ny regjering

Ola Borten Moe om å bli møtt med skepsis: — Det er opp til meg å bevise nå

— Dette er det aller viktigste departementet, svarer Ola Borten Moe, om hvorfor han har blitt forsknings- og høyere utdanningsminister.

Ola Borten Moe får overrakt nøkkelen til sitt nye kontor av Henrik Asheim.
Eva Tønnessen
Tekst og video: Eva Tønnessen
Foto: Lene Neverdal
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var to politikere med respekt for hverandre som byttet blomsterbuketter i Kirkegata i Oslo torsdag ettermiddag. Ola Borten Moe (Sp) fikk sitt nøkkelkort av Henrik Asheim.

— Velkommen hit. Du skal få ansvaret for et svært, og viktig felt, med 300.000 studenter og flere titalls tusen ansatte. Så kommer du, som meg, til å få spørsmål om ditt eget utdanningsnivå omtrent hver gang du blir intervjuet, starter Asheim da Ola Borten Moe kom for å få overrakt nøkkel og dermed ansvaret som forsknings- og høyere utdanningsminister torsdag ettermiddag.

FAKTA

Ola Borten Moe (Sp), forsknings og høyere utdanningsminister

  • Borten Moe, er barnebarnet til tidligere statsminister Per Borten (Sp) og han var olje- og energiminister i Stoltenbergs andre regjering, og satt da i regjeringen nettopp med statsminister Jonas Gahr Støre.
  • Som makker i Kunnskapsdepartementet har han fått med seg Tonje Brenna (Ap), som blir kunnskapsminister.
  • Borten Moe kommer fra Trondheim og har vært bonde siden han var 16 år gammel og overtok slektsgården.
  • Av utdanning har han blant annet agronomkurs, samt mellomfag i statsvitenskap og historie fra NTNU.
  • Fra 2013 til 2015 var han direktør for avdelingen for innovasjon i SIVA, med ansvar for eierskap i innovasjonsselskaper, forsknings- og kunnskapsparker samt utenlandsvirksomheten.
  • Våren 2015 var han en av fire gründere i oljeselskapet OKEA i Trondheim.
  • Borten Moe har deltatt i Sp-delegasjonen under regjeringsforhandlingene i Hurdal.
  • Under sine første perioder på Stortinget var Borten Moe medlem av Energi- og miljøkomiteen, leder i Næringskomiteen, medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen og første nestleder, Kontroll- og konstitusjonskomiteen, før han i 2011 ble statsråd.
  • Borten Moe har vært ute av Stortinget, men ble innvalgt på nytt under høstens valg.

— Ja det har jeg allerede svart på i dag, repliserer Ola Borten Moe. Til NRK tidligere torsdag kalte han seg selv en halvstudert røver, med mellomfag i historie og statsvitenskap, samt et agronomkurs. Asheim selv har et år ved BI, uten en fullført grad.

— Vi er i samme båt, og akkurat dette har ingenting å si. Jeg syns det er veldig hyggelig at en så erfaren statsråd som deg som har statsråderfaring fra før også kommer inn her. Dette er et felt som fortjener politikere som har gjennomslag og som lykkes, og det vet vi at du gjør, fortsetter Asheim.

Se selve nøkkeloverrekkelsen her:

Nøkkeloverrekelse mellom avtroppende og påtroppende forsknings- og høyere utdanningsminister.

Svarte på uro i sektoren

Borten Moe blir på pressemøte blant annet spurt om den lille uroen som enkelte i universitets- og høgskolesektoren har uttrykt for at det nå blir mer politisk styring av universiteter og høgskoler enn det man har hatt tidligere.

— Vi understreker også behovet for, og verdien av akademisk frihet i plattformen. Selvsagt innenfor noen rammer, og vi understreker også i plattformen at det skal være et godt utdanningstilbud til stede over hele landet, sier Borten Moe.

— Er det viktigere hvor det er utdanning, framfor innholdet i selve utdanningen?

På oppfordring: Ola Borten Moe prøvesitter sjefsstolen.

— Nei, det er viktig å si at det ikke er et motsetningsforhold nødvendigvis. Folk bor over hele landet. Vi skal ha aktivitet og næringsliv over hele landet. Da skulle det bare mangle at det ikke er et utdanningstilbud over hele landet. Det er etter mitt syn ikke et motsetningsforhold mellom kvalitet og hvor det blir tilbudt utdanning, sier Borten Moe, og eksemplifiserer med et annet historisk øyeblikk:

— Det var en lang vei fra, til at NTNU for drøyt 100 år siden ble plassert i Trondheim. Man skal streve hardt for å argumentere for at nivået på utdanningen eller kvaliteten på forskningen og det som skjer i Trondheim er dårligere med det valget, enn hvis NTNU hadde blitt plassert et annet sted.

— Hvorfor ble det forsknings- og høyere utdanningsminister?

— Det er jo fordi dette er Norges aller viktigste departement.

Ola Borten Moe blir også spurt om hva han tenker om at flere i kunnskapssektoren er litt bekymra over at han ble deres minister i og med at han har vist så liten interesse for høyere utdanning og forskning tidligere.

— Det er opp til meg å bevise nå, repliserer Borten Moe.

Har tro på å lykkes på flere felt samtidig

Borten Moe sier også at han vil jobbe for å ta Norge videre på en bred front.

— Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke synes det er noe motsetningsforhold i at man på den ene siden har store ambisjoner knyttet til det å ha fremragende forskningsmiljøer og spisse både forskning og høyere utdanningsløp. På den andre siden det å sørge for at muligheten til å ta høyere utdanning er til stede i hele landet, sier den nye ministeren og fortsetter:

— Jeg mener veldig sterkt at vi skal klare å gjøre begge deler og så mener jeg også at vi sammen skal tenke oss om gjennom hele forvaltnings- og styringsreformen så vi gjør denne jobben på en slik måte at mest mulig av ressursene ender opp der det skjer, altså til studentene, til høgskolene og til universitetene og til faktisk forskning og at vi bruker så lite som overhode mulig til støttefunksjoner og det som ligger i mellom - administrasjon.

Borten Moe blir også spurt om hva han legger i at man skal styrke norsk som språk og hva han tenker om internasjonalisering i sektoren.

— Da må jeg gå litt tilbake med det jeg startet med, nemlig byggingen av Universitetet i Oslo som en grunnstein i nasjonsbyggingsprosjektet Norge. Det har aldri vært et prosjekt som har vært inneslutta. Dette har alltid vært en åpen sektor som har vært åpen mot verden. Jeg tenker at det er litt dualistisk. På den ene siden er det åpenbart et nasjonalt prosjekt og ekstremt viktig med nasjonale institusjoner og en av de oppgavene er å ivareta det norske språk også som et akademisk språk. Det er et problem hvis det skulle forsvinne helt ut eller bli minimert. Vi har som folk en felles interesse av at det også snakkes norsk og undervises i norsk og skrives doktorgrader på norsk i Norge. Det betyr selvsagt ikke at man ikke kan skrive på andre språk, understreker Borten Moe.

— Overordna er dette en sektor som skal oppleve vekst, svarte Ola Borten Moe da han ble spurt om finansieringen av Nesna vil ramme sentrale universiteter og høgskoler, samtidig som han viser til at det vil regjeringen komme tilbake til i fremtidige proposisjoner og budsjetter.

Spent på styringen av sektoren

Mens pressekorpset ventet på Ola Borten Moe ble Henrik Asheim spurt om hva han var mest spent på rundt politikken til sin arvtaker.

— Jeg tror det er styringen av universitets- og høyskolesektoren. Det er en del signaler i plattformen som går inn på at man kanskje skal styre mer politisk enn det man er vant til fra før av i sektoren. Det er helt fair selvsagt, men det utfordrer jo måten sektoren har fungert på før, så jeg er spent på hvordan han skal løse dette, svarer Asheim.

Asheim trakk fram at han tenker på desentralisering og de punktene i regjeringsplattformen der det heter at Stortinget skal vedta nedlegging av læresteder.

— Det er jo et prinsipp man har fulgt i åtte år at det er styrene på institusjonene som bestemmer strukturen og da åpner man jo for at det kan bli en politisk diskusjon, og det er helt fair å mene, men det kommer til å skape noen nye diskusjoner i sektoren, sier Asheim.

nyheter støre-regjeringen ola borten moe henrik asheim nyhetsvarsel
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS