Open Access

Tidsskrifter bommet på mål om åpen publisering

Under halvparten av overgangstidsskriftene oppfyller Plan S-mål om å øke andelen artikler med åpen tilgang.

Bibliotek og tidsskrifter. Foto: Mina Ræge
Espen Løkeland-Stai
Tekst: Espen Løkeland-Stai
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Som et ledd i overgangen til åpen publisering har en rekke vitenskapelige tidsskrifter forpliktet seg til en årlig økning i andelen artikler som publiseres åpent.

Det er et mål flertallet av disse tidsskriftene bommer på.

Det viser en gjennomgang fra Coalition S, koalisjonen som står bak Plan S. Etter at planen trådte i kraft ved inngangen til 2021, må all forskning finansiert av aktørene i koalisjonen, inkludert Norges Forskningsråd, publisert åpent.

Som et ledd i overgangen har en rekke land og universiteter inngått overgangsavtaler med forlag, såkalte «publiser og les»-avtaler, som skal sikre at forskerne fortsatt kan publisere i forlagenes tidsskrifter. Norge har inngått flere slike «big deals», blant annet med storforlagene Springer Nature, Elsevier, Wiley og Taylor & Francis. Ikke alle har vært like fornøyd.

— En kapitulasjon for kapitalkreftene, mente daværende OsloMet-rektor Curt Rice da avtalen med giganten Elsevier ble signert.

I tillegg til disse avtalene er det banket på plass en ordning med overgangstidsskrifter som forplikter seg til gå over til åpen publisering. Det er disse koalisjonen nå har gjort opp status for, presentert i en blogg fra koalisjonens strategisjef Robert Kiley.

Både overgangsavtalene og ordningen med overgangstidsskrifter kommer med en dødlinje. Etter 2024 er det slutt. Innen da må tidsskriftene ha gått over til åpen publisering, om de vil sikre seg midler fra Forskningsrådet og de andre bak Plan S.

Bare 44 prosent nådde målet

Ordningen med overgangstidsskrifter omfatter i dag 2304 tidsskrifter, utgitt av 16 ulike forlag.

Disse har blant annet forpliktet seg til en årlig økning i andelen artikeler med åpen tilgang og til å avregne abonnementsinntekter mot publiseringsavgifter for å unngå dobbeltbetaling. De skal gå over til full åpen tilgang når andelen har nådd 75 prosent.

Andelen med åpen tilgang skal årlig økes med minst fem prosentpoeng i absolutte og 15 prosent i relative tall. Ifølge Kileys gjennomgang var det bare 44 prosent av tidsskriftene som oppfylte dette i det første året etter at Plan S trådte i kraft.

— Det er kanskje forståelig, med tanke på at modellen med overgangstidsskrifter er ny og det kan ta sin tid før den er fullt ut etablert, skriver Kiley.

Han skriver også at de i lys av dette har gått med på at selv om målet for 2o21 ikke er nådd, vil de fortsatt akseptere det, forutsatt at målet for 2022 beregnes som målet for 2021 er nådd. Når de ikke målet for 2022 kastes de ut av programmet, skriver han.

Store forskjeller mellom forlag

Av de største forlagene varslet Springer Nature våren 2020 at de forpliktet seg til «å overføre de fleste av sine Springer Nature-eide engelskspråklige tidsskrifter som ikke allerede er Open Access» til å bli overgangstidsskrifter.

Bakteppet var nettopp Plan S.

Senere samme år ble det kjent at forlaget ville kreve opp til 100.000 kroner for å publisere en enkelt artikkel med åpen tilgang.

Kileys gjennomgang viser at forlaget har langt flere overgangstidsskrifter enn noe annet forlag. De har også flere som har oppnådd det årlige målet om å øke andelen artikler med åpen tilgang. 730 av 1714 tidsskrifter fra forlaget oppfylte kravet.

Samtidig viser oversikten av andelen med åpen tilgang er under ti prosent for 32 prosent av disse tidsskriftene, fem prosent av dem har ikke publisert en eneste artikkel med åpen tilgang.

For giganten av Elsevier oppfylte 75 av 182 tidsskrifter målet.

Kiley peker også på tidsskrifter som allerede publiserer minst 25 prosent med åpen tilgang. Det er mest sannsynlig at disse legger helt om til åpen publisering, mener han. Oversikten viser at mens 622 av Springer Natures overgangstidsskrifter oppfyller dette, gjelder det bare fem av 182 tidsskrifter fra Elsevier.

coalition s åpen publisering plan s nyheter espen stai open access
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS