt mulighet

Kutt på 1,5 milliarder

De siste årene har særlig regjeringens såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt (ABE-kuttene) blitt kraftig kritisert av sektoren. Siden 2015 har universiteter og høyskoler fått kutt på 1,5 milliarder kroner.

– Er det også klaging og krisemaksimering?

– Selvfølgelig vil det være helt konkrete kutt som det vil være helt legitimt å være kritiske til og kjempe mot. Men jeg mener måten man har fremstilt den totale utviklingen, er misvisende. Og det er jo et paradoks at sektoren har fortsatt å vokse, på tross av disse ABE-kuttene, sier Lekve.

– Fryktelig dårlige på påvirkningsarbeid

Han forteller at da han var statssekretær i 2010, så vokste det fra sektoren fram et krav om «en milliard til basis», altså en milliard som fri bevilgning til universiteter og høyskoler.

– Jeg snakket jo med folk i sektoren, og sa: «En milliard kommer dere ikke til å få». Men er det et nivå dere kan signalere at dere ville vært fornøyd med?» Det klarte de aldri å svare på, sier Lekve.

Det å få gjennomslag er et politisk håndverk, understreker han.

– Når du fremstiller alt negativt, skaper du til en viss grad en tapersak. En kontinuerlig krisemaksimering og feilrepresentering er veldig negativt for å få gjennomslag.

– Hvor god er sektoren på påvirkningsarbeid?

– Fryktelig dårlig. De forstår i liten grad de politiske prosessene, og av og til nekter de å forholde seg til dem.

– Kjeft blir det uansett

Han sier at universitets- og høgskolesektoren har fått et rykte blant politikerne om at «det spiller ikke noen rolle hva vi gir dem, for kjeft blir det uansett».

– I politiske kretser er det ganske allment kjent. Det er jo ikke sånt man sier offentlig, selvfølgelig. Men det som skjer i Forskningsrådet nå, vil jeg karakterisere som en ekte krise. Jeg mener sektoren har bygd dårlig troverdighet i 20 år. Og da står de svakere når det kommer et faktisk problem.

– De har rett og slett ropt «ulv» for mange ganger?

– Det er akkurat det de har gjort.

Les også fra 2018

Ikke flere hvileskjær for Djupedal