Debatt ● Arve Hjelseth

Et leit og lite inspirerende svar om digitale læringsopplevelser

Relasjonen mellom lærer og student må gjerne være dominert av digitale møter, men en velfungerende relasjon stikker mye dypere enn tilfeldige møter med bussjåfører og hotellresepsjonister, skriver Arve Hjelseth i et svar til Nedim Olsson Kasumacic.

Relasjonen mellom studenter og lærere betyr noe for begge parter, til tross for at både lærere og studenter kan ha sine feil og mangler, mener Hjelseth. — Jeg tror dette er noe de største digitaliserings-entusiastene overser.
Arve Hjelseth
Professor i sosiologi Arve Hjelseth
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg underviste mine første rene nettstudenter så tidlig som i 1999, og har ingenting imot digital undervisning. Men jeg er skeptisk til halleluja-retorikk om hvordan digitalisering vil (eller bør?) kaste om på alt vi driver med i høyere utdanning. 

Nedim Olsson Kasumacic insisterer i Khrono på honnørord som «co-innovasjon», og vil omfavne — intet mindre! — teknologiske drivere som data, skytjenester og KI. 

Jeg tror vi best møter fremtiden med kritisk sans. At læringsplattformer snart vil kjenne studentenes styrker og svakheter bedre enn lærerne er sikkert riktig nok, skjønt det spørs hva slags type styrker og svakheter det er snakk om. Men uansett om undervisning foregår ansikt til ansikt eller digitalt, er møtet mellom student og lærer først og fremst en sosial relasjon. 

Kasumacic viser retorisk til at vi knapt savner fysiske banktjenester, eller å gå på et reisebyrå for å bestille flybilletter. Det sistnevnte eksempelet er for så vidt ufrivillig komisk, i og med at mange universiteter pålegger ansatte å bruke reisebyrå selv for de mest trivielle reiser, men det skal jeg la ligge.

Jeg tror vi best møter fremtiden med kritisk sans.

Arve Hjelseth

Hverdagen byr på en rekke sosiale og nesten-sosiale møter som har liten relevans for begge parter. Bussjåføren, de ansatte på nærbutikken, resepsjonisten på hotellet, og så videre. De fleste av oss bryr oss ikke om hvem disse er, selv om vi i visse tilfeller kan utveksle noen ord med dem, også ut over det strengt nødvendige. De er utbyttbare, og fra den ansattes perspektiv er også vi det. 

Slike møter er det ofte relativt uproblematisk å digitalisere bort. Noen foretrekker å handle dagligvarer i en betjent kasse fremfor å skanne varene selv, men de fleste ser neppe på det som noe stort tap at slike relasjoner blir færre. Det finnes også dem — sikkert særlig blant eldre — som savner å snakke ansikt til ansikt med folk i banker og på postkontorer, men stort sett har denne transformasjonen gått greit.

Det skyldes altså at begge parter i slike relasjoner er prinsipielt utbyttbare. Kostnaden ved å rasjonalisere bort ansikt til ansikt-møtet, kanskje også det digitale møtet mellom levende personer, er så små at digitalisering er uproblematisk i de tilfeller det fungerer. På flere hoteller er det mulig å sjekke både inn og i hvert fall ut uten å snakke med noen, akkurat som vi kan bestille mat og drikke på en del restauranter digitalt og få maten brakt til bordet.

Men legg merke til at det ofte er hotellene og restaurantene i den nedre delen av prissjiktet som tilbyr slike løsninger. Grunnen er at litt dyrere hoteller og restauranter ikke bare selger en seng eller et måltid. Som Andreas Hompland en gang skrev, de tilbyr også sosialt miljø, trivsel og tilhørighet. Da sitter det mye lenger inne å kvitte seg med de sosiale møtene som inngår i det sosiale spillet. Særlig den komplekse interaksjonen mellom drevne servitører og rutinerte gjester på bedre restauranter illustrerer dette. Begge parter forholder seg til relasjonen som om de ikke er utbyttbare. Det er en vesentlig del av verdien, det som gir lukt og farge til opplevelsen. 

På samme måte er det i banken min, hvor jeg som god kunde får beskjed etter innlogging om at jeg har en personlig kontaktperson, som jeg faktisk kan få i tale ganske kjapt om det skulle være behov for det. En trygghet for oss som ikke uten videre befinner oss vel med å chatte med roboter. 

Denne lange omveien illustrerer noe jeg tror de største digitaliserings-entusiastene overser. En lærer har sine feil og svakheter akkurat som studentene, men han eller hun er et menneske, og forhåpentligvis betyr relasjonen mellom studenter og lærere noe for begge parter. 

Relasjonen mellom lærer og student må gjerne være dominert av digitale møter, men en velfungerende relasjon stikker mye dypere enn tilfeldige møter med bussjåfører og hotellresepsjonister. Kasumacic må gjerne finne denne påstanden «lei og lite inspirerende», men det er ikke universitets oppgave å omfavne tidsånden uten å stille kritiske spørsmål.

digital undervisning debatt arve hjelseth nedim olsson kasumacic meninger ntnu digitalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Penger til superdatamaskin

    Solveig Mikkelsen

    Sigma AS er tildelt om lag 200 millioner fra Forskningsrådets satsing på infrastruktur.

    To statsråder med blomster og penger til daglig leder.
    Oddmund Hoel og Karianne Tung besøkte denne uka Sigma2. Da hadde de med seg gode nyheter. Til venstre: Gunnar Bøe og Stein Ingen Knarbakk

    Pengene vil delfinansiere en ny nasjonal superdatamaskin. Den vil erstatte Norges kraftigste, Betzy, når den går ut av produksjon om vel to år, heter det i ei pressemelding fra selskapet.

    Samtidig understreker daglig leder Gunnar Bøe at 200 millioner er langt unna å dekke det reelle regnekraftbehovet til norske forskere framover.

    — 200 millioner er et steg i riktig retning, og nå håper vi på ytterligere finansiering, slik at vi kan møte det økende behovet for regnekraft fra norske forskere, sier Bøe i ei pressemelding.

    Sigma2 er ansvarlig for den nasjonale e-infrastrukturen for høykapasitetsberegninger og -datalagring i Norge. De samarbeider med fire universiteter.

  • Dobler antall studieplasser

    Elise Lystad

    Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til studiet Mishandling i nære relasjoner, skriver Politiforum.

    — Vi har fått økte midler fra Politidirektoratet for å imøtekomme det store behovet for kompetanseheving i etaten, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen til magasinet.

    Det blir nå 48 studieplasser der det før var 24. Hvert semester får studiet rundt 200 søkere.

    — Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Krafft.

  • Endrer navn på fakultetet

    Elise Lystad

    Fra 1. oktober skifter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

    — Navneendringen gjenspeiler fakultetets brede teknologiaktivitet, både innen forskning og utdanning, sier dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i pressemeldingen.

    På engelsk er det nye navnet Faculty of Science and Technology. Fakultetet har hatt samme navn siden opprettelsen i 1946.

  • Ti år siden lærerstudenter forsvant

    Elise Lystad

    I dag er det ti år siden 43 lærerstudenter forsvant, melder Klassekampen.

    26. september 2014 forsvant 43 studenter fra lærerhøgskolen Isidro Burgos de Ayotzinapa i Mexico.

    Rundt 80 lærerstudenter var ombord i tre busser da de ble skutt på av politiet. Seks mennesker ble drept, tre av dem studenter. 43 studenter ble arrestert og har ikke blitt sett siden.

    Al-Jazeera skriver at tre av de 43 studentene har blitt DNA-matchet til menneskelige levninger, men ingen kan si med sikkerhet hva som har skjedd. Saken blusser jevnlig opp i Mexico på grunn av familiemedlemmer som krever svar.

  • Første norske vinner internasjonal hydrologi-pris

    Elise Lystad

    Professor Lena Merete Tallaksen er tildelt den internasjonale hydrologi-prisen for 2024, skriver avisa Lindesnes.

    — Det er veldig stas, selvfølgelig. Det finnes andre internasjonale priser innen hydrologi, men dette er den eneste prisen som inviterer til nominasjoner fra nasjonale komiteer over hele verden, så det er klart at den henger høyt, sier Tallaksen til avisa.

    Tallaksen jobber som professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo. I begrunnelsen fra International Association of Hydrological Sciences står det at Tallaksen får prisen «for å ta den hydrologiske forståelsen av ekstreme værhendelser til nye fronter for å forbedre våre samfunn».

  • 15 studieplasser til medisin på Lillehammer

    Elise Lystad

    Regjeringen foreslår å bruke 1,5 millioner kroner til 15 nye studieplasser i medisin på Lillehammer, skriver NRK.

    – Det er viktig å rekruttere fagfolk i regionen vår, og vi vet at de som tar utdanning i regionen har større sjanse for å etablere seg der etterpå, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

    Studieplassene inngår i et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Sykehuset i Innlandet, hvor de tre siste studieårene på medisinstudiet har base på Lillehammer. Dermed vet studentene allerede ved studiestart at de har praksisplass i Innlandet etter tre års studier i Oslo.

  • 1,3 milliarder til forskningsinfrastruktur

    Elise Lystad

    28 store prosjekt får penger til nye og oppdaterte laboratorium, utstyr, databaser og annen forskningsinfrastruktur, skriver Kunnskapsdepartementet på nettsiden sin.

    — Nå styrker vi infrastrukturen for forskning over hele landet. Denne milliardtildelingen er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling, nyskaping og innovasjon. Sterk og moderne infrastruktur er en stadig viktigere forutsetning for at norske forskings- og innovasjonsmiljø skal hevde seg i den internasjonale konkurransen, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

    Til sammen deler Forskningsrådet ut 1,3 milliarder kroner. Midlene går til 20 prosjekt som skal etablere ny eller oppgradere etablert forskningsinfrastruktur, samt åtte forprosjekter.

    Blant mottakerne er NTNU og Kavliinstituttet, Oslo universitetssykehus, Sigma2 og Norges geotekniske institutt. Hele listen kan ses her.

  • Kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge

    Elise Lystad

    Sintef er kåret til årets mest attraktive arbeidsgiver for unge av Academic Work, skriver Sintef på sin nettside.

    Academic Work står bak kåringen Young Professional Attraction Index, der Sintef går til topps.

    Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef, sier det er en stor anerkjennelse for Sintef å vinne denne kåringen.

    – Vi prøver hardt å leve opp til visjonen vår om teknologi for et bedre samfunn, og det ser ut som det er viktig også for studenter og nyutdannede, sier Gjørv.

    Undersøkelsen sendes til unge i utdanning, eller som er mindre enn fem år ut i arbeidslivet. Det er 1401 respondenter til årets undersøkelse.

    – Sintef er en klar vinner i årets kåring. De skiller seg ut fra de andre arbeidsgiverne på lista på flere punkter og unge ser nok både formål og selskapsverdier som attraktive, sier Mats Furulund, administrerende direktør i Academic Work.

Powered by Labrador CMS