Publisering

Forskere i USA: Vil rive betalingsmurer og publisere åpent

Åpen publisering av forskning? Ja takk, svarer et flertall av amerikanske forskere. Målingen griper inn i en pågående debatt om åpen publisering.

University of California har inngått ny storavtale om åpen publisering. Her fra biblioteket ved Berkeley.
University of California har inngått ny storavtale om åpen publisering. Her fra biblioteket ved Berkeley.
Publisert

Forskning bør publiseres åpent, ikke bak betalingsmur. Det er svaret fra et flertall av amerikanske forskere, i en fersk spørreundersøkelse blant 7600 ansatte ved universiteter i USA.

I målingen, som er omtalt i Nature, sier 63 prosent at de er enige med denne uttalelsen:

Fakta

Plan S

Plan S
  • Noregs forskingsråd har gått saman med EU-kommisjonen, det europeiske forskingsrådet ERC og finansiørar av forsking i heile Europa om å krevje at alle artiklar frå forskinga dei finansierer skal publiserast med open tilgang (Open Access). Dette er Plan S.
  • Frå 1. januar 2021 må alle som inngår kontrakt om finansiering med Forskingsrådet forplikte seg til å publisere arbeida sine i opne tidsskrift, og dei vil ikkje lenger kunne gi frå seg opphavsrett.
  • I fleire tiår har publisering av forsking vore basert på ein kommersiell modell der forlaga har kravd opphavsrett til publiserte forskingsartiklar, som ofte har vore eksklusivt tilgjengelege mot svært høge abonnementsprisar. Deltakarane i Plan S har som uttalt mål å bryte publiseringsmonopolet.

«Jeg ser gjerne at den tradisjonelle abonnementsbaserte modellen erstattes fullstendig med et system for publisering med åpen tilgang der alle forskningsresultater er fritt tilgjengelig for offentligheten.»

Står for stor del av publisert forskning

Undersøkelsen griper rett inn i en pågående debatt om åpen publisering av forskning, såkalte Open Access (OA).

Det er mye som står på spill i et land der publisering av forskning er «big business». Målt i antallet publiserte forskningsartikler var USA lenge den «største» forskningsnasjonen globalt, før de i 2019 for første gang ble forbigått av Kina.

Ifølge tall fra den siste Indikatorrapporten fra Norges Forskningsråd hadde Kina 540.000 artikler målt som artikkelbidrag i 2020. Dette utgjorde 18,3 prosent av all vitenskapelig publisering i verden. Tilsvarende tall for USA var 460.000 artikler og 15,7 prosent.

Om USA endrer politikk, vil det med andre ord ha stor betydning for tilgangen til publisert forskning.

Opp siden 2015

Dette er ikke den første undersøkelsen som viser et flertall for åpen publisering, andelen som støtter en slik publiseringsmodell har vært nær uendret siden samme undersøkelse ble gjennomført i 2018.

— Vi trodde vi skulle se et skifte, sier senioranalytiker Melissa Blankstein ved Ithaka S+R, som står bak undersøkelsen, til Nature.

Hun viser til den pågående debatten om forskningspublisering og omfattende åpen publisering under koronapandemien.

Mens 63 prosent er nær uendret siden 2018, er det seks prosentpoeng høyere enn i 2015.

Målingen viser forøvrig at de eldste er langt mindre entusiastiske enn de yngre forskerne. Blant de under 44 år svarer nær tre av fire at de støtter en slik publiseringsmodell. Hos de over 65 er støtten bare på 57 prosent.

Peker på publiseringsavgifter

Mens flertallet altså støtter en modell for åpen publisering, viser samme undersøkelse at det ikke er det de legger mest vekt på når forskerne velger hvor de skal publisere.

Mens 40 prosent sier at det er viktig for beslutningen at tidsskriftet gjør artiklene de publiserer åpent tilgjengelig på nett, svarer hele 71 prosent at det er viktig for dem at tidsskriftet ikke krever publiseringsavgifter fra forskerne.

Som Khrono har skrevet om tidligere, krever enkelte forlag svært høye publiseringsavgifter. Storforlaget Springer Nature krever nå 9500 euro — nær 94.000 norske kroner med dagens kurs — for å publisere en enkelt artikkel med åpen tilgang i Nature og 32 andre tidsskrifter.

Harde fronter om publisering

Det har vært harde fronter i debatten om åpen publisering i USA. I 2020 utløste det protester fra blant annet store forlag da det svirret rykter om at Trump-administrasjonen vurderte å gjøre all offentlig finansiert i USA åpent tilgjengelig straks det er publisert, slik kravet er med Plan S, som blant andre Norges forskningsråd står bak (se faktaboks)

De fikk svar på tiltale fra 21 nobelprisvinnere som ba om at all offentlig forskning skulle gjøres offentlig tilgjengelig.

— Det er forlagene, spesielt de med en betydelig profittmargin, slike som Elsevier og Springer Nature, som vil tape på på en gullstandardmodell for åpen tilgang, sa Randy Sheckman, som fikk nobelprisen i medisin i 2013, til Khrono den gang.

Signerte storavtale om åpen publisering

Sheckman jobber til daglig som professor ved University of California. Med sine ti campuser på den amerikanske vestkysten er universitetet en tungvekter innen forskningspublisering. Forskere ved universitetet står med rundt 50.000 artikler årlig for en stor andel av alle forskningsartikler fra USA.

I det som betegnes som en seier for open access-bevegelsen, signerte University of California nylig en avtale med Springer Nature som gjør at forskere ved universitetet kan publisere åpent i forlagets tidsskrifter ut 2024.

Det er en forlengelse av en tilsvarende avtale de signerte i 2020.

Ifjor signerte samme universitet en avtale med en annen forlagsgigant, Elsevier, som er verdens største innen vitenskapelig publisering. Det skal være tidenes største avtale om åpen publisering i USA. Den kom på plass to år etter at universitetet brøt forhandlingene og startet en boikott av forlaget, etter uenighet om både pris og åpen publisering.

Powered by Labrador CMS