Debatt ● Anja Salzmann og Arve Hjelseth

Fire fundamentale problemer med digital læring

Nedim Olsson Kasumacic oppfordrer oss til å gripe teknologienes muligheter. Men hvilken målestokk og hvilke kritiske perspektiver legges til grunn hvis utdanning blir en vare fremfor en menneskerett?

Vi ser ikke forholdet mellom fysisk og digital læring som en dikotomi, skriver forfatterne. — Dikotomien går snarere mellom læring som en tjeneste og læring som dannelse.
Anja Salzmann
Postdoktor ved Slate Anja Salzmann
Arve Hjelseth
Professor i sosiologi Arve Hjelseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nedim Olsson Kasumacic fortsetter 4. oktober sin insistering på den digitale undervisningens velsignelser, men tar tilsynelatende en del flere forbehold. Han mener nå at dikotomien mellom fysisk og digital undervisning er en avsporing, at ukritisk bruk av teknologi er en fallgruve, og at digitalisering ikke er noen trussel mot det fysiske klasserommet. 

I stedet peker han blant annet på at digitalisering kan motvirke fraflytting fra distriktene, at det er til hjelp for dem som ikke trives i fysiske klasserom, at det kan være nyttig hvis man har forpliktelser som gjør det vanskelig å være til stede fysisk, og dessuten at det er et viktig tilbud for studenter med nedsatt funksjonsevne. 

Alt dette er i og for seg vel og bra, og så lenge vi i det minste delvis er enige om at fysisk undervisning har sine fordeler, og at digitale supplementer i mange tilfeller er nyttige, kan vi — i hvert fall i denne omgang — legge de mer praktiske sidene ved dette til side. 

I stedet ønsker vi å peke på det lærings- og utdanningssynet som ligger under denne entusiasmen, og som er den mer fundamentale årsaken til at vi og mange andre engasjerer oss i dette.

For det første: Vi ser ikke forholdet mellom fysisk og digital læring som en dikotomi. Dikotomien går snarere mellom læring som en tjeneste og læring som dannelse. Kasumacic påpeker retorisk at folk ønsker seg fleksibilitet, tilpassede løsninger og frihet til å velge. Denne logikken er forankret i en business-analogi. Kunden, dvs. studenten, har alltid rett, og skal kunne velge det som passer best. 

Men valg av formidlingsform er også et didaktisk grep som primært må baseres på profesjonsfaglige vurderinger, personlige erfaringer og pedagogisk kunnskap. Det er ikke nødvendigvis gitt at studentene vet på forhånd hva som er best for dem.

Det er ikke nødvendigvis gitt at studentene vet på forhånd hva som er best for dem.

Salzmann og Hjelseth

For det andre: Kasumacic fremhever muligheten for å utvikle «skalerbare løsninger» for individuell oppfølging av studenter og tilpasse opplæringen etter studentens behov. Selvsagt har digitale teknologier potensial til å tilrettelegge individualiserte læringstilbud, men slik hyperindividualisering kan også underminere sosialt samhold og demokratiske strukturer. 

Slike fenomener observerer vi daglig i sosiale medier. På f.eks. TikTok brukes omfattende datagrunnlag og avanserte algoritmiske analyser ikke bare til å skalere individuell tilpasning, men også til å trigge ubevisste, individuelle behov.

For det tredje: Skalerbare løsninger for individuell studentoppfølging gir mer mening i et institusjonelt perspektiv enn i et studentperspektiv. Selve uttrykket er et typisk næringslivs- eller markedsføringsidiom innrettet mot å fremme digitale produkter. I kontekst av læring som prosess og praksis er det nummeret før meningsløst. Læring er til syvende og sist en strevsom og tidkrevende og situert prosess som er dypt forankret i sosiale sammenhenger (Lave og Wenger 1991).

For det fjerde: Kasumacic oppfordrer oss til å gripe teknologienes muligheter. Selvsagt, forutsatt at vi ivaretar det kritiske blikket. Men hvilken målestokk og hvilke kritiske perspektiver legges til grunn hvis utdanning blir en vare fremfor en menneskerett?

Når læring og utdanning blir en vare, så er det selvsagt at kundens (studentens) behov blir det sentrale.

Salzmann og Hjelseth

Vi tror det er her kjernen i debatten ligger. NKI nettstudier, som Kasumacic representerer, er del av et privat utdanningskonsern som tilbyr «elektronisk fjernundervisning» med flere skoler i Norge og i Sverige. Her selges læring og utdanning som produkt og tjeneste ved hjelp av et teknologi-optimistisk perspektiv som fremmer mulighetene for fleksible, digitale og «innovative læringsformer».

Når læring og utdanning blir en vare, så er det selvsagt at kundens (studentens) behov blir det sentrale. Virksomhetens kommersielle interesser trumfer læringens komplekse egenart og sosiale betydning. Denne går langt ut over det å mestre formelt definerte kompetansemål. Dette påvirker også læringssynet og fortellingene om hva man kan oppnå med teknologi i kontekst av læring. 

Vi mener derfor Kasumacic opererer med et altfor snevert læringsbegrep. Han undervurderer ikke bare den sosiale kompetansen som læres i fysiske møter, der kommunikasjonen utfolder seg i all sin kompleksitet og uforutsigbarhet. Han undervurderer også hvordan det innvirker på evnen til å håndtere og utholde det tvetydige og det uventede. 

Læring er ikke bare knyttet til læreren, men også til studenters møter i uformelle læringsgrupper, hvor ideer og ulike måter å forstå det faglige innholdet på kan brynes mot hverandre og dermed videreutvikles. 

Digitale læringsmidler er dermed i noen tilfeller et verdifullt supplement, men det kan ikke være gullstandarden hvis vi skal bygge på et dannelsesperspektiv, eller på f.eks. Hartmut Rosas resonansteori. 

I slik læring skal ikke studenter bare fenges av stadige feedback-loops i læringsmidler som er basert på sosiale mediers interaksjonsdesign og kompetansemål. I Rosas «resonanspedagogikk» handler det om individualiserte og bærekraftige former for læring, men disse bygger på metoder og perspektiver som fremmer læringsgnisten, omfavner det uventede og styrker mellommenneskelige relasjoner.

nedim olsson kasumacic meninger digitalisering universitetet i bergen digital undervisning digital læring debatt arve hjelseth anja salzmann ntnu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS