LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Open Access
Tidsskrifter bommet på mål om åpen publisering
Under halvparten av overgangstidsskriftene oppfyller Plan S-mål om å øke andelen artikler med åpen tilgang.
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono): Som et ledd i overgangen til åpen publisering har en rekke vitenskapelige tidsskrifter forpliktet seg til en årlig økning i andelen artikler som publiseres åpent.
Det er et mål flertallet av disse tidsskriftene bommer på.
Det viser en gjennomgang fra Coalition S, koalisjonen som står bak Plan S. Etter at planen trådte i kraft ved inngangen til 2021, må all forskning finansiert av aktørene i koalisjonen, inkludert Norges Forskningsråd, publisert åpent.
Som et ledd i overgangen har en rekke land og universiteter inngått overgangsavtaler med forlag, såkalte «publiser og les»-avtaler, som skal sikre at forskerne fortsatt kan publisere i forlagenes tidsskrifter. Norge har inngått flere slike «big deals», blant annet med storforlagene Springer Nature, Elsevier, Wiley og Taylor & Francis. Ikke alle har vært like fornøyd.
— En kapitulasjon for kapitalkreftene, mente daværende OsloMet-rektor Curt Rice da avtalen med giganten Elsevier ble signert.
I tillegg til disse avtalene er det banket på plass en ordning med overgangstidsskrifter som forplikter seg til gå over til åpen publisering. Det er disse koalisjonen nå har gjort opp status for, presentert i en blogg fra koalisjonens strategisjef Robert Kiley.
Både overgangsavtalene og ordningen med overgangstidsskrifter kommer med en dødlinje. Etter 2024 er det slutt. Innen da må tidsskriftene ha gått over til åpen publisering, om de vil sikre seg midler fra Forskningsrådet og de andre bak Plan S.
Bare 44 prosent nådde målet
Ordningen med overgangstidsskrifter omfatter i dag 2304 tidsskrifter, utgitt av 16 ulike forlag.
Disse har blant annet forpliktet seg til en årlig økning i andelen artikeler med åpen tilgang og til å avregne abonnementsinntekter mot publiseringsavgifter for å unngå dobbeltbetaling. De skal gå over til full åpen tilgang når andelen har nådd 75 prosent.
Andelen med åpen tilgang skal årlig økes med minst fem prosentpoeng i absolutte og 15 prosent i relative tall. Ifølge Kileys gjennomgang var det bare 44 prosent av tidsskriftene som oppfylte dette i det første året etter at Plan S trådte i kraft.
— Det er kanskje forståelig, med tanke på at modellen med overgangstidsskrifter er ny og det kan ta sin tid før den er fullt ut etablert, skriver Kiley.
Han skriver også at de i lys av dette har gått med på at selv om målet for 2o21 ikke er nådd, vil de fortsatt akseptere det, forutsatt at målet for 2022 beregnes som målet for 2021 er nådd. Når de ikke målet for 2022 kastes de ut av programmet, skriver han.
Store forskjeller mellom forlag
Av de største forlagene varslet Springer Nature våren 2020 at de forpliktet seg til «å overføre de fleste av sine Springer Nature-eide engelskspråklige tidsskrifter som ikke allerede er Open Access» til å bli overgangstidsskrifter.
Bakteppet var nettopp Plan S.
Senere samme år ble det kjent at forlaget ville kreve opp til 100.000 kroner for å publisere en enkelt artikkel med åpen tilgang.
Kileys gjennomgang viser at forlaget har langt flere overgangstidsskrifter enn noe annet forlag. De har også flere som har oppnådd det årlige målet om å øke andelen artikler med åpen tilgang. 730 av 1714 tidsskrifter fra forlaget oppfylte kravet.
Samtidig viser oversikten av andelen med åpen tilgang er under ti prosent for 32 prosent av disse tidsskriftene, fem prosent av dem har ikke publisert en eneste artikkel med åpen tilgang.
For giganten av Elsevier oppfylte 75 av 182 tidsskrifter målet.
Kiley peker også på tidsskrifter som allerede publiserer minst 25 prosent med åpen tilgang. Det er mest sannsynlig at disse legger helt om til åpen publisering, mener han. Oversikten viser at mens 622 av Springer Natures overgangstidsskrifter oppfyller dette, gjelder det bare fem av 182 tidsskrifter fra Elsevier.
