Giertsen reagerer på mulig ulovlig innsyn ved NTNU

Jussprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen, er overrasket over det som kommer fram i Datatilsynets behandling av klagen over NTNUs innsyn i Øyvind Eikrems e-postkonto.

Han sier at man skulle tro at dette gjelder land vi ikke vil sammenligne oss med.

— Men dette er Norges største universitet i 2021: Universitetet engasjerer et advokatfirma til det som kan være en ulovlig gjennomgang av arbeidstakerens e-poster (brudd på personvernforordningen), med sikte på å finne stoff som kan belyse arbeidstakerens mulige politiske ytringer i fritiden, og bruker så det kanskje ulovlige innhentete materialet i en prosess med sikte på avskjed, sier han.

Datatilsynet sa allerede i juni 2020 til Khrono at NTNUs varsel om innsyn i e-postene var spesielt:

— Denne saken er jo spesiell, fordi det gjelder ytringer utenfor jobben. Jeg kjenner ikke til at vi har vurdert lignende saker som denne, selv om det er vanlig at det blir gjort innsyn i e-post, sa juridisk rådgiver i Datatilsynet Kaja Breivik Furuseth til Khrono den gangen.

les også fra juni 2020

Datatilsynet mener NTNUs varsel om innsyn i Eikrems pc er spesielt

FAKTA

Eikremsaken

• Bråket rundt Eikrem startet i november 2018. Han ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.
• Bråket i 2018 endte med at daværende rektor Gunnar Bovim gikk ut i november og proklamerte Eikrems ytringsfrihet.
• Den 20. februar 2020 publiserte Filter Nyheter en sak der flere anonyme kilder hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem sto bak en rekke anonyme Facebook-profiler som skal ha «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

Les også: Alle saker i Khrono om Eikremsaken

• Eikrem har hele veien nektet for at han står bak. Og NTNU har advart mot forhåndsdømming i saka.
• I mars 2020 hyret begge parter inn advokater. NTNU-ledelen mente det var svært viktig å enten få avkreftet eller bekreftet opplysningene i Filter Nyheters sak.
• NTNUs advokater gjennomførte i samråd konsulentselskapet KPMG et innsyn i Eikrems eposter. innsynet den 6. juli 2020. Eikrem klaget på at de ville gjøre innsyn den 13. mai 2020.
• Eikrem har klaget saken inn både til Datatilsynet og til Sivilombudsmannen. Datatilsynet har 29. november 2021 informert om sin konklusjon, der Eikrem får medhold, og NTNU må betale et gebyr på 150.000 kroner.
• I juli 2020 står en bekjent av Eikrem fram og forteller at det er han som står bak de ytringer NTNU nå etterforsker gjennom et eksternt advokatfirma. NTNU har kjent til dette siden mars.
• 28. oktober ble Filter Nyheter felt i PFU på ett punkt knyttet til deres første artikler om saken.
• I november 2020 står to kolleger fram i avisa Nidaros og forteller at det er de som har varslet om Eikrems aktivitet.
• I februar 2021 ble det kjent at Eikrems kolleger også hadde tatt bilder av Eikrem og hans pc-skjerm uten at han var klar over det.
• 19. april 2021 får Øyvind Eikrem overlevert rapporten fra advokatene. Rapporten konkluderer med at selv om det ikke er bevist, så må Eikrem holdes ansvarlig for ytringene og at disse er ulovlige og brudd med lojalitetsplikt til arbeidsgiver.
• 22. juni 2021 vedtok ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap å gi Eikrem sparken.
• 2. august 2021 var frist for å klage på vedtaket.
• 1.september opprettholdt utvalget vedtaket og sendte det videre til universitetsstyret.
• 1. desember skal styret ved NTNU behandle avskjedssaken.
• 2. desember behandler også styret saken, og det blir offentlig at partene har inngått et forlik.
• 3. desember får partene vite at Datatilsynet gir Eikrem medhold og ilegger NTNU et overtredelsesgebyr grunnet innsyn i eposter uten rettslig grunnlag.

— Hvorfor ventet man ikke?

Giertsen legger også vekt på at NTNU, ifølge dokumenter som Khrono har stilt til rådighet for professoren, var klar over at Eikrem hadde klaget universitetet inn for Datatilsynet.

— Hvorfor ble da ikke undersøkelsen og dermed avskjedssaken stilt i bero inntil tilsynets avgjørelse forelå? Særlig sett i lys av at arbeidsgiveren anså denne undersøkelsen som viktig for å opplyse saken, fortsetter han.

Giertsen viser også til det som advokat Vidar Strømme sa til Khrono i fjor sommer da det ble kjent at NTNU ønsket å ta seg inn i førsteamanuensis Øyvind Eikrems e-postkonto for å få bekreftet eller avkreftet påstander i Filter nyheter om at Eikrem hisset til rasistiske debatter på internett.

Skadet begger parter unødig

Advokat Vidar Strømme, som blant annet har ført flere saker om privatlivets fred, ærekrenkelser og er engasjert i ytringsfrihetsspørsmål, pekte på rettssikkerhetsspørsmål rundt måten NTNU gikk inn i førsteamanuensis Øyvind Eikrems e-post og data på.

— Hvis det er slik at man har sikret selve datamaterialet, må det være all grunn til å vente med selve gjennomgangen til klagene er avgjort. Det ville man ha gjort i rettsprosesser, sa Strømme den gang og han la til:

— Hvis man foretar gjennomgangen og Eikrem får medhold etterpå, har man jo skadet begge parter unødvendig. Hvis klagene ikke er helt grunnløse, tilsier hensyn til rettsikkerheten at de avgjøres først, sa advokat Vidar Strømme den gangen til Khrono.

innsyn

NTNU truer Eikrem med avskjed

Var en del av grunnlaget for avskjeden

UiB-professor Giertsen poengterer at materialet som han har mottatt fra Khrono, viser at e-postundersøkelsen, som kan ha vært ulovlig, var en del av grunnlaget for rektors innstilling til NTNU-styret om avskjed.

— Rektor har i dette materialet også bemerket i disfavør av Eikrem hans påståtte «manglende medvirkning» til blant annet denne undersøkelsen. Sett i lys av Datatilsynets foreløpige vurdering, har Eikrem hatt en god grunn for slik «manglende medvirkning», mener Giertsen.

Startet i 2018

Bråket rundt førsteamanuensis Eikrem, som sist uke inngikk forlik og mottok en solid sluttpakke for ved å frivillig slutte ved NTNU om fem år, startet i november 2018.

Eikrem ble intervjuet av det høyreradikale nettstedet Resett etter drap på to asylsøkere i Trondheim. Intervjuet skapte reaksjoner internt på landets største universitet, og Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen.

Deretter kom oppslaget 20.februar i 2020 der Filter Nyheter publiserte en sak der de hadde snakket med flere anonyme kilder som hevdet at førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU har stått bak flere anonyme facebookkontoer der han har «hisset opp til rasistiske nettdebatter».

Facebook-profilene har ifølge Filter Nyheter skrevet at en asylsøker hadde hatt godt av å «jobbe i bomullsåkeren» under «en god slavedriver». Profilen skal også ha flere rasistiske kommentarer, blant annet «sorte svin».

Benektet ytringene

Eikrem selv har hele tiden benektet at han har gjort det som kom fram i Filter Nyheters oppslag, og en bekjent av ham har stått fram og tatt på seg ansvaret for å ha postet de omtalte ytringene.

Både advokatene til NTNU og rektor selv, i sin innstilling til NTNU-styret har vurdert at noe av innholdet i ytringene rammes av den objektive gjerningsbeskrivelsen i den såkalte rasismeparagrafen, altså straffeloven § 185.

3.desember, dagen etter at førsteamanuensis Eikrem og hans advokat, inngikk forlik med NTNU-styret og NTNU dermed droppet avskjedssaken mot ham, mottok Eikrem brevet fra Datatilsynet i sin ordinære postkasse.

— Må være svært tankevekkende

— Hvis Datatilsynets foreløpige vurdering skulle svare til tilsynets endelige konklusjon, må det for NTNU-styret være mer enn tankevekkende at rektor har presentert et avskjedsgrunnlag med slike mangler som i dette tilfellet, ikke minst i lys av at saken har en kobling mot ytringsfriheten, som er fundamentet for all aktivitet på et universitet, enten det gjelder forskning, undervisning eller formidling, sier jussprofessor Johan Giertsen.

Datatilsynet: Hadde ikke rettslig grunn

Datatilsynet mener at NTNU ikke hadde rettslig grunn og heller ikke har redegjort for hvorfor universitetet skulle ha en begrunnet mistanke, for å ta seg inn i førsteamanuensis Øyvind Eikrems e-poster i fjor sommer.

Tilsynet ser på saken som alvorlig og vil ilegge NTNU et gebyr på 150.000 kroner.

Det kommer fram i et 15 siders langt notat som svar på Eikrems klage til Datatilsynet. Notatet er et forhåndsvarsel om vedtak, og NTNU har svarfrist til 7. januar i saken. De kan også klage.

Tilsynet har brukt halvannet år på behandling av klagen, og de beklager at behandlingen av saken har tatt så lang tid.

NTNU og deres advokater i Simonsen Vogt Wig, samt konsulenter fra KPMG, tok seg i juli i fjor inn i Eikrems e-postkonto og åpnet 80 e-poster, hvorav de ifølge Datatilsynet, vurderte 30 som relevante og 4 private.

Både Eikrem og hans daværende advokat, Torfinn Svanem, protesterte og klaget på inngrepet, men ble ikke hørt.

NTNU: — Må bruke tid

NTNUs organisasjonsdirektør Roar Tobro skrev i en e-post til Khrono 6.desember at de registrerer at «Datatilsynet har et annet syn enn det NTNU har hatt på det juridiske grunnlaget for innsyn i Eikrems e-postkonto, og vi vil derfor trenge noe tid på å gå gjennom Datatilsynet sin argumentasjon».

Tobro avviste også at Datatilsynets vedtak kunne påvirket styrets behandling av avskjedssaken.

— Forholdene som klagen omhandlet var ikke en del av grunnlaget for avskjedssaken da denne ble behandlet av Ansettelsesutvalget ved SU-fakultetet. Ansettelsesutvalget ble orientert om at flere klager fra Eikrem lå til behandling hos Datatilsynet, men la ikke vekt på dette i sitt vedtak. Eikrems klager til Datatilsynet og NTNUs svar på dem var dermed heller ikke en del av saksfremlegget til styret vedrørende behandlingen av selve klagesaken, skrev direktør Tobro.

Inngikk forlik

Klagen fra Øyvind Eikrem på avskjedssaken mot ham ble behandlet i styret ved NTNU 1. og 2. desember.

Saken endte med at partene inngikk forlik, og dermed ble rektors innstilling om å gi Eikrem sparken aldri endelig realitetsbehandlet i styret.

I rektor Anne Borgs innstilling til styret var nettopp noen av e-postene NTNUs advokater og konsulenter hadde gjort innsyn i, en del av hennes innstilling, og ett av flere argumenter som ble brukt for å underbygge at Eikrem hadde tilgang til, og måtte holdes ansvarlig for, den omtalte facebookaktiviteten.

Korrespondanse med Resett

E-postene det handler om, og som NTNUs advokater åpnet, viste en korrespondanse mellom Eikrem og en av Resetts ansatte i februar i fjor da Filter Nyheter publiserte sin sak om Eikrem og kobling til de anonyme facebookprofilene med rasistisk innhold.

«Å gjøre innsyn uten rettslig grunnlag innebærer et alvorlig brudd på klagers personvernrettigheter», heter det i brevet fra Datatilsynet til NTNU etter klage fra Eikrem. Tilsynet legger til som skjerpende at det er gjort innsyn i mange e-poster, og tilsynet fortsetter:

«Når grunnleggende regler for beskyttelse av arbeidstakers personvern er tilsidesatt slik det er i denne saken må overtredelsene betraktes som alvorlige».

Datatilsynet varsler dermed at de ønsker å ilegge NTNU en bot på 150.000 kroner.

Les også fra juli 2020

NTNU har kopiert Eikrems e-post og laget liste over søkeord