Fersk rapport
Publisering i realfag har gått i været
To fagområder har hatt en spesielt stor vekst, viser ny kartlegging av hvor mye norske forskere publiserer.
Hvordan står det til med publiseringen i realfagene og helsefagene i Norge? Hvilke fagmiljøer publiserer mest, hvor har det vært størst publiseringsvekst og hvem har de mest siterte forskerne?
Det har forskningsinstituttet Nifu undersøkt i et nytt arbeidsnotat, som tar for seg årene 2013 til 2022 innenfor biovitenskap, naturvitenskap, ingeniørfag, matematikk, datavitenskap og medisin og helse, også kalt STEM-fagene.
Notatet er laget på oppdrag fra Forskningsrådet, som er i gang med en evaluering av disse fagområdene.
Det er et kjent, globalt fenomen at det publiseres stadig mer forskning. Også notatet til Nifu konstaterer vekst over hele linja.
Tallene viser blant annet at:
- Antall publikasjoner innenfor datavitenskap og informatikk økte med mer enn 80 prosent fra 2013 til 2022.
- Antall publikasjoner innen psykologi har økt med over 80 prosent, og innenfor helsevitenskap med mer enn 66 prosent.
Her er tallene for alle de undersøkte fagområdene:
Nifu sammenligner med de andre nordiske landene, samt andre ledende forskningsnasjoner.
Om veksten innen datavitenskap og informatikk, sier Henrik Karlstrøm, en av forskerne bak rapporten:
— Det er nok litt fordi nivået ikke var kjempehøyt i utgangspunktet.
Han trekker fram at forskningsfeltet har vokst.
I Norden (Island ikke inkludert) er det Norge som har hatt den største publiseringsveksten innenfor dette feltet.
De norske forskerne har totalt sett publisert nest mest forskning i Norden innen datavitenskap og informatikk, etter Sverige. Vi blir også mest sitert i Norden (målt i årene 2019-2021).
Mest publisering i medisin- og helsefag
Alt i alt er det innenfor hovedgruppen medisin og helsefag det publiseres mest i Norge.
Aller høyest publiseringstall hadde fagfeltet klinisk medisin, hvor norske forskere bidro på nesten 4000 publikasjoner i 2022.
Antallet publikasjoner innen klinisk medisin økte med 34 prosent i den undersøkte perioden.
Her er oversikten over hvilke fagfelt som hadde høyest publiseringsvolum i 2022:
Innenfor helsefag ble det publisert drøyt 1800 publikasjoner, og altså en vekst på nesten 70 prosent.
Henrik Karlstrøm understreker at det skjer en global publiseringsvekst innen helseforskning.
— Det er mye mer publisering av helseforskning enn tidligere. Noe av det kan handle om at det er mer finansiering. Men det kan også hende at flere kliniske studier blir publisert som vitenskapelige artikler. Vi ser det samme innen ingeniørfagene: At en del forskningsarbeider som tidligere ikke nødvendigvis ville endt opp som en publikasjon, gjør det i dag, sier Nifu-forskeren.
Denne forskningen blir mest sitert
Notatet ser også på hvor mye artiklene fra de ulike fagfeltene blir sitert.
Man regner dette i «citation impact» eller «siteringsfrekvens». En skår på 1 betyr at siteringen av forskningen er på verdensgjennomsnittet, 1,20 betyr 20 prosent høyere, og 0,8 betyr 20 prosent lavere.
Dette er et uttrykk for hvor innflytelsesrik forskningen er. Oversikten viser at 10 av de 13 undersøkte fagfeltene er over gjennomsnittet i verden. Mest sitert er biomedisin og klinisk medisin.
Arbeidsnotatet tar også for seg hvilke disipliner i Norge som er mest spesialisert, målt ut fra hvor stor andel av publiseringene innenfor feltet utgjør av den totale forskningsinnsatsen.
Mest spesialisert er forskningen innenfor helsevitenskap, fulgt av psykologi og geovitenskap. Fysikk er minst spesialisert.
Rapporten fastslår at veksten i publisering hovedsakelig har skjedd på fagområder der Norge allerede var sterkt spesialisert.
— Publiser eller dø
Både i Norge og i verden publiserer forskere generelt mer enn før.
I 2022 var antall publiserte studier nær 50 prosent høyere enn sju år tidligere, skrev Forskning.no før jul.
I perioden 2013 til 2021 økte antallet publiseringer fra Norge med 49 prosent.
— Det er blitt mange flere forskere. Siden 2013 har antallet forskerårsverk i Norge økt med en tredel, det har kommet flere hundre tusen nye forskere i EU-landene og minst én million nye forskere bare i Kina, forklarer Nifu-forsker Henrik Karlstrøm.
— I tillegg er forskerne mer produktive. Det er de enten ved at de legger inn en større innsats på å publisere arbeid de kanskje ikke ville publisert tidligere. Og det er en veldig stor økning i sampublisering. Da kan man også øke produksjonen, fordi det er lettere å publisere artikler med medforfattere enn alene.
Karlstrøm sier videre at det internasjonalt har kommet en tydelig forventning om at forskere skal publisere.
— At det i løpet av et år skal komme så og så mange publikasjoner. Akkurat hvor mange det er, varierer nok mellom institusjoner og land. Men at det er en sånn «publiser eller dø» i akademia, som også for eksempel har nådd universitetssykehusene, tror jeg absolutt er en del av fortellingen.
Publiseres det for mye?
Flere har tatt til orde for å dra i publiseringsbremsen. NTNU-professor Aksel Tjora har, litt spissformulert, foreslått at hver forsker kun skal få lov til å publisere én artikkel eller bok hvert femte år.
— Har du én kjempegod publikasjon hvert femte år, skal du være stolt, har nobelprisvinner May-Britt Moser uttalt.
Den nederlandske mikrobiologen Elisabeth Bik tok nylig, i et intervju med den spanske storavisen El Pais, til orde for at publiseringstempoet må ned. Bik er en slags «vitenskapelig detektiv» som i ti år har gransket forskningsartikler for fusk, plagiat og feil.
— Publiseringen av vitenskapelige artikler har blitt et ustoppelig og akselererende hjul som må bremses for å forhindre økningen i forfalskninger og manipuleringer, sa hun.
Kina vokser mest
I Nifu-notatet er det iøynefallende hvordan Kina skyter fart. I de fleste fagfeltene er det Kina som kan vise til størst vekst. For eksempel hadde landet fra 2013 en økning på 330 prosent i publisering innenfor geovitenskap. Kineserne hadde en vekst på 485 prosent i helsevitenskap og mer enn en sjudobling i publiseringen av psykologisk forskning. Kina er landet nå som publiserer mest forskning i verden, etter at det gikk forbi USA i 2020.
Henrik Karlstrøm trekker blant annet fram at kinesiske forskere i større grad enn tidligere publiserer i internasjonale tidsskrifter, heller enn nasjonale. Og de har hatt svært sterke økonomiske insentiver for publisering. Enkeltforskere kunne tidligere få opp mot én million norske kroner i bonus for en enkeltartikkel i et topptidsskrift. Nå har landet imidlertid sluttet med slike bonuser.