Open Access
Gikk fra boikott av forlagsgigant, til storavtale om åpen publisering
To år etter at de brøt forhandlingene har University of California signert den største avtalen om åpen publisering i USA så langt.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Forholdet mellom University of California (UC) og forlagsgiganten Elsevier har vært på frysepunktet de siste årene. For to år siden endte forhandlinger om en ny avtale med at universitetet droppet giganten.
De var uenige om både pris og åpen publisering.
Etter to år med boikott er tonen en annen. Universitetet og Elsevier har nå signert det som skal være tidenes største avtale om åpen publisering, eller Open Access, i USA.
— Denne avtalen markerer et betydelig steg på den lange veien mot full åpen tilgang, sier Ivy Anderson, en av dem som har ledet forhandlingene for universitetet, til magasinet Science.
Tung aktør i USA
Avtalen griper inn i en større strid om åpen publisering i USA, og kan få betydning langt utenfor USA. Landet er en stormakt innen forskningspublisering, ingen land publiserer et like høyt antall forskningsartikler.
Innad i USA er UC, med sine ti campuser i delstaten på den amerikanske vestkysten, en tungvekter innen forskningspublisering.
Forskere ved universitetet står med rundt 50.000 artikler årlig for rundt ti prosent av alle forskningsartikler fra forfattere i USA.
Elsevier er på sin side en mektig aktør på på forlagssiden, som verdens største innen vitenskapelig publisering, med over 2600 tidsskrifter.
Den ferske avtalen kommer etter at samme universitet tidligere har signert ni andre avtaler om åpen publisering. Det er bare måneder siden de la et ekstra press på Elsevier ved å signere en annen storavtale om åpen publisering, med Elseviers rival Springer Nature.
Store variasjoner i publiseringsavgifter
Avtalen med Elsevier gjelder for fire år og er ifølge Science den første som også omfatter de prestisjetunge tidsskriftene Cell og The Lancet.
Med avtalen skal ansatte og studenter kunne lese de fleste av de 2600 tidsskriftene som gis ut av Elsevier, mens forskere kan publisere med åpen tilgang ved å betale en publiseringsavgift, såkalt APC (article processing charge).
Publiseringsavgiftene varierer ifølge Science fra 150 dollar til 9900 dollar — nær 90.000 norske kroner med dagens kurs — om du vil publisere med åpen tilgang i Cell.
Snittet ligger på rundt 2000 dollar for en artikkel, før rabatter som skal være bakt inn i avtalen.
Universitetet har varslet at de av dette vil betale 1000 dollar, med beskjed om at resten må dekkes inn fra andre kilder.
Griper inn i en politisk strid
Annonse
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-
University of California er ifølge Science et av relativt får amerikanske universiteter som har signert slike avtaler om åpen publisering.
De peker på at amerikanske forskningsfinansiører ikke stiller krav om at forskningen umiddelbart skal publiseres med åpen tilgang, slik kravet er med Plan S, som trådte i kraft ved nyttår og omfatter norske krav som får finansiering fra Forskningsrådet eller fra EU.
Som Khrono har skrevet om tidligere krever dagens politikk i USA at offentlig finansiert forskning skal gjøres åpen tilgjengelig innen 12 måneder etter at den er publisert. Rykter om at den amerikanske regjeringen vurderte samme modell som med Plan S, med krav om umiddelbar åpen tilgang, førte for et drøyt år siden til harde protester fra tunge aktører i forlagsbransjen.
Elsevier var et av forlagene som undertegnet et brev der de advarte mot å endre en politikk som ble innført av regjeringen under Barack Obama i 2013.
I brevet hevdet de at en politikk for umiddelbar åpen tilgang ville «underminere amerikansk vitenskap, forskning, intellektuell eiendom og global konkurransedyktighet». I en pressemelding fra Association of American Publishers het det at «den amerikanske forlagsbransjen investerer milliarder av dollar for å finansiere, organisere og utføre verdens ledende prosess med fagfellevurdering for å sikre kvalitet, pålitelighet og integritet».
Slo tilbake mot forlagene
Kort tid senere svarte 21 nobelprisvinnere med et brev der de slo tilbake mot forlagene og ba daværende president Donald Trump gjøre all offentlig finansiert forskning i landet åpent tilgjengelig straks det var publisert.
— Påstandene fra forlagsbransjen er helt enkelt absurde, skrev Randy Schekman i en mail til Khrono.
Schekman fikk nobelprisen i medisin i 2013 og er forsker ved nettopp University of California, Berkeley.
Han var ikke i tvil om hvem han mente har mest å tape på at politikken i USA endres:
— Det er forlagene, spesielt de med en betydelig profittmargin, slike som Elsevier og Springer Nature, som vil tape på på en gullstandardmodell for åpen tilgang, skrev han til Khrono.
Det er ikke bare i USA forlagsgigantene har gått hardt ut mot politikk for åpen publisering. Tidligere i år gikk flere tunge forlag, inkludert giganter som Elsevier, Springer Nature, Taylor & Francis og Wiley, ut mot koalisjonen bak Plan S, i et åpent brev der de blant annet anklaget Plan S-strategien for å true forlagenes økonomi.
Norge har forøvrig signert såkalte «publiser og les»-avtaler med alle disse fire gigantene.
