publisering 

«Toppliste» for tidsskrifter kan stå for fall: — Betyr lite for den enkelte forsker  

Nils Christian Stenseth husker godt da han fikk sin første artikkel publisert i Nature. Nå vil flere universiteter,  høgskoler og forskningsinstitutter fjerne det øverste nivået for slike prestisjetidsskrifter.

— Jeg er som en unge fortsatt når vi får inn artikler i gode tidsskrifter. Jeg jubler, jeg. Og når vi får avslag er det: «Bloody idiots, sier biologiprofessor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Toppforskeren Nils Christian Stenseth går alltid etter de beste tidsskriftene når han publiserer artikler. Men han bryr seg ikke om hvilket nivå de er på i det norske publiseringssystemet.

— Jeg følger ikke med på hvilket nivå de er på en gang, sier han.

I dagens system skiller man mellom tidsskrifter og andre kanaler på nivå 1 og 2. Nivå 2 er for tidsskriftene som utgir det man regner som de 20 prosent beste artiklene eller bøkene.

Nå tar flere forsknings- og utdanningsinstitusjoner til orde for å fjerne dette skillet. 

FAKTA

Revising Academic Publishing Tiers

The Norwegian academic publishing system, which currently differentiates journals and other publishing channels into level 1 and level 2, is under scrutiny. Level 2 represents the top 20 percent of publications, but there is a growing call to abolish this distinction. Critics argue that maintaining and updating these lists is resource-intensive and that the quality of level 1 publications can be on par with level 2.

Several universities and research institutions, such as the University of Oslo, UiT The Arctic University of Norway, and Kristiania University College, advocate for a single-tier system that only distinguishes between approved and non-approved channels. They argue that the current system can lead to biases, such as favoring sensational findings and discouraging the publication of negative results.

However, some institutions like the University of Bergen and the Norwegian School of Economics support maintaining the current system, emphasizing the importance of a register of approved channels with rigorous peer-review processes as a quality guarantee for research.

Top researcher Nils Christian Stenseth, who has published numerous articles in prestigious journals like Nature, believes that the level distinction has little impact on individual researchers but acknowledges it may be significant for institutions setting publication incentives.

This summary is generated by Labrador AI, and read through by a journalist. 

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Dette er argumentene for å fjerne nivå 2

De argumenterer blant annet med at det er ressurskrevende å røkte nivå 1- og nivå 2-listene. Dessuten er det ikke alltid slik at nivå 2-tidsskrifter er «bedre» enn tidsskrifter på nivå 1. 

Og 20-prosentgrensen kan slå uheldig ut, for eksempel ved at enkelte fagområder får tilgang til færre nivå 2-tidsskrifter enn andre. 

Siden det ikke lenger skal belønnes økonomisk å publisere, faller mye av poenget bort, lyder argumentasjonen.

Stenseth tror ikke forskere bryr seg så mye om hvorvidt tidsskrifter er formelt plassert på nivå 1 eller 2.

— Jeg tror at for den enkelte forsker så betyr det lite. Men jeg tror at det kan bety noe for institusjonene, når det gjelder å tilrettelegge for insentiver til å publisere i best mulig tidsskrifter, sier han. 

Belønning for publisering forsvinner 

Publiseringssystemet er i endring. Regjeringen har bestemt at tellekantene skal avskaffes i 2025. Det innebærer at institusjonene ikke lenger skal få penger når deres ansatte får publisert artikler. 

En artikkel på nivå 1 utløser ett publiseringpoeng, som igjen utløser en sum penger. En artikkel på nivå 2 gir tre publiseringspoeng.

En arbeidsgruppe i Det nasjonale publiseringsutvalget kommer snart med en utredning om den såkalte publiseringsindikatoren. Den skal blant annet komme med forslag til hvordan publiseringskanaler nå skal vurderes og telles.

Arbeidsgruppen har nylig gjennomført en høring i sektoren. 

Flere, for eksempel Universitetet i Oslo (UiO), UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen Kristiania, tar til orde for å fjerne skillet mellom nivå 1 og 2. Altså at man bare skal ha ett nivå med godkjente tidsskrifter. 

— Det er nok med et litt tungt hjerte at vi har landet på dette, sier prorektor Åse Gornitzka ved UiO.

Hun mener det er viktigere å skille tidsskriftene som holder mål, fra de som ikke gjør det. Altså å skille mellom godkjente og ikke godkjente kanaler.

— Det er veldig fint å ha en gradering av kvalitet, men når den er tatt ut av finansieringsmodellen, det er problemer med nivåinndeling i praksis, og det går såpass mye ressurser til dette, så har vi landet på at det er tilstrekkelig med ett nivå, sier hun.

Faglige dragkamper om nivå 2 

UiO bruker mye ressurser på å røkte dagens nivådeling. 

I alt er det i Norge rundt 70 fagorganer som holder orden på tidsskriftene innen sitt felt — blant annet nivådelingen. 62 personer ved UiO deltar i arbeidet.

I sitt høringsinnspill viser UiO dessuten til at det innad i fagmiljøene er ulike oppfatninger av hva som bør plasseres på nivå 2. Det har tidvis vært faglige dragkamper om dette. 

UiT Norges arktiske universitet skriver i sin høringsuttalelse at de mener det vil være bedre å bare ha et skille mellom godkjente og ikke-godkjente kanaler.

Det samme gjør Høgskolen Kristiania, som blant annet mener at forskere kan bli presset til å velge nivå 2-tidsskrifter fordi de er på nivå 2, heller enn egne faglige og individuelle vurderinger. 

Høgskolen skriver også at dagens nivådeling favoriserer sensasjonelle funn og gjennombrudd, og det kan bidra til at negative funn ikke blir publisert.

Vil skjerpe kravene 

Ved Nord universitet er det også flere fakulteter som vil avskaffe nivå 2. Det samme gjør forskningsinstitutter som Forsvarets forskningsinstitutt og Veterinærinstituttet.

«Vi mener at å skille på kvalitet kun på kanalnivå i praksis kan bli for subjektivt og vi mener derfor at det ville være mer hensiktsmessig å heller skille på godkjente/ikke godkjente kanaler», skriver sistnevnte.

Ved andre institusjoner er det intern uenighet, for eksempel ved NTNU, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Stavanger. 

Universitetet i Sørøst-Norge mener det uansett er en del tidsskrifter som ikke blitt godkjent på nivå 1, og tar til orde for å skjerpe kravene.

Disse vil beholde dagens todeling 

Andre institusjoner, som Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole, Forskningsinstituttenes fellesarena og Sintef argumenterer for å beholde dagens todeling.

UiB skriver:

«I en tid med økende andel useriøse kanaler, er et register over godkjente kanaler med solide rutiner for fagfellevurdering et nødvendig verktøy for forskere og en viktig kvalitetsgaranti for forskningen. Nivå 2 er et viktig signal om hva som er de ledende tidsskriftene i fagmiljøene, og involvering av fagmiljøene i vurdering av kanalene, er avgjørende for å sikre kvalitet og faglig relevans i kanalregisteret.»

14 artikler i Nature 

Nature er kanskje verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrift innen naturvitenskap. Det er selvfølgelig på nivå 2.

Professor Nils Christian Stenseth har ifølge databasen Cristin bidratt på minst 14 Nature-artikler gjennom karrieren. 

Men om nivådelingen forsvant og Nature ble plassert sammen med «røkla», ville ikke hatt noe å si for Stenseth. 

Det betyr ikke at han ikke er opptatt av kvaliteten på tidsskriftet. Han synes det er bedre å samle opp resultatene i én artikkel til et topptidsskrift, enn å dele dem opp til flere artikler. 

— Når vi har resultater, så stiller jeg spørsmålet: «Hvilke tidsskrifter som mål å få dette inn i?». Underforstått: Det skal være så godt som mulig.

Første Nature-artikkel: — Var stort

Han er opptatt av å nå bredt ut, og til relevante forskere på feltet. Stenseth husker godt da han i 1997 fikk publisert sin første Nature-artikkel, som handlet om hva som regulerte populasjonen av en afrikansk smågnager.

— Det var stort. Jeg var som en liten unge som fikk en presang. Det gikk en veldig lang runde med fagfeller og kommentarer og kritikk, og vi var nesten i ferd med å gi opp, men det ble veldig bra, sier Stenseth.

Han legger til at kommentarene fra fagfellene i topptidsskriftene oftest er meget gode, og til stor hjelp.

Stenseth har ikke sluttet å glede seg over å få publisert i slike tidsskrifter.

— Jeg er som en unge fortsatt når vi får inn artikler i gode tidsskrifter. Jeg jubler, jeg. Og når vi får avslag er det: «Bloody idiots».

publiseringsutvalget nyheter publisering
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS