Åpen publisering

Nature vil ha over 100.000 kroner for å publisere en artikkel med åpen tilgang

Publiseringsavgiften er høy når storforlag åpner for åpen publisering.

Med Plan S som en del av bakteppet har Springer Nature presentert en modell for publisering med åpen tilgang.
Med Plan S som en del av bakteppet har Springer Nature presentert en modell for publisering med åpen tilgang.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Over 100.000 kroner. Dét er prisen for å publisere med åpen tilgang i et av tidsskriftene til Springer Nature fra og med nyttår.

Dette er klart etter at det som er en av de største forlagene innen vitenskapelig publisering presenterte sin modell for publisering med Open Access (OA).

Fakta

Plan S

Plan S
  • Noregs forskingsråd har gått saman med EU-kommisjonen, det europeiske forskingsrådet ERC og finansiørar av forsking i heile Europa om å krevje at alle artiklar frå forskinga dei finansierer skal publiserast med open tilgang (Open Access). Dette er Plan S.
  • Frå 1. januar 2021 må alle som inngår kontrakt om finansiering med Forskingsrådet forplikte seg til å publisere arbeida sine i opne tidsskrift, og dei vil ikkje lenger kunne gi frå seg opphavsrett.
  • I fleire tiår har publisering av forsking vore basert på ein kommersiell modell der forlaga har kravd opphavsrett til publiserte forskingsartiklar, som ofte har vore eksklusivt tilgjengelege mot svært høge abonnementsprisar. Deltakarane i Plan S har som uttalt mål å bryte publiseringsmonopolet.
  • I 2019 forhandla og signerte Unit, etter fullmakt frå Universitets- og høgskolerådet, nye avtalar med dei fire største tidsskriftforlaga som har fleire tusen tidsskrift i katalogane sine. Springer Nature, Wiley, Taylor & Francis og Elsevier. Avtalane var såkalla overgangsavtalar på vegen mot heilt open tilgang.
  • Det var eit krav frå Noreg at artiklar i tidsskrift skulle kunne publiserast ope i digitale arkiv, i tillegg til å bli publiserte i tidsskrifta. I dei fire avtalane med forlaga fekk Unit gjennom at dei forskingsinstitusjonane som var knytt til avtalane kan lese alle forlaga sine tidsskrift og i tillegg publisere ope, til ein og same pris.

Med denne modellen må du som forfatter betale en publiseringsavgift, såkalt APC (Article Processing Charge), for å få publisert en artikkel i Nature og 32 andre tidsskrifter i samme familie, som nå finansieres gjennom abonnementer.

Det er denne publiseringsavgiften som er satt til 9500 euro, mer enn 100.000 norske kroner med dagens kurs.

De skal samtidig prøve ut en ordning der prisen blir det halve for enkelte tidsskrifter ved at kostnadene fordeles på flere forfattere. Det vil også fortsatt være mulig å publisere uten avgift, men da bak betalingsmur, ikke med åpen tilgang.

Med Plan S som bakteppe

Det er neppe tilfeldig at de sjøsetter denne modellen fra nyttår.

Ved nyttår trer også Plan S i kraft, da skal all forskning finansiert av Norges Forskningsråd og de andre aktørene i Coalition S publiseres med åpen tilgang.

Så hva sier koalisjonen? Oppfyller Nature kravene til koalisjonen? Kan forskere finansiert av Plan S-aktørene publisere i Nature-tidsskriftene med denne modellen?

— Modellen oppfyller kravene til Coalition S i den grad Springer Nature har gitt uttrykk for at de har til hensikt å følge vårt rammeverk for overgangstidsskrifter, sier Johan Rooryck til Khrono, og legger til at den gir Coalition S-finansierte forskere mulighet til å publisere i disse tidsskriftene.

Som «open access champion» for Coalition S, sitter Rooryck med ansvar for utvikling og implementering av Plan S.

Han viser til at forlaget gjennom rammeverket for overgangstidsskrifter forplikter seg til å gradvis øke andelen av innhold med åpen tilgang i disse tidsskriftene og til å avregne abonnementsinntekter mot publiseringsavgifter for å unngå dobbelbetaling.

Avviser 92 prosent av artiklene

Ifølge tidsskriftet Nature selv, har den høye publiseringsavgiften vakt reaksjoner. De skriver at ingen andre tidsskrifter krever så mye som 9500 euro per OA-artikkel, at det høyeste ellers ligger rundt 5000 euro.

— Det er en veldig høy pris, det tilsvarer ett års lønn i noen av de landene som deltar i Coalition S, sier Rooryck.

Plan S-generalen viser til at Springer Nature selv har sagt at prisen skyldes at de har egne redaktører og at de avviser hele 92 prosent av artiklene de får inn. Det vil være opp til finansiører, forfattere og institusjoner å vurdere om merverdien i den publiserte versjonen (Version of Record) rettferdiggjør prisen, sier han.

Det er en veldig høy pris, det tilsvarer ett års lønn i noen av de landene som deltar i Coalition S.

Johan Rooryck

Redaktørene i Nature vurderte i 2019 rundt 57.000 artikler, 10.00o ble sendt til fagfeller, rundt 4500 ble publisert.

Eksepsjonelt med så høye priser

Selv om det finnes andre forlag med høye publiseringsavgifter, er det ifølge Rooryck eksepsjonelt.

Han viser til en artikkel fra 2018 som viste at gjennomsnittlig APC for tidsskrifter i databasen DOAJ var på 937 amerikanske dollar, under ni tusen norske kroner.

Overfor Nature beskriver Peter Suber, som leder Harvard Office for Scholarly Communication, prisen som en «prestisjeskatt», han mener det betaler for den høye avvisningsgraden til tidsskriftene, men ikke garanterer høyere kvalitet.

«Det vil være absurd for enhver finansiør, institusjon eller forfatter å betale det», sier han.

Bibliotekar Lisa Hinchliffe ved University of Illinois sier tvert imot til tidsskriftet at hun tror mange forfattere vil mene det er en akseptabel pris.

Prisen er forøvrig den samme som i en avtale som ble kjent forrige måned mellom Springer Nature og tyske Max Planck Digital Library. Avtalen trer i kraft i januar og gjør det mulig å publisere med åpen tilgang i Nature-tidsskriftene for forskere ved institusjoner som er knyttet til biblioteket.

Vil kreve innsyn i prissettingen

Rooryck tror prisen kan gjenspeile de faktiske kostnadene til Nature.

— Alle disse redaktørene som er opptatt med å avvise 92 prosent av de innsendte artiklene er høyt utdannede fagfolk som må få betalt, sier han og fortsetter:

— En kan selvsagt stille spørsmål ved levedyktigheten og bidraget til en publiseringsmodell som legger så mye krefter inn i å avvise 92 prosent av forskningsresultatene som ikke verdig publisering.

Som Khrono har skrevet om før har Coalition S varslet at de vil be forlagene legge kortene på bordet og vise hva som skjuler seg bak prisene, gjør de ikke det må de vinke farvel til publiseringsmidler fra Norges Forskningsråd og de andre aktørene i koalisjonen.

Kravet gjelder fra juli 2022.

— Dette vil gjøre det mulig for Coalition S-organisasjoner å vurdere i hvilken grad prisene er rimelige, rettferdige og i samsvar med tjenestene de leverer, sier Plan S-generalen.

Vil spre kostnadene på flere forfattere

Forlaget skal som sagt også prøve ut en ordning der prisene blir lavere for publisering med åpen tilgang i enkelte tidsskrifter.

Med denne ordningen skal forfattere som sender inn artikler og godkjennes i en første runde betale 2190 euro for redaksjonell vurdering og fagfellevurdering. For dette skal du ifølge Times Higher Education (THE) få en evaluering og anbefaling om hvilket av Nature-tidsskriftene det mest sannsynlig vil få plass i.

Om en artikkel blir akseptert må du som forfatter betale en APC på toppen av de første 2190 euroene for at den skal bli publisert med åpen tilgang, for noen er denne på 800 euro, slik at totalen blir 2990, for tidsskriftene Nature Physics, Nature Genetics og Nature Methods må du betale 2600 ekstra, slik at totalen blir på 4790 euro.

Tanken er ifølge THE at kostnadene skal spres over flere forfattere enn de som blir antatt.

Powered by Labrador CMS