Forventer forskerflukt fra USA. Rektorer vil lokke toppforskere til Norge og Europa

Brussel (Khrono): Amerikanske forskere står overfor svært usikre tider. Hver dag kommer det nyheter om politiske endringer for akademia, som får konsekvenser for økonomi, ansettelser, akademisk frihet, forskningsfelt og undervisning. 

For Europa er dette en mulighet, mener rektor ved det nederlandske prestisjeuniversitetet TU Einhoven, Robert-Jan Smits. Han er tidligere generaldirektør for forskning og innovasjon i EU-kommisjonen.

— Vi må nå oppfordre alle amerikanske forskere og forskere fra andre land i USA til å komme til Europa. Her har vi akademisk frihet, finansiering og gode regelverk, sa han nylig fra scenen på et Science business-seminar i Brussel.

Presidenten for Europeisk samarbeid om teknologi og forskning (COST), Salvatore Grimaldi, la til: 

— Nå er tiden for å åpne døren for alle våre europeiske kolleger som jobber USA og ønske dem velkommen tilbake.

Hører om flere forskere som vil bort fra USA

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo kunne ikke vært mer enig med Smits: 

— Ja, vi må helt klart benytte oss av denne muligheten og prøve å rekruttere noen av de beste forskerne til Norge. Vi har kontinuerlig kontakt med forskere i USA. Vi hører om flere som nå lurer på hva de skal gjøre og ser mot andre deler av verden, sier han.

Det at USA nå kutter støtten til flere forskningsfelt, bidrar til at toppforskere ser seg om etter nye muligheter. 

— Dette gjelder innen flere felt, blant annet klima og bærekraft. Dette er en mulighet for oss. Det er trange tider, men det er alltid mulig å investere i toppfolk, understreker Stølen. 

Dersom det blir aktuelt å hente noen fra USA, vil det trolig være forskere UiO har hatt samarbeid med over lengre tid og som de vet fungerer og leverer. 

— Det er helt naturlig at instituttene ser på muligheter innen de fagmiljøene og nettverkene de har. I USA har de mange virkelig gode forskere som kan løfte fagfeltet globalt, så dette er viktig både fra et egoistisk perspektiv og et globalt perspektiv, sier han.

— Er det noe den norske regjeringen bør gjøre for å gjøre det lettere å rekruttere disse forskerne? 

— Språkkravet er jo åpenbart. Med det kravet som er nå, risikerer vi at vi ikke klarer å hente de beste forskerne hit, men mister dem til land som England. I tillegg vil alt som kan gjøre de byråkratiske hindrene mindre, være til stor hjelp, sier Stølen.

Intervju

Vurderer å endre norsk­krav og studieavgift for utlendinger

Bekymret for kolleger i USA

Rektor ved NTNU, Tor Grande, forteller at de opplevde den samme effekten av forskere som ville bort fra USA under Trumps forrige presidentperiode. 

— Vi opplevde en større interesse for å komme tilbake til Europa fra europeiske forskere i USA, i tillegg til amerikanske forskere. Dette var forskere med godt etablerte posisjoner og gode betingelser i USA, sier han. 

Grande mener det er naturlig at de som rekrutterer ved instituttene, har følere ute i sine amerikanske nettverk nå.

— Vi vet av erfaring at de skandinaviske landene er mer attraktive for forskere fra andre land enn det vi kanskje tenker oss. Vi kan tilby samfunn med høy grad av tillit og trygghet. Her er det også mulig å kombinere karriere med familieliv, understreker han.

— Hva tenker du om det som skjer i amerikansk akademia? 

— Det er alvorlig når øverste ledelse i landet stiller spørsmål om universitetets rolle i samfunnet. Jeg er bekymret på vegne av kolleger i USA og for hva dette kan bety for internasjonalt samarbeid på sikt, sier Grande.

Nye presidentordrer rammer akademia

Elon Musks effektiviseringsdepartement har annonsert enorme kutt i forskningsmidler:

Mandag 10. februar kunngjorde departementet på den sosiale plattformen X at det vil avvikle 89 forskningskontrakter til en samlet verdi av 881 millioner dollar fra Utdanningsdepartementets budsjett. Det handler for det meste om utdanningsforskning. I tillegg skriver departementet i en annen post at det har kuttet 29 mangfoldsstøtteordninger til en verdi av 101 millioner dollar. 

Fredag 7. februar annonserte Trump-administrasjonen kutt i forskningsfinansieringsordningene til det nasjonale helseinstituttet (NIH). Instituttet vil nå begrense indirekte finansiering, som gis til universiteter, sykehus og medisinske sentre for å dekke kostnader til fasiliteter, utstyr og personale, til maksimalt 15 prosent av verdien på tilskuddene det tildeler.

I dag er det vanlig at ordningen dekker 28 prosent og noen ganger opp til 50 prosent, skriver the Chronicle. Dette vil føre til besparelser på fire milliarder dollar, ifølge NIHs egne beregninger, og det vil utgjøre titalls millioner dollar for noen av forskningsuniversitetene.

Nedleggelsen av USAID får også store konsekvenser for flere universiteter og forskningsinstitutter. Svært mange universiteter i utlandet har fått USAID-støtte, men det får også store konsekvenser for amerikanske universiteter, selv om det er vanskelig å tallfeste det eksakte beløpet, skriver University world news. Forskningsprosjekter i hele verden ble stoppet over natten med dramatiske konsekvenser, skriver New York Times.

Trumps presidentordre mot mangfoldsprogrammer og støtte gjør at forskningsprosjekter og universitetsfag legges ned. Ifølge Washington Post går nå ansatte i National Science Foundation (NSF), et føderalt forskningsråd, gjennom alt som er av forskningsprosjekter de støtter for å sjekke at de er i tråd med den nye ordren. De luker ut forskningsprosjekter som inneholder ord forbudet med mangfold og klima. Ifølge Inside Higher Ed er mer enn halvparten av forskningen på universitetene offentlig finansiert. Hele 24 prosent av finansieringen kommer fra NSF, som hadde et budsjett på over 111 milliarder norske kroner i 2023.

Trump er i tillegg i gang med å fullføre jobben som han ikke lyktes med i forrige presidentperiode med å legge ned Utdanningsdepartementet. 78 prosent av universitetsrektorer mener Trump fører en krig mot høyere utdanning, skriver Time.

USA

Stanser forskning som inne­­holder feil ord. — Katastrofalt

Fjerner nasjonale nettsider og datasett

I tillegg er har flere offentlige datasett og ressurser begynt å forsvinne etter at Trump-administrasjonen kom til makten. Forskere og andre jobber på spreng med å laste ned og bevare dataene og nettsidene. 

Dette gjelder blant annet datasett som omhandler klima og miljø. Eksemplene inkluderer et interaktivt verktøy for vurdering av klima og økonomisk rettferdighet (CEJST) som forsvant fra de nasjonale nettsidene dager etter presidentinnsettelsen.

Nettsiden til Kontoret for klimaendringer og helseulikhet ved Helse- og omsorgsdepartementet har fullstendig forsvunnet, skriver Inside higher ed. 

— Katastrofalt for forskning i USA

Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, synes det er leit at USA har havnet der de er nå.

— Vi har mye samarbeid med ulike amerikanske forskningsmiljøer. Noen vil nok orientere seg mot andre land, men det er ikke sikkert norske institusjoner vil kunne matche det de forventer av lønn og betingelser, men vi kan tilby mer akademisk frihet, sier hun.

Whittaker understreker at eventuelle søknadsprosesser vil foregå på vanlig måte og at det alltid er kvalifikasjonsprinsippet som gjelder. 

Nobelprisvinner og NTNU-forsker Edvard Moser er svært bekymret over utviklingen i USA.

— Jeg er veldig lei meg på mine amerikanske kollegers vegne. Dette kan være katastrofalt for forskning i USA og i verden om det passerer. Jeg vil støtte dem i de fora der jeg kan, men er redd for at det hjelper lite, skriver han i en e-post til Khrono.

USA

Donald Trump forbereder nedleggelse av Utdannings­departementet