Debatt ● Knut Jørgen Vie

Kunstig intelligens er en avsporing

Vi har lett for å bli blendet slik at vi glemmer å investere i de kjedelige frem­skrittene hvis sum gjør livene våre stadig bedre. Vi trenger ikke pie-in-the-sky-KI, men heller et stort forskningsprogram for grunnleggende IT-løsninger.

Portrett av Knut Jørgen Vie
KI-milliarden: Den største KI-satsningen vår vil få begrenset effekt, skriver kronikkforfatteren. — I Norge sliter vi mer enn nok med å innføre IT-teknologi fra rundt 90-tallet.
Knut Jørgen Vie
Postdoc ved TIK Centre for Technology, Innovation and Culture Knut Jørgen Vie
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag får man stadig høre at utviklingstakten innen kunstig intelligens (KI) er enorm. Vel, det kommer an på tidsperspektivet. 

KI ble omtalt for første gang i norske aviser i 1962. Da skulle datapioneren Lars Monrad-Krohn til USA for å studere temaet. På den tiden tok man båt over dammen når man skulle på utveksling. 

Vi har forsket på kunstig intelligens i rundt 80 år, med flere bølger hvor det har fått mye oppmerksomhet og ressurser. Da kan man tillate seg å være skuffet over hvor treg og begrenset utviklingen faktisk har vært.

Man kan innvende at selv om at det har gått tregt, så er tempoet slik nå at vi må satse stort så vi ikke faller av lasset. Men at vi har gjort et byks de siste årene er ikke i seg selv et bevis for at takten kommer til å holde seg. KI er en typisk case innen investeringer i forskning og innovasjon. 

Det stiller seg i en lang rekke andre radikale teknologier som har lovet mye: blokkjeder, nanoteknologi, kartleggingen av menneskegenomet, kjernekraft og de foregående rundene hvor vi ble lovet at KI skulle revolusjonere alt. Vi har fått gode ting ut av dem, men ikke i nærheten så mye som vi ble lovet.

Vi har lett for å bli blendet slik at vi glemmer å investere i de kjedelige inkrementelle fremskrittene hvis sum gjør livene våre stadig bedre. Vi satser i stedet på det som er nytt, spennende og usikkert, til tross for at vi har umiddelbare problem som vi mangler ressurser til. Dette er som med vedlikeholdsproblematikken vi har i Norge. Politikerne vil klippe snorer, ikke fikse det vi har. 

Når det gjelder KI får de stadig spørsmål fra pressen, akademia og interesseorganisasjoner om hvordan vi skal henge med. Da klarer de ikke å si nei.

Vi er ikke klare for KI. Ikke i den forstand at det kommer til å kjøre over oss, men i det at vi ikke kommer til å klare å ta det i bruk.

Knut Jørgen Vie

Det kommer helt sikkert til å skje flere spennende ting innen KI fremover, men dette vil ikke skyldes teknologiens iboende kraft slik mange ser ut til å tro. Det er heller snakk om en selvoppfyllende profeti. Det er ikke noe spesielt med KI i seg selv som gjør at det går fort i svingene. Årsaken til utviklingen er at de fleste med makt og penger tror at dette er fremtiden, og at de derfor bruker hundrevis av milliarder dollar og hundretusener av våre beste hoder på saken.

Dette vil selvfølgelig gi fremgang, men her må vi snakke om alternativkostnad. Er vi sikre på at KI kommer til å bringe menneskeheten lenger enn om vi hadde brukt de samme ressursene på andre gode formål? Og er KI verdt den enorme mengden penger, energi og sjeldne metaller vi bruker på det? 

Her er bevisbyrden på de som fremmer KI, men de har ikke noe godt svar fordi det er så usikkert hvor mye nytte vi kan få av teknologien. Det ville ha vært bedre å satse på ting vi allerede vet at fungerer. 

Vi forskere har fått en milliard til å jobbe med KI i Norge. Riktignok fra våre egne budsjetter, slik at det er mer presist å si at vi har fått øremerkede smuler fra vårt eget brød. Politikerne fremstiller dette som at de er på ballen, og at de vil få med Norge i utviklingen. 

Sist jeg gikk inn i DFØs system for reiseregning fikk jeg en feilmelding som jeg ikke klarte å forstå til tross for doktorgrad innen filosofi.

Knut Jørgen Vie

Selv om vi skulle lykkes med utviklingen av avanserte KI-løsninger, er det høyst uklart om de vil få en utstrakt bruk. Når vi foreleser for studentene våre innen innovasjon så prøver vi å få de til å ta et bruker- og systemperspektiv. Det er ikke nok med teknologisk utvikling alene. Det trengs en gjensidig tilpassing med systemet resultatet skal inn i, og man må få med seg de intenderte brukerne.

Hvordan står det så til med kapasiteten vår til å ta IT i bruk i Norge? Hva får man for eksempel for en milliard? En ting man kan få for det er ca. 20 prosent av Helseplattformen, som så langt ser ut til å koste fem milliarder. For penger tilsvarende KI-milliarden kan man altså få en brøkdel av et halvfungerende journalsystem i ett av landets fire helseforetak. 

Vi kan derfor anta at den største KI-satsingen vår får begrenset effekt. I Norge sliter vi mer enn nok med å innføre IT teknologi fra rundt 90-tallet. Politiet bruker systemer fra 1993. Sist jeg gikk inn i DFØs system for reiseregning fikk jeg en feilmelding som jeg ikke klarte å forstå til tross for doktorgrad innen filosofi. Listen over enormt kostbare IT-havari her i landet er lang.

Vi er ikke klare for KI. Ikke i den forstand at det kommer til å kjøre over oss, men i det at vi ikke kommer til å klare å ta det i bruk. Det er de samme folkene som ikke klarer å tilby folket de mest grunnleggende IT-løsningene vi trenger som nå løper rundt på møter og seminarer og snakker om hvordan de skal innføre KI. Ikke fordi de har konkrete problemer hvor KI er en nærliggende løsning, men fordi sjefene deres har hørt at KI er viktig, og fordi det gir virksomheten legitimitet at man er med på KI-lasset. 

Jeg tror alle skjønner hvordan det kommer til å gå om de bare blir påminnet hvor dårlige vi er på IT. Når ting er så komplisert at de som er ansvarlige for det bare så vidt klarer å gi oss tjenester basert på teknologi fra 90-tallet, så er det åpenbart at vi ikke er klare for en KI-satsing.

Det vi trenger er et stort forskningsprogram for grunnleggende IT-løsninger, ikke pie-in-the-sky-AI. Da kan vi kjøpe eventuelle vellykkede og utprøvde KI-løsninger som er relevante for oss som hyllevare for pengene vi kommer til å spare på IT-prosjekter som ikke går i grøfta.

universitetet i oslo teknologi debatt kunstig intelligens knut jørgen vie it-systemer digitalisering meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS