rettigheter
Ny strategi gir forskerne større muskler overfor forlagene
NTNU vil at forskerne selv skal ha rettighetene til vitenskapelige artikler. Nå innfører de en strategi for å oppnå dette.
– For NTNU er det et viktig prinsipp at all kunnskap gjøres tilgjengelig for alle. For enkeltforskerne vil dette bety at de når ut til flere, sier Tor Grande, prorektor for forskning.
Strategien heter Rights Retention Strategy og trer i kraft 1. oktober i år. Fritt oversatt handler det om rettigheter til å eie, bruke, kontrollere og arkivere egen forskning. Forlagene vil ikke lenger sitte med bukta og begge endene etter at en vitenskapelig artikkel er publisert i et av deres tidsskrifter.
NTNU blir det andre universitetet i Norge som innfører denne strategien. Først ute var UiT – Norges arktiske universitet som innførte Rights Retention Strategy fra 1. januar i år. I Europa og USA har en rekke institusjoner innført strategien allerede.
– UiT har vært forbilledlig tidlig ute. Vi har latt oss inspirere av dem, sier Grande.
Står friere overfor lukkede tidsskrifter
Bakteppet for det som nå skjer, er Plan S. Denne ble lansert av en koalisjon av europeiske forskningsfinansiører i 2018 (Coalition S) og skal sørge for at resultatene av all forskning som koalisjonen finansierer, blir tilgjengelig med en gang. I 2020 innførte de en Rights Retention Strategy for å nå dette målet.
Nå følger norske universiteter etter.
– Med vår strategi kan forskerne publisere hvor de vil, og strategien gjør det mulig med åpen tilgang også til forskning som publiseres i lukkede tidsskrifter, sier NTNUs biblioteksjef Sigurd Eriksson.
I NTNUs vedtak om den nye strategien heter det:
«Ved å innføre en Rights Retention Strategy vil fulltekstversjoner av alle vitenskapelige artikler gjøres åpen tilgjengelig umiddelbart uten embargo og uavhengig av publikasjonssted og finansiør. Dette vil bidra til at NTNU så raskt som mulig når målet om at alle publikasjoner skal være åpent tilgjengelig.»
«Forskere beholder rettighetene til distribusjon og bruk av tekster og annet materiale de selv har produsert. De kan også fritt publisere det de selv ønsker, og de kan samtidig laste opp og tilgjengeliggjøre fulltekstkopier av sine arbeider i vitenarkiv.»
Ikke individuelt ansvar
– Vil ikke forskerne havne i en konflikt mellom NTNU, som vil ha mest mulig åpen tilgang, og forlagene som insisterer på en tidsfrist før artiklene blir mer allment tilgjengelig?
– Med denne strategien er det institusjonen som tar det juridiske ansvaret knyttet til å sikre rettighetene til manuskriptet. Det blir ikke et individuelt ansvar, forsikrer Tor Grande.
Gått knirkefritt så langt
UiT Norges arktiske universitet kan altså smykke seg med at de innførte strategien først.
– UiT har vært langt framme i skoen når det gjelder åpen vitenskap. Det har vært en entusiasme for dette på huset her. Derfor var det naturlig for oss å ta steget videre, forteller Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling.
Erfaringene det første halvåret har vært gode, opplyser Brekke. Det har ikke vært noen reaksjoner fra forlagshusene, og forskerne har heller ikke benyttet muligheten de har for å reservere seg mot å gjøre forskningen mest mulig tilgjengelig.
NTNUs prorektor sier det ham bekjent ikke har vært mange tilfeller der forlagene har kritisert enkeltforskere som har egenarkivert i konflikt med tidsskriftenes reglement. Forlagene har valgt å ikke gjøre noe nummer ut av det.
Brekke i Tromsø sier innføringen av strategien er møtt med interesse internasjonalt. UiT har blant annet holdt foredrag om den ved Stockholms universitet.
– Vi ønsker at flere gjør det samme som oss. Det bidrar til å legge press på forlagshusene. Vi godtar ikke de sperrefristene forlagene setter og legger ut det siste fagfellevurderte manuskriptet i vårt arkiv.
Det er ikke de publiserte forskningsartiklene som vil havne i institusjonenes åpne arkiver, men det siste fagfellevurderte manuskriptet.
– Det er veldig gledelig at NTNU kommer etter, og vi håper flere institusjoner i vår sektor vil følge etter, sier prorektor Camilla Brekke ved UiT.
Kritiske forlag
Som Khrono tidligere har omtalt, gikk forlagsgigantene i 2021 hardt ut mot blant annet Rights Retention Strategy.
I et åpent brev signert av over 50 aktører, blant annet Elsevier, Springer Nature, Taylor & Francis og Wiley, skrev forlagene at dette utfordrer inntekter som trengs for å finansiere forskjellig redaksjonelt arbeid, inkludert en «prosess med fagfellevurdering, som er av avgjørende verdi og er grunnleggende for verifisering av resultatene».
De hevdet videre at Plan S-strategien «eliminerer muligheten til å ta betalt for tjenester forlagene tilbyr, enten det er via abonnementer eller publiseringsavgifter (Article Processing Charges)». De slo fast at «Rights Retention Strategy ikke er økonomisk bærekraftig og undergraver potensiell støtte til open access-tidsskrifter».
Forlagene mente også det «vil undergrave integriteten til den publiserte versjonen (Version of Record)».
Det ble hevdet at strategien «ignores long-standing academic freedoms» og at den vil arbeide mot «et felles mål om et mer åpent og rettferdig vitenskapelig økosystem».
Stagnasjon i egenarkiverte manuskripter
Både UiT og NTNU har lagt seg på Harvard-modellen. Den går ut på at institusjonene kunngjør på sine hjemmesider at de har Rights Retention Strategy. En annen modell er at forskerne selv har ansvar for å legge inn en tekst om at de beholder rettighetene når de sender inn artiklene til tidsskriftet. Det skal NTNUs forskere slippe.
Internasjonalt er det tunge universiteter som allerede har vedtatt Rights Retention Strategy. Prorektor Tor Grande ved NTNU nevner Harvard, Stanford, Trinity og Oxford.
En stor andel av dem som finansierer forskning krever åpen tilgang og egenarkivering.
Det presses altså på fra alle hold om mest mulig åpen forskning. Likevel ser Grande en tendens han ikke liker.
– Det som bekymrer meg er at andelen egenarkiverte artikler ved NTNU har stagnert og gått litt tilbake. Det er fortsatt en betydelig del av våre publikasjoner som ikke er tilgjengelig for alle, sier han.
Prorektoren forklarer denne utviklingen med at det finnes publikasjoner som kan egenarkiveres, men at det ikke har skjedd. I denne sammenhengen trekker han fram betydningen av internasjonal sampublisering. Mer enn 50 prosent av artiklene ved NTNU er sampublisering med internasjonale samarbeidspartnere. Ved egenarkivering kreves det samtykke fra alle forfatterne.
– Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det har stoppet opp. Dette er noe vi må ha mer oppmerksomhet på innad i NTNU.
— Økonomi er en viktig faktor
For forlagene har det vært svært lukrativt å utgi vitenskapelige tidsskrifter. Forretningsmodellen har vært enkel: Andre finansierer forskerne og forskningen, mens forlagene tjener store penger på abonnement som gir institusjonene og andre tilgang til forskningsartiklene.
– Det finansielle er en viktig grunn til at NTNU innfører denne strategien nå. De økonomiske modellene som ligger i dagens forlagsavtaler er ikke økonomisk bærekraftige. Den vedtatte strategien er et mulig virkemiddel som kan påvirke den videre utviklingen i riktig retning, sier biblioteksjef Sigurd Eriksson.
NTNU ønsker en forretningsmodell hvor alt blir åpent. Grande konstaterer at de avtalene som gjelder i Norge i dag, ikke bidrar til den åpenheten de ønsker seg.
– Det har vært vekst i antall publikasjoner i Norge, noe som har ført til at vi har brukt opp kvoten mot slutten av året. Det betyr at noen av våre tidsskriftsartikler ikke blir åpne hvis vi ikke betaler svært mye, og det har vi gjort, sier Grande.
UiO og UiB vurderer strategi
Andre universiteter følger spent med på utviklingen. Bibliotekdirektør Randi Halveg Iversby ved Universitetet i Oslo (UiO) sier de vil vurdere en institusjonell rettighetsstrategi løpet av høsten.
– En slik strategi vil styrke egenarkivering som et reelt alternativ for å oppfylle kravene til åpen tilgang, sier hun.
Også Universitetet i Bergen vurderer å sette i gang strategien i løpet av høsten.
– Ja, vi er i gang med å diskutere en institusjonell rettighetspolitikk, som kan lette forskerne for ansvaret og arbeidet med selv å sikre seg rettighetene til egne artikler fra forlagene, bekrefter Benedicte Carlsen, viserektor for forskning og internasjonale relasjoner.
I år skal Sikt forhandle med 12 forlag på vegne av sektoren. Store avtaler skal fornyes. Et viktig prinsipp vil bli ubegrenset adgang til å publisere åpent i forlagets tidsskrifter.
– Åpen tilgang som en del av åpen vitenskap, er et paradigmeskifte, konstaterer prorektor Tor Grande ved NTNU.