Vil Donald Trump åpne opp for åpen tilgang på forskning? Foto: Gage Skidmore
Vil Donald Trump åpne opp for åpen tilgang på forskning? Foto: Gage Skidmore

Isfront om åpen forskning i USA: Nobelpris-vinnere slår tilbake mot forlagsbransjen

Publisering. «Påstandene fra forlagsbransjen er helt enkelt absurde», sier Randy Schekman til Khrono. Han er en av 21 nobelprisvinnere som ber Donald Trump gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig.

Publisert

Brussel (Khrono): Ryktene har svirret lenge. Om at Trump-administrasjonen vurderer å gjøre all offentlig finansiert forskning i USA åpent tilgjengelig straks det er publisert.

Som Khrono har skrevet tidligere har det ført til protester fra blant annet forlagsbransjen. Protestene kommer blant annet i et brev signert av 137 ulike aktører, deriblant en rekke forskningsorganisasjoner, forlagsorganisasjoner og forlagsgiganter som Elsevier og Wiley.

Nå har de fått svar på tiltale. I et nytt brev adressert til Donald Trump, ber 21 nobelprisvinnere den amerikanske presidenten om å gjøre ryktene til virkelighet og sikre åpen tilgang til forskning betalt med skattepenger.

Fakta

Plan S

Norges forskningsråd har gått sammen med EU-kommisjonen, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang (Open Access). Dette er Plan S.

Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler. Innføring av kravene i Plan S må skje innen utløpet av 2021.

I 2019 forhandlet og signerte Unit, etter fullmakt fra Universitets- og høgskolerådet, nye avtaler med de fire første tidsskriftforlagene som har flere tusen tidsskrifter under sine vinger: Springer Nature, Wiley, Taylor & Francis og Elsevier. Avtalene var såkalte overgangsavtaler — på veien mot målet om åpen tilgang.

At artikler i tidsskrifter skulle kunne publiseres åpent i tillegg til i tidsskriftene, var et krav fra Norge. I de fire nye avtalene fikk Unit gjennom at de forskningsinstitusjonene som var tilknyttet avtalene kunne lese alle forlagenes tidsskrifter og i tillegg publisere åpent, til én og samme pris.

Det er nødvendig for å «realisere det fulle potensialet fra 65 milliarder dollar investert i forskning», skriver de. Det vil styrke både forskning og samfunnet som helhet, argumenterer de. Både «studenter, lærere, leger, bedrifter, beslutningstakere og andre vil dra stor nytte av en rikere forståelse av den siste forskningen», heter det i brevet som er signert nobelprisvinnere innen medisin, kjemi, økonomi og fysikk.

«Påstandene er absurde»

En av dem som står bak brevet er Randy Schekman. Han kan smykke seg med en nobelpris i medisin fra 2013, og jobber til daglig som forsker ved University of California, Berkeley.

«Påstandene fra forlagsbransjen er helt enkelt absurde», skriver Schekman i en epost til Khrono.

Han fortsetter med følgende breiside, i sin originale form på engelsk:

«Many of the established publishers insist on holding copyright privileges on work that is for the most part publicly-funded and conducted by scholars who then have to pay to publish the work and whose institutions pay for the privilege of reading the work of that was conducted by the very scholars who do the work».

Puh.

Så hva var påstandene, eller kritikken fra forlag, forlagsbransje og ulike forskningsorganisasjoner?

Ikke en ny strid

I pressemeldingen fra Association of American Publishers, som sendte ut brevet fra de 137 som ba Trump skrinlegge eventuelle planer om åpen tilgang til offentlig finansiert forskning, heter det blant annet at «det er ikke gratis å produsere fagfellevurderte artikler».

Videre heter det at «den amerikanske forlagsbransjen investerer milliarder av dollar for å finansiere, organisere og utføre verdens ledende prosess med fagfellevurdering for å sikre kvalitet, pålitelighet og integritet». En politikk for umiddelbar åpen tilgang vil «underminere amerikansk vitenskap, forskning, intellektuell eiendom og global konkurransedyktighet», hevder de.

Det er disse påstandene Schekman avviser.

Men får vi kommer tilbake til Schekman og brevet fra nobleprisvinnerne: Publisering av vitenskapelige artikler er «big business» i USA, men det er ikke bare forlagsgiganter og forskere som følger ryktene i USA tett. USA er en gigant innen forskningspublisering, ingen andre land publiserer et like høyt antal. USA hadde i 430.000 vitenskapelige publikasjoner i 2018, 17,7 prosent av alle lands publikasjoner. Norske forskere publiserte til sammenligning 15.900 artikler.

Det er forlagene, spesielt de med en betydelig profittmargin, slike som Elsevier og Springer Nature, som vil tape på på en gullstandardmodell for åpen tilgang.

Randy Schekman

Om USA går for åpen publisering kan det raskt få betydning langt utenfor landets grenser.

Dette er forøvrig ikke en ny strid i USA. Dagens politikk stammer fra 2013, da Barack Obama var president. Denne politikken slår fast at offentlig finansiert forskning må gjøres offentlig tilgjengelig innen 12 måneder etter at den er publisert. Det er dette som kan bli endret slik at forskningen gjøres umiddelbart tilgjengelig.

Vil tape på «gullstandard»

Schekman er ikke i tvil om hvem han mener har mest å tape.

«Det er forlagene, spesielt de med en betydelig profittmargin, slike som Elsevier og Springer Nature, som vil tape på på en gullstandardmodell for åpen tilgang», skriver han og henviser til en tekst han skrev for magasinet Scientific American i fjor sommer.

Der viser Schekman til at han tidligere var redaktør for et tidsskrift publisert av National Academy of Sciences, det amerikanske vitenskapsakademiet. De har ifølge forskeren mandat til å gå i null. Hans eget universitet må betale 25.000 dollar i året til tidsskriftet, mot 11 millioner til Elsevier.

Men, som han selv skriver, er Elsevier et forlag som står bak svært mange tidsskrifter, så det kan ikke uten videre sammenlignes. Schekman mener likevel det er mulig å gjøre en rettferdig sammenligning, ved å se på kostnadene ved å laste ned en enkeltartikkel. Laster du ned hos vitenskapsakademiet koster det universitetet 4 cents, mot 1,06 dollar når du laster ned fra et av Elseviers tidsskrifter.

Gikk hardt ut mot tidsskrifter

Schekman avlegger også tidsskriftene en visitt.

«De såkalte høykvalitetstidsskriftene som forlagene tilbyr, må konkurrere med nye nettbaserte tidsskrifter med åpen tilgang», skriver han til Khrono og legger til at disse «tilbyr høye standarder basert på fagfellevurderinger fra de samme forskerne som gjør fagfellevurderinger gratis for de kommersielle forlagene».

Dette er forøvrig ikke første gang nobelprisvinneren ved Berkeley retter fingeren mot tidsskriftene. Samme dag som han i 2013 mottok nobelprisen gikk han hardt ut mot de prestisjetunge tidsskriftene Nature, Science og Cell i avisa The Guardian.

Morgenbladet oppsummerte kritikken slik i en lengre artikkel om publiseringsjag og tellekanter: «De velger seg spektakulær forskning, skrev han, og refuserer godt over 90 prosent av studiene de mottar. Det skaper perverse insentiver for forskerne til å skreddersy forskningen nøyaktig for disse tidsskriftene, mener Schekman. Det lave antallet artikler holder siteringsraten kunstig høy».

Avisa spurte forskeren om ikke eksklusiviteten sikret at forskningen som kommer gjennom nåløyet faktisk er av god kvalitet. Ikke nødvendigvis, svarte han.

— Tidsskriftene har fagfellevurdering, men avgjørelsen om en artikkel i det hele tatt sendes til fagfellene tas av en redaksjon som sitter langt fra laben. De påvirkes av andre faktorer enn forskningen selv — for eksempel om det er et tema som vil tiltrekke mange siteringer.

Detaljene er ikke kjent

Hvordan en politikk for åpen tilgang til forskning vil se ut i USA er uklart. Da ryktene først begynte å svirre i desember, slo magasinet Nature fast at det er uklart om det vil speile Plan S, med mål om åpen tilgang på all forskning finansiert av de som har sluttet seg til, deriblant Norges Forskningsråd.