Debatt ● Per S. Refseth og Morten Oksvold

Publiserings­utvalget anbefaler å melde inn bekymringer.
Vi forsøkte.

Vi hadde lenge hatt våre mistanker om megatidsskriftet. Så da ansvarlig redaktør bekreftet at det hadde publisert falske forskningsartikler fra artikkelfabrikker var vel saken klar? Ikke for Publiseringsutvalget.

Det nasjonale publiseringsutvalget utreder nå fremtiden for publiseringsindikatoren og arbeidet med kanalregisteret, skriver kronikkforfatterne. — Eksempelet Fuel viser at det er store svakheter i hvordan tidsskrift vurderes.
Per S. Refseth
Universitetsbibliotekar Per S. Refseth
Morten Oksvold
Uavhengig forsker Morten Oksvold
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vitenskapelig publisering er i en krise. Det publiseres enorme mengder med falske forskningsresultater. Mange tidsskrifter — som skal sørge for nødvendig kvalitetssikring — gjør ikke jobben sin godt nok. Det er vanskelig å vurdere kvaliteten på ulike tidsskrift. 

I et debattinnlegg i Khrono gir det nasjonale publiseringsutvalget i Norge råd om hvordan man kan navigere i dette uoversiktlige publiseringslandskapet. De anbefaler å bruke nivåinndelingen av tidsskrift i kanalregisteret som rettesnor for hva som er gode tidsskrifter. Og de oppfordrer forskere og andre til å gi tilbakemelding dersom man oppdager uheldige forhold vedrørende tidsskrifter i registeret.

I 2023 gjorde vi som publiseringsutvalget anbefaler. Vi sendte inn bekymringsmeldinger om tidsskriftet Fuel, som er på nivå 2 innen fagområdet energi. Fuel er et megatidsskrift på forlaget Elsevier. Megatidsskrifter (‘mega journals’) er tidsskrifter som utgir et stort antall artikler og som ikke har noen begrensning i antall artikler. 

Nivå 2 i den norske publiseringsindikatoren skal være begrenset til «publiseringskanaler som oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger, som utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere og som til sammen utgir om lag en femtedel (20 %) av fagets vitenskapelige publikasjoner».

Kan et megatidsskrift som årlig utgir tusenvis av artikler være blant «de mest ledende»? Alle megatidsskrifter er selvsagt ikke like. Noen har bedre og strengere kvalitetssikringsrutiner enn andre, men kvaliteten i mange megatidsskrifter har vært omdiskutert. Fortjener de å bli anerkjent som vitenskapelige? Flere av megatidsskriftene har mistet sin godkjent-status i det norske kanalregisteret.

Det finnes også megatidsskrifter på nivå 2, og et av disse er Fuel. I 2023 publiserte de 3472 artikler. To måneder ut i 2024 har de allerede publisert 1900 artikler. Fortsetter de i dette tempoet vil de altså publisere over 7 000 artikler i 2024. Kan et tidsskrift med et slikt publiseringsvolum være på nivå 2?

Flere av megatidsskriftene har mistet sin godkjent-status i det norske kanalregisteret.

Per S. Refseth og Morten Oksvold

I 2022 undersøkte vi forekomsten av merkelige og uvitenskapelige fraser i vitenskapelige artikler. Fuel var et av tidsskriftene som scoret høyt på innhold av fraser som «The authors do not have permission to share data» og «The data that has been used is confidential» under Data availability. At forskerne hevder at forskningsdataene ikke kan deles betyr selvfølgelig ikke at forskningsartiklene er falske, men det er grunn til bekymring når så mange av artikkelforfatterne innen fagfeltet energi tilsynelatende ikke ønsker å dele data. 

På bakgrunn av disse funnene sendte vi derfor en bekymringsmelding til kanalregisteret, hvor vi ba om en ny vurdering av tidsskriftet.

I Norge er det komiteer for ulike fagområder som bestemmer hvilke tidsskrift som skal være på nivå 2. Svaret fra Det nasjonale publiseringsutvalget i juni 2023 var at komiteen i energi hadde gjennomført en ny vurdering og de hadde «etter en helhetlig vurdering konkludert med at de ønsker å beholde tidsskriftet på nivå 2.»

I oktober 2023 sprekker nyheten som viser at vår bekymring var berettiget. En av de ansvarlige redaktørene i Fuel, professor Jillian L. Goldfarb ved Cornell University, trekker seg med umiddelbar virkning. I sin begrunnelse for å trekke seg, oppga Goldfarb blant annet tre hovedårsaker:

  1. Goldfarb oppdaget at tidsskriftet hadde publisert en stor mengde falske artikler, trolig produsert av artikkelfabrikker. Elsevier fulgte ikke opp Goldfarbs bekymringsmelding til forlagets etiske råd om dette.

  2. Elsevier ansatte en egen redaktør (Principal Editor) for Asia som viste seg å være knyttet til artikkelfabrikkene. Når dette ble oppdaget, forsøkte Elsevier å feie dette under teppet.

  3. Elsevier foreslo ulike kandidater til tidsskriftets redaksjon, som viste seg å ha en problematisk forhistorie, bl.a. manglende erfaring med akademisk publisering, og andre med flere tilbaketrukne artikler.

Goldfarb konkluderte med at Elsevier prioriterer profitt foran publiseringsetikk i måten dette tidsskriftet drives.

Da dette ble offentliggjort la vi inn en ny kommentar til tidsskriftet i kanalregisteret, hvor vi viste til Goldfarbs erfaringer. Når en av de ansvarlige redaktørene bekrefter at tidsskriftet publiserer falske forskningsartikler fra artikkelfabrikker så er det vel saken klar? 

Vi forventet derfor at tidsskriftet ville bli degradert. Skuffelsen var derfor stor da det den 24. januar 2024 ble gjort et uventet vedtak: «På vedtaksmøtet med Arbeidsutvalget for Det nasjonale publiseringsutvalget 19.01.24, bestemte vi at tidsskriftet beholder nivå 2.»

Har våre bekymringsmeldinger blitt avvist fordi vi ikke kan fagfeltet? Hvem har bedre erfaring med publiseringskanalen enn en ansvarlig redaktør?

Per S. Refseth og Morten Oksvold

Vi la også merke til at det har blitt lagt ut en tilleggsopplysning på Fuel sin post i kanalregisteret: «Bekymringer bør bygge på egne erfaringer med publiseringskanalen det gjelder, ekspertise i vedkommende fagfelt og kriteriene til nivå 1.»

Har våre bekymringsmeldinger blitt avvist fordi vi ikke kan fagfeltet? Ble innlegget til Goldfarb i det hele tatt lest? Hvem har bedre erfaring med publiseringskanalen enn en ansvarlig redaktør? Hvordan vekter fagkomiteene ulike erfaringer og bekymringsmeldinger når man vurderer et tidsskrift?

Bekymringsmeldinger og varsler om falsk forskning kommer i mange ulike kanaler. Hvilke kilder bruker komiteene i publiseringsindikatoren for å vurdere kvaliteten på tidsskrift? Må bekymringsmeldingene komme direkte i kanalregisteret fra de som har erfaring? Det vil i tilfelle utelukke en stor mengde informasjon.

Det nasjonale publiseringsutvalget utreder nå fremtiden for publiseringsindikatoren og arbeidet med kanalregisteret, og det er mulig det blir slutt på nivåinndelingen. Eksempelet Fuel viser at det er store svakheter i hvordan tidsskrift vurderes.

per s. refseth publisering debatt publiseringsutvalget morten oksvold meninger tidsskrift høgskolen i innlandet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS