Debatt ● Arve Hjelseth

Et leit og lite inspirerende svar om digitale læringsopplevelser

Relasjonen mellom lærer og student må gjerne være dominert av digitale møter, men en velfungerende relasjon stikker mye dypere enn tilfeldige møter med bussjåfører og hotellresepsjonister, skriver Arve Hjelseth i et svar til Nedim Olsson Kasumacic.

Relasjonen mellom studenter og lærere betyr noe for begge parter, til tross for at både lærere og studenter kan ha sine feil og mangler, mener Hjelseth. — Jeg tror dette er noe de største digitaliserings-entusiastene overser.
Arve Hjelseth
Professor i sosiologi Arve Hjelseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg underviste mine første rene nettstudenter så tidlig som i 1999, og har ingenting imot digital undervisning. Men jeg er skeptisk til halleluja-retorikk om hvordan digitalisering vil (eller bør?) kaste om på alt vi driver med i høyere utdanning. 

Nedim Olsson Kasumacic insisterer i Khrono på honnørord som «co-innovasjon», og vil omfavne — intet mindre! — teknologiske drivere som data, skytjenester og KI. 

Jeg tror vi best møter fremtiden med kritisk sans. At læringsplattformer snart vil kjenne studentenes styrker og svakheter bedre enn lærerne er sikkert riktig nok, skjønt det spørs hva slags type styrker og svakheter det er snakk om. Men uansett om undervisning foregår ansikt til ansikt eller digitalt, er møtet mellom student og lærer først og fremst en sosial relasjon. 

Kasumacic viser retorisk til at vi knapt savner fysiske banktjenester, eller å gå på et reisebyrå for å bestille flybilletter. Det sistnevnte eksempelet er for så vidt ufrivillig komisk, i og med at mange universiteter pålegger ansatte å bruke reisebyrå selv for de mest trivielle reiser, men det skal jeg la ligge.

Jeg tror vi best møter fremtiden med kritisk sans.

Arve Hjelseth

Hverdagen byr på en rekke sosiale og nesten-sosiale møter som har liten relevans for begge parter. Bussjåføren, de ansatte på nærbutikken, resepsjonisten på hotellet, og så videre. De fleste av oss bryr oss ikke om hvem disse er, selv om vi i visse tilfeller kan utveksle noen ord med dem, også ut over det strengt nødvendige. De er utbyttbare, og fra den ansattes perspektiv er også vi det. 

Slike møter er det ofte relativt uproblematisk å digitalisere bort. Noen foretrekker å handle dagligvarer i en betjent kasse fremfor å skanne varene selv, men de fleste ser neppe på det som noe stort tap at slike relasjoner blir færre. Det finnes også dem — sikkert særlig blant eldre — som savner å snakke ansikt til ansikt med folk i banker og på postkontorer, men stort sett har denne transformasjonen gått greit.

Det skyldes altså at begge parter i slike relasjoner er prinsipielt utbyttbare. Kostnaden ved å rasjonalisere bort ansikt til ansikt-møtet, kanskje også det digitale møtet mellom levende personer, er så små at digitalisering er uproblematisk i de tilfeller det fungerer. På flere hoteller er det mulig å sjekke både inn og i hvert fall ut uten å snakke med noen, akkurat som vi kan bestille mat og drikke på en del restauranter digitalt og få maten brakt til bordet.

Men legg merke til at det ofte er hotellene og restaurantene i den nedre delen av prissjiktet som tilbyr slike løsninger. Grunnen er at litt dyrere hoteller og restauranter ikke bare selger en seng eller et måltid. Som Andreas Hompland en gang skrev, de tilbyr også sosialt miljø, trivsel og tilhørighet. Da sitter det mye lenger inne å kvitte seg med de sosiale møtene som inngår i det sosiale spillet. Særlig den komplekse interaksjonen mellom drevne servitører og rutinerte gjester på bedre restauranter illustrerer dette. Begge parter forholder seg til relasjonen som om de ikke er utbyttbare. Det er en vesentlig del av verdien, det som gir lukt og farge til opplevelsen. 

På samme måte er det i banken min, hvor jeg som god kunde får beskjed etter innlogging om at jeg har en personlig kontaktperson, som jeg faktisk kan få i tale ganske kjapt om det skulle være behov for det. En trygghet for oss som ikke uten videre befinner oss vel med å chatte med roboter. 

Denne lange omveien illustrerer noe jeg tror de største digitaliserings-entusiastene overser. En lærer har sine feil og svakheter akkurat som studentene, men han eller hun er et menneske, og forhåpentligvis betyr relasjonen mellom studenter og lærere noe for begge parter. 

Relasjonen mellom lærer og student må gjerne være dominert av digitale møter, men en velfungerende relasjon stikker mye dypere enn tilfeldige møter med bussjåfører og hotellresepsjonister. Kasumacic må gjerne finne denne påstanden «lei og lite inspirerende», men det er ikke universitets oppgave å omfavne tidsånden uten å stille kritiske spørsmål.

digital undervisning debatt arve hjelseth nedim olsson kasumacic meninger ntnu digitalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS