Signerte storavtale for åpen publisering av forskning

— Disse flaggskipene av noen tidsskrifter er den vanskeligste nøtta å knekke, og dette er det første store steget framover, vi tenker verdensomspennende, i å gjøre dette.

Det var store ord universitetsbibliotekar Jeffrey MacKie-Mason ved UC Berkeley kom med da University of California (UC) forrige uke kunne annonsere at de har signert en avtale med Springer Nature.

Det var ikke uten grunn. Dette er den største avtalen om åpen publisering noen gang i USA. Med denne fireårige avtalen skal forskning fra forskere ved UC, med ti campuser i California, publiseres med åpen tilgang i tidsskrifter som utgis av storforlaget.

Det gjelder fra 2021 artikler med «korresponderende forfatter» fra UC i 2700 tidsskrifter fra forlaget. Men dette er bare første fase. Fra januar 2022 skal også prestisjetunge tidsskrifter som Nature og andre publikasjoner fra Nature Research, inkluderes.

Omfattende publisering

Les også

Isfront om åpen forskning i USA: Nobelpris-vinnere slår tilbake mot forlagsbransjen

Det er snakk om en såkalt «publiser og les»-avtale, som strekker seg fra 2020 til 2023. Universitetet skal betale 1000 dollar i publiseringsavgift — såkalt article processing charge (APC) — resten blir forfatterne bedt om å skaffe i forskningsstøtte. Universitetet betaler hele beløpet for de som ikke makter å sikre finansiering.

Ifølge Times Higher Education (THE) var gjennomsnittlig APC for et hybridtidsskrift på 3208 dollar i 2019.

Avtalen kan få stor betydning for vitenskapelig publisering i USA. Landet er en stormakt innen forskningspublisering, ingen andre land publiserer et like høyt antall.

Innad i USA er University of California en tungvekter innen forskning, med omtrent 50.000 artikler i året står de for omtrent ti prosent av alle forskningsartikler fra amerikanske forfattere.

En god porsjon publiseres gjennom Springer Nature. Av rundt 22.000 artikler med «korresponderende forfatter» fra UC, sto den tyskeide forlagsgiganten i 2019 for over ti prosent.

Det er mye av denne forskningen som nå skal bli tilgjengelig uten betalingsmur.

Overgangsavtaler

Avtalen med University of California kommer bare et par måneder etter at Springer Nature varslet at de «forplikter seg til å overføre de fleste av sine Springer Nature-eide engelskspråklige tidsskrifter som ikke allerede er Open Access» til å bli såkalte «transformative journals» med avtaler om en overgang til åpen publisering.

Den gang var blikket rettet mot Plan S, som også Norge er en del av gjennom Norges Forskningsråd. Målet er at all forskning finansiert av aktørene bak Plan S skal publiseres med åpen tilgang fra og med januar 2021.

Les også

Plan S-toppen om korona: «Et argument for åpen forskning»

Som ledd i dette har både lang og universiteter inngått overgangsavtaler med forlagsgigantene for publisering med åpen tilgang. Norge har inngått flere slike «publiser og les»-avtaler, blant annet med de fire største akademiske forlagene, som i tillegg til Springer Nature er Elsevier, Wiley og Taylor & Francis.

Legger press på Elsevier

I USA har forlagsgigangene stått under hardt press for å inngå avtaler om åpen publisering.

Avtalen mellom UC og Springer Nature vil ikke minst legge press på Elsevier, det største forlaget innen vitenskapelig publisering. Da UC skulle forhandle om en ny avtale med Elsevier endte det i fjor med at universitetet droppet giganten, blant annet på grunn av nettopp uenighet om åpen publisering.

UC-boikotten av Elsevier fikk stor oppmerksomhet, men universitetet er ikke alene om å droppe forlagsgiganten. Senest tidligere denne måneden gjorde Massachusetts Institute of Technology (MIT) det samme.

— Dette er den samme avtalen som vi foreslo for Elsevier, sier Jeff MacKie-Mason ved UC Berkeley til THE. Han viser til at de også har sikret seg slike avtaler med Cambridge University Press, JMIR Publications og PLOS