Debatt ● Knut Jørgen Vie

Kunstig intelligens er en avsporing

Vi har lett for å bli blendet slik at vi glemmer å investere i de kjedelige frem­skrittene hvis sum gjør livene våre stadig bedre. Vi trenger ikke pie-in-the-sky-KI, men heller et stort forskningsprogram for grunnleggende IT-løsninger.

Portrett av Knut Jørgen Vie
KI-milliarden: Den største KI-satsningen vår vil få begrenset effekt, skriver kronikkforfatteren. — I Norge sliter vi mer enn nok med å innføre IT-teknologi fra rundt 90-tallet.
Knut Jørgen Vie
Postdoc ved TIK Centre for Technology, Innovation and Culture Knut Jørgen Vie
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag får man stadig høre at utviklingstakten innen kunstig intelligens (KI) er enorm. Vel, det kommer an på tidsperspektivet. 

KI ble omtalt for første gang i norske aviser i 1962. Da skulle datapioneren Lars Monrad-Krohn til USA for å studere temaet. På den tiden tok man båt over dammen når man skulle på utveksling. 

Vi har forsket på kunstig intelligens i rundt 80 år, med flere bølger hvor det har fått mye oppmerksomhet og ressurser. Da kan man tillate seg å være skuffet over hvor treg og begrenset utviklingen faktisk har vært.

Man kan innvende at selv om at det har gått tregt, så er tempoet slik nå at vi må satse stort så vi ikke faller av lasset. Men at vi har gjort et byks de siste årene er ikke i seg selv et bevis for at takten kommer til å holde seg. KI er en typisk case innen investeringer i forskning og innovasjon. 

Det stiller seg i en lang rekke andre radikale teknologier som har lovet mye: blokkjeder, nanoteknologi, kartleggingen av menneskegenomet, kjernekraft og de foregående rundene hvor vi ble lovet at KI skulle revolusjonere alt. Vi har fått gode ting ut av dem, men ikke i nærheten så mye som vi ble lovet.

Vi har lett for å bli blendet slik at vi glemmer å investere i de kjedelige inkrementelle fremskrittene hvis sum gjør livene våre stadig bedre. Vi satser i stedet på det som er nytt, spennende og usikkert, til tross for at vi har umiddelbare problem som vi mangler ressurser til. Dette er som med vedlikeholdsproblematikken vi har i Norge. Politikerne vil klippe snorer, ikke fikse det vi har. 

Når det gjelder KI får de stadig spørsmål fra pressen, akademia og interesseorganisasjoner om hvordan vi skal henge med. Da klarer de ikke å si nei.

Vi er ikke klare for KI. Ikke i den forstand at det kommer til å kjøre over oss, men i det at vi ikke kommer til å klare å ta det i bruk.

Knut Jørgen Vie

Det kommer helt sikkert til å skje flere spennende ting innen KI fremover, men dette vil ikke skyldes teknologiens iboende kraft slik mange ser ut til å tro. Det er heller snakk om en selvoppfyllende profeti. Det er ikke noe spesielt med KI i seg selv som gjør at det går fort i svingene. Årsaken til utviklingen er at de fleste med makt og penger tror at dette er fremtiden, og at de derfor bruker hundrevis av milliarder dollar og hundretusener av våre beste hoder på saken.

Dette vil selvfølgelig gi fremgang, men her må vi snakke om alternativkostnad. Er vi sikre på at KI kommer til å bringe menneskeheten lenger enn om vi hadde brukt de samme ressursene på andre gode formål? Og er KI verdt den enorme mengden penger, energi og sjeldne metaller vi bruker på det? 

Her er bevisbyrden på de som fremmer KI, men de har ikke noe godt svar fordi det er så usikkert hvor mye nytte vi kan få av teknologien. Det ville ha vært bedre å satse på ting vi allerede vet at fungerer. 

Vi forskere har fått en milliard til å jobbe med KI i Norge. Riktignok fra våre egne budsjetter, slik at det er mer presist å si at vi har fått øremerkede smuler fra vårt eget brød. Politikerne fremstiller dette som at de er på ballen, og at de vil få med Norge i utviklingen. 

Sist jeg gikk inn i DFØs system for reiseregning fikk jeg en feilmelding som jeg ikke klarte å forstå til tross for doktorgrad innen filosofi.

Knut Jørgen Vie

Selv om vi skulle lykkes med utviklingen av avanserte KI-løsninger, er det høyst uklart om de vil få en utstrakt bruk. Når vi foreleser for studentene våre innen innovasjon så prøver vi å få de til å ta et bruker- og systemperspektiv. Det er ikke nok med teknologisk utvikling alene. Det trengs en gjensidig tilpassing med systemet resultatet skal inn i, og man må få med seg de intenderte brukerne.

Hvordan står det så til med kapasiteten vår til å ta IT i bruk i Norge? Hva får man for eksempel for en milliard? En ting man kan få for det er ca. 20 prosent av Helseplattformen, som så langt ser ut til å koste fem milliarder. For penger tilsvarende KI-milliarden kan man altså få en brøkdel av et halvfungerende journalsystem i ett av landets fire helseforetak. 

Vi kan derfor anta at den største KI-satsingen vår får begrenset effekt. I Norge sliter vi mer enn nok med å innføre IT teknologi fra rundt 90-tallet. Politiet bruker systemer fra 1993. Sist jeg gikk inn i DFØs system for reiseregning fikk jeg en feilmelding som jeg ikke klarte å forstå til tross for doktorgrad innen filosofi. Listen over enormt kostbare IT-havari her i landet er lang.

Vi er ikke klare for KI. Ikke i den forstand at det kommer til å kjøre over oss, men i det at vi ikke kommer til å klare å ta det i bruk. Det er de samme folkene som ikke klarer å tilby folket de mest grunnleggende IT-løsningene vi trenger som nå løper rundt på møter og seminarer og snakker om hvordan de skal innføre KI. Ikke fordi de har konkrete problemer hvor KI er en nærliggende løsning, men fordi sjefene deres har hørt at KI er viktig, og fordi det gir virksomheten legitimitet at man er med på KI-lasset. 

Jeg tror alle skjønner hvordan det kommer til å gå om de bare blir påminnet hvor dårlige vi er på IT. Når ting er så komplisert at de som er ansvarlige for det bare så vidt klarer å gi oss tjenester basert på teknologi fra 90-tallet, så er det åpenbart at vi ikke er klare for en KI-satsing.

Det vi trenger er et stort forskningsprogram for grunnleggende IT-løsninger, ikke pie-in-the-sky-AI. Da kan vi kjøpe eventuelle vellykkede og utprøvde KI-løsninger som er relevante for oss som hyllevare for pengene vi kommer til å spare på IT-prosjekter som ikke går i grøfta.

universitetet i oslo teknologi debatt kunstig intelligens knut jørgen vie it-systemer digitalisering meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS