ny regjering

Ola Borten Moe om å bli møtt med skepsis: — Det er opp til meg å bevise nå

— Dette er det aller viktigste departementet, svarer Ola Borten Moe, om hvorfor han har blitt forsknings- og høyere utdanningsminister.

Ola Borten Moe får overrakt nøkkelen til sitt nye kontor av Henrik Asheim.
Ola Borten Moe får overrakt nøkkelen til sitt nye kontor av Henrik Asheim.
Publisert Oppdatert

Det var to politikere med respekt for hverandre som byttet blomsterbuketter i Kirkegata i Oslo torsdag ettermiddag. Ola Borten Moe (Sp) fikk sitt nøkkelkort av Henrik Asheim.

— Velkommen hit. Du skal få ansvaret for et svært, og viktig felt, med 300.000 studenter og flere titalls tusen ansatte. Så kommer du, som meg, til å få spørsmål om ditt eget utdanningsnivå omtrent hver gang du blir intervjuet, starter Asheim da Ola Borten Moe kom for å få overrakt nøkkel og dermed ansvaret som forsknings- og høyere utdanningsminister torsdag ettermiddag.

Fakta

Ola Borten Moe (Sp), forsknings og høyere utdanningsminister

Ola Borten Moe (Sp), forsknings og høyere utdanningsminister
  • Borten Moe, er barnebarnet til tidligere statsminister Per Borten (Sp) og han var olje- og energiminister i Stoltenbergs andre regjering, og satt da i regjeringen nettopp med statsminister Jonas Gahr Støre.
  • Som makker i Kunnskapsdepartementet har han fått med seg Tonje Brenna (Ap), som blir kunnskapsminister.
  • Borten Moe kommer fra Trondheim og har vært bonde siden han var 16 år gammel og overtok slektsgården.
  • Av utdanning har han blant annet agronomkurs, samt mellomfag i statsvitenskap og historie fra NTNU.
  • Fra 2013 til 2015 var han direktør for avdelingen for innovasjon i SIVA, med ansvar for eierskap i innovasjonsselskaper, forsknings- og kunnskapsparker samt utenlandsvirksomheten.
  • Våren 2015 var han en av fire gründere i oljeselskapet OKEA i Trondheim.
  • Borten Moe har deltatt i Sp-delegasjonen under regjeringsforhandlingene i Hurdal.
  • Under sine første perioder på Stortinget var Borten Moe medlem av Energi- og miljøkomiteen, leder i Næringskomiteen, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen og første nestleder, Kontroll- og konstitusjonskomiteen, før han i 2011 ble statsråd.
  • Borten Moe har vært ute av Stortinget, men ble innvalgt på nytt under høstens valg.

— Ja det har jeg allerede svart på i dag, repliserer Ola Borten Moe. Til NRK tidligere torsdag kalte han seg selv en halvstudert røver, med mellomfag i historie og statsvitenskap, samt et agronomkurs. Asheim selv har et år ved BI, uten en fullført grad.

— Vi er i samme båt, og akkurat dette har ingenting å si. Jeg syns det er veldig hyggelig at en så erfaren statsråd som deg som har statsråderfaring fra før også kommer inn her. Dette er et felt som fortjener politikere som har gjennomslag og som lykkes, og det vet vi at du gjør, fortsetter Asheim.

Se selve nøkkeloverrekkelsen her:

Nøkkeloverrekelse mellom avtroppende og påtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister.

Svarte på uro i sektoren

Borten Moe blir på pressemøte blant annet spurt om den lille uroen som enkelte i universitets- og høgskolesektoren har uttrykt for at det nå blir mer politisk styring av universiteter og høgskoler enn det man har hatt tidligere.

— Vi understreker også behovet for, og verdien av akademisk frihet i plattformen. Selvsagt innenfor noen rammer, og vi understreker også i plattformen at det skal være et godt utdanningstilbud til stede over hele landet, sier Borten Moe.

— Er det viktigere hvor det er utdanning, framfor innholdet i selve utdanningen?

På oppfordring: Ola Borten Moe prøvesitter sjefsstolen.
På oppfordring: Ola Borten Moe prøvesitter sjefsstolen.

— Nei, det er viktig å si at det ikke er et motsetningsforhold nødvendigvis. Folk bor over hele landet. Vi skal ha aktivitet og næringsliv over hele landet. Da skulle det bare mangle at det ikke er et utdanningstilbud over hele landet. Det er etter mitt syn ikke et motsetningsforhold mellom kvalitet og hvor det blir tilbudt utdanning, sier Borten Moe, og eksemplifiserer med et annet historisk øyeblikk:

— Det var en lang vei fra, til at NTNU for drøyt 100 år siden ble plassert i Trondheim. Man skal streve hardt for å argumentere for at nivået på utdanningen eller kvaliteten på forskningen og det som skjer i Trondheim er dårligere med det valget, enn hvis NTNU hadde blitt plassert et annet sted.

— Hvorfor ble det forsknings- og høyere utdanningsminister?

— Det er jo fordi dette er Norges aller viktigste departement.

Ola Borten Moe blir også spurt om hva han tenker om at flere i kunnskapssektoren er litt bekymra over at han ble deres minister i og med at han har vist så liten interesse for høyere utdanning og forskning tidligere.

— Det er opp til meg å bevise nå, repliserer Borten Moe.

Har tro på å lykkes på flere felt samtidig

Borten Moe sier også at han vil jobbe for å ta Norge videre på en bred front.

— Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke synes det er noe motsetningsforhold i at man på den ene siden har store ambisjoner knyttet til det å ha fremragende forskningsmiljøer og spisse både forskning og høyere utdanningsløp. På den andre siden det å sørge for at muligheten til å ta høyere utdanning er til stede i hele landet, sier den nye ministeren og fortsetter:

— Jeg mener veldig sterkt at vi skal klare å gjøre begge deler og så mener jeg også at vi sammen skal tenke oss om gjennom hele forvaltnings- og styringsreformen så vi gjør denne jobben på en slik måte at mest mulig av ressursene ender opp der det skjer, altså til studentene, til høgskolene og til universitetene og til faktisk forskning og at vi bruker så lite som overhode mulig til støttefunksjoner og det som ligger i mellom - administrasjon.

Borten Moe blir også spurt om hva han legger i at man skal styrke norsk som språk og hva han tenker om internasjonalisering i sektoren.

— Da må jeg gå litt tilbake med det jeg startet med, nemlig byggingen av Universitetet i Oslo som en grunnstein i nasjonsbyggingsprosjektet Norge. Det har aldri vært et prosjekt som har vært inneslutta. Dette har alltid vært en åpen sektor som har vært åpen mot verden. Jeg tenker at det er litt dualistisk. På den ene siden er det åpenbart et nasjonalt prosjekt og ekstremt viktig med nasjonale institusjoner og en av de oppgavene er å ivareta det norske språk også som et akademisk språk. Det er et problem hvis det skulle forsvinne helt ut eller bli minimert. Vi har som folk en felles interesse av at det også snakkes norsk og undervises i norsk og skrives doktorgrader på norsk i Norge. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan skrive på andre språk, understreker Borten Moe.

— Overordna er dette en sektor som skal oppleve vekst, svarte Ola Borten Moe da han ble spurt om finansieringen av Nesna vil ramme sentrale universiteter og høgskoler, samtidig som han viser til at det vil regjeringen komme tilbake til i fremtidige proposisjoner og budsjetter.

Spent på styringen av sektoren

Mens pressekorpset ventet på Ola Borten Moe ble Henrik Asheim spurt om hva han var mest spent på rundt politikken til sin arvtaker.

— Jeg tror det er styringen av universitets- og høyskolesektoren. Det er en del signaler i plattformen som går inn på at man kanskje skal styre mer politisk enn det man er vant til fra før av i sektoren. Det er helt fair selvsagt, men det utfordrer jo måten sektoren har fungert på før, så jeg er spent på hvordan han skal løse dette, svarer Asheim.

Asheim trakk fram at han tenker på desentralisering og de punktene i regjeringsplattformen der det heter at Stortinget skal vedta nedlegging av læresteder.

— Det er jo et prinsipp man har fulgt i åtte år at det er styrene på institusjonene som bestemmer strukturen og da åpner man jo for at det kan bli en politisk diskusjon, og det er helt fair å mene, men det kommer til å skape noen nye diskusjoner i sektoren, sier Asheim.

Powered by Labrador CMS