Elsevier er et av forlagene som har undertegnet et brev der de advarer mot endring av amerikansk politikk. Foto: Torkjell Trædal
Elsevier er et av forlagene som har undertegnet et brev der de advarer mot endring av amerikansk politikk. Foto: Torkjell Trædal

Forlagsprotester mot åpen tilgang til offentlig finansiert forskning i USA

Publisering. Ingen land publiserer like mye forskning som USA. Rykter om at Det hvite hus vurderer åpen tilgang til offentlig finansiert forskning har utløst protester fra blant annet forlagsgiganter.

Publisert

Detaljene er ikke kjent. Og det er fortsatt bare snakk om rykter. Likevel har muligheten for at den amerikanske regjeringen kan endre politikk for publisering av forskning utløst protester fra tunge aktører i forlagsbransjen.

Ryktene er referert flere steder, blant annet i tidsskriftet Nature. Kort sagt sier de at regjeringen nå vurderer en politikk for såkalt open access som vil kreve åpen tilgang til offentlig finansiert forskning straks det er publisert.

Detaljene er som sagt ikke kjent, og Nature slår fast at det er uklart om en ny amerikansk politikk vil speile Plan S, med mål om full og umiddelbar åpen tilgang på publisering av forskningsresultater innen 2021. Norge, representert ved Norges forskningsråd, er et av landene som har sluttet seg til Plan S.

Fakta

Plan S

Norges forskningsråd har gått sammen med EU-kommisjonen, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang (Open Access).

Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler.

Ifølge Norges forskningsråd har 14 lands forskningsråd (to fra utenfor Europa) signert Plan S til nå.

Regjeringens mål er at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler være åpent tilgjengelige.

Norge skal være en pådriver for at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal gjøres åpent tilgjengelig fra publiseringstidspunktet.

Protester fra forlag

Ifølge Nature sendte to ulike grupper som representerer forlag i USA og andre deler av verden, brev til den amerikanske regjeringen like før julehøytiden slo inn, der de protesterer mot en slik politikk.

«Den amerikanske forlagsbransjen investerer milliarder av dollar for å finansiere, organisere og utføre verdens ledende prosess med fagfellevurdering for å sikre kvalitet, pålitelighet og integritet», heter det i en pressemelding fra Association of American Publishers i forbindelse med et av brevene. En politikk for umiddelbar åpen tilgang vil «underminere amerikansk vitenskap, forskning, intellektuell eiendom og global konkurransedyktighet», hevder de.

Brevet, som er adressert til den amerikanske presidenten Donald Trump, er signert av 135 aktører, deriblant en rekke vitenskapsorganisasjoner, forlagsorganisasjoner og forlagsgiganter som Elsevier og Wiley.

Størst på publisering

Det er mye som står på spill i USA. Publisering av vitenskapelige artikler er «big business», om USA endrer politikk vil det ha stor betydning for tilgangen til publisert forskning. Målt i antallet publiserte forskningsartikler har landet lenge vært den desidert største forskningsnasjonen globalt.

Ifølge den siste indikatorrapporten fra Norges Forskningsråd, offentliggjort i høst, hadde USA over 430.000 publikasjoner i 2018, eller 17,7 prosent av alle lands vitenskapelige publikasjoner. Etter USA følger Kina med 400.000 artikler, med Storbritannia og Tyskland som de neste, med henholdsvis 135.000 og 118.000 artikler.

Norske forskere publiserte til sammenligning 15.900 artikler i 2018.

Amerikansk kompromiss

I det nevnte brevet vises det til dagens politikk i USA, som slår fast at offentlig finansiert forskning må gjøres offentlig tilgjengelig innen 12 måneder etter at den er publisert. Å gå under dette hevder de vil «gjøre det svært vanskelig for de fleste amerikanske forlag å investere i å publisere disse artiklene».

En mulig endring av amerikansk politikk har fyrt opp under en allerede brennhet debatt om vitenskapelig publisering.

Dagens politikk ble innført av regjeringen under Barack Obama tilbake i 2013. Ifølge magasinet Science var det et kompromiss, resultatet av «en hard kamp mellom open access-tilhengere, som ønsket fri og umiddelbar offentlig tilgang til fruktene av offentlig finansiert forskning, og vitenskapsorganisasjoner og forlag, som argumenterte med at en slik politikk ville ødelegge en mangeårig abonnementsbasert forretningsmodell som har tjent både samfunnet og forskere».

Støtter endring

Mens Association of American Publishers (AAP) og de andre aktørene advarer mot en ny politikk, viser både Nature og Scientist til andre som omfavner en politikk for umiddelbar åpen tilgang.

Deriblant The Scholarly Publishing and Academic Resources Coalition, som representerer over 200 amerikanske college- og universitetsbiblioteker. I en uttalelse fra koalisjonens daglige leder Heather Joseph heter det at «vi støtter helhjertet opp om en oppdatering av dagens politikk og eliminering av den unødvendige ventetiden på 12 måneder for offentliPgheten til å få tilgang på resultatene av forskning finansiert av skattebetalerne».

Tidsskriftet The Scientist viser også til at brevet er blitt møtt med kritikk av forskere og talspersoner for open access på sosiale medier.

Norske avtaler

Som Khrono har skrevet om tidligere signerte Norge i fjor avtaler om åpen publisering med alle de fire største akademiske forlagene, deriblant nevnte Elsevier og Wiley. Det er snakk om såkalte «publiser og les»-avtaler, som skal være i tråd med intensjonene i Plan S.

— Avtalene med de fire store betyr at vi gjør et kvantesprang når det gjelder åpen tilgang til offentlig finansiert forskning, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), da avtalen med Taylor & Francis var klar i høst.

Avtalene er samtidig omstridt, og er blitt kritisert blant annet som «misbruk av offentlige midler».