Debatt ● Knut Jørgen Vie

Kunstig intelligens er en avsporing

Vi har lett for å bli blendet slik at vi glemmer å investere i de kjedelige frem­skrittene hvis sum gjør livene våre stadig bedre. Vi trenger ikke pie-in-the-sky-KI, men heller et stort forskningsprogram for grunnleggende IT-løsninger.

Portrett av Knut Jørgen Vie
KI-milliarden: Den største KI-satsningen vår vil få begrenset effekt, skriver kronikkforfatteren. — I Norge sliter vi mer enn nok med å innføre IT-teknologi fra rundt 90-tallet.
Knut Jørgen Vie
Postdoc ved TIK Centre for Technology, Innovation and Culture Knut Jørgen Vie
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag får man stadig høre at utviklingstakten innen kunstig intelligens (KI) er enorm. Vel, det kommer an på tidsperspektivet. 

KI ble omtalt for første gang i norske aviser i 1962. Da skulle datapioneren Lars Monrad-Krohn til USA for å studere temaet. På den tiden tok man båt over dammen når man skulle på utveksling. 

Vi har forsket på kunstig intelligens i rundt 80 år, med flere bølger hvor det har fått mye oppmerksomhet og ressurser. Da kan man tillate seg å være skuffet over hvor treg og begrenset utviklingen faktisk har vært.

Man kan innvende at selv om at det har gått tregt, så er tempoet slik nå at vi må satse stort så vi ikke faller av lasset. Men at vi har gjort et byks de siste årene er ikke i seg selv et bevis for at takten kommer til å holde seg. KI er en typisk case innen investeringer i forskning og innovasjon. 

Det stiller seg i en lang rekke andre radikale teknologier som har lovet mye: blokkjeder, nanoteknologi, kartleggingen av menneskegenomet, kjernekraft og de foregående rundene hvor vi ble lovet at KI skulle revolusjonere alt. Vi har fått gode ting ut av dem, men ikke i nærheten så mye som vi ble lovet.

Vi har lett for å bli blendet slik at vi glemmer å investere i de kjedelige inkrementelle fremskrittene hvis sum gjør livene våre stadig bedre. Vi satser i stedet på det som er nytt, spennende og usikkert, til tross for at vi har umiddelbare problem som vi mangler ressurser til. Dette er som med vedlikeholdsproblematikken vi har i Norge. Politikerne vil klippe snorer, ikke fikse det vi har. 

Når det gjelder KI får de stadig spørsmål fra pressen, akademia og interesseorganisasjoner om hvordan vi skal henge med. Da klarer de ikke å si nei.

Vi er ikke klare for KI. Ikke i den forstand at det kommer til å kjøre over oss, men i det at vi ikke kommer til å klare å ta det i bruk.

Knut Jørgen Vie

Det kommer helt sikkert til å skje flere spennende ting innen KI fremover, men dette vil ikke skyldes teknologiens iboende kraft slik mange ser ut til å tro. Det er heller snakk om en selvoppfyllende profeti. Det er ikke noe spesielt med KI i seg selv som gjør at det går fort i svingene. Årsaken til utviklingen er at de fleste med makt og penger tror at dette er fremtiden, og at de derfor bruker hundrevis av milliarder dollar og hundretusener av våre beste hoder på saken.

Dette vil selvfølgelig gi fremgang, men her må vi snakke om alternativkostnad. Er vi sikre på at KI kommer til å bringe menneskeheten lenger enn om vi hadde brukt de samme ressursene på andre gode formål? Og er KI verdt den enorme mengden penger, energi og sjeldne metaller vi bruker på det? 

Her er bevisbyrden på de som fremmer KI, men de har ikke noe godt svar fordi det er så usikkert hvor mye nytte vi kan få av teknologien. Det ville ha vært bedre å satse på ting vi allerede vet at fungerer. 

Vi forskere har fått en milliard til å jobbe med KI i Norge. Riktignok fra våre egne budsjetter, slik at det er mer presist å si at vi har fått øremerkede smuler fra vårt eget brød. Politikerne fremstiller dette som at de er på ballen, og at de vil få med Norge i utviklingen. 

Sist jeg gikk inn i DFØs system for reiseregning fikk jeg en feilmelding som jeg ikke klarte å forstå til tross for doktorgrad innen filosofi.

Knut Jørgen Vie

Selv om vi skulle lykkes med utviklingen av avanserte KI-løsninger, er det høyst uklart om de vil få en utstrakt bruk. Når vi foreleser for studentene våre innen innovasjon så prøver vi å få de til å ta et bruker- og systemperspektiv. Det er ikke nok med teknologisk utvikling alene. Det trengs en gjensidig tilpassing med systemet resultatet skal inn i, og man må få med seg de intenderte brukerne.

Hvordan står det så til med kapasiteten vår til å ta IT i bruk i Norge? Hva får man for eksempel for en milliard? En ting man kan få for det er ca. 20 prosent av Helseplattformen, som så langt ser ut til å koste fem milliarder. For penger tilsvarende KI-milliarden kan man altså få en brøkdel av et halvfungerende journalsystem i ett av landets fire helseforetak. 

Vi kan derfor anta at den største KI-satsingen vår får begrenset effekt. I Norge sliter vi mer enn nok med å innføre IT teknologi fra rundt 90-tallet. Politiet bruker systemer fra 1993. Sist jeg gikk inn i DFØs system for reiseregning fikk jeg en feilmelding som jeg ikke klarte å forstå til tross for doktorgrad innen filosofi. Listen over enormt kostbare IT-havari her i landet er lang.

Vi er ikke klare for KI. Ikke i den forstand at det kommer til å kjøre over oss, men i det at vi ikke kommer til å klare å ta det i bruk. Det er de samme folkene som ikke klarer å tilby folket de mest grunnleggende IT-løsningene vi trenger som nå løper rundt på møter og seminarer og snakker om hvordan de skal innføre KI. Ikke fordi de har konkrete problemer hvor KI er en nærliggende løsning, men fordi sjefene deres har hørt at KI er viktig, og fordi det gir virksomheten legitimitet at man er med på KI-lasset. 

Jeg tror alle skjønner hvordan det kommer til å gå om de bare blir påminnet hvor dårlige vi er på IT. Når ting er så komplisert at de som er ansvarlige for det bare så vidt klarer å gi oss tjenester basert på teknologi fra 90-tallet, så er det åpenbart at vi ikke er klare for en KI-satsing.

Det vi trenger er et stort forskningsprogram for grunnleggende IT-løsninger, ikke pie-in-the-sky-AI. Da kan vi kjøpe eventuelle vellykkede og utprøvde KI-løsninger som er relevante for oss som hyllevare for pengene vi kommer til å spare på IT-prosjekter som ikke går i grøfta.

universitetet i oslo teknologi debatt kunstig intelligens knut jørgen vie it-systemer digitalisering meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Byggestart for 462 student­boliger

    Sveinung Engeland

    Statsråd Oddmund Hoel fikk en leke-gravemaskin i gave fra student og styreleder i SiO, Eilif Tanberg, da byggestart for 462 nye studentboliger på Nordberg i Oslo ble markert mandag.

    Gaven var en påminnelse om at SiO, som er studentsamskipnaden i Oslo, er klar til å sette spaden i jorda på enda flere studentboligprosjekter. Nordberg Studentby er det siste store byggeprosjektet SiO har.

    – Når disse byggene står ferdig om to år, får oslostudentene et skikkelig løft i boligtilbudet. Samtidig er SiO utålmodige etter å bygge mer. Det skal vi få til i samarbeid med stat og kommune, sier Tanberg.

    Han trekker fram tilgang på egnede tomter og økt byggetilskudd som viktige faktorer for å kunne bygge mer.

    Oddmund Hoel og Eilif Tanberg med leke-gravemaskin
    Statsråd Oddmund Hoel mottar en gravemaskin fra styreleder Eilif Tanberg i SiO..

  • Atle Grønn gir seg som kommentator

    Elise Lystad

    Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.

    Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (Ui). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.

    – Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.

    Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.

    Atle Grønn pensjonerer seg som kommentator i NRKs sjakksendinger, men skal fremdeles lage sjakknøtter for seerne.

  • Mange vil bli vitenskapsombud

    Elise Lystad

    Det har kommet 18 søkere til stillingen som vitenskapsombud på Universitetet i Oslo, skriver Uniforum.

    Det er elleve kvinner og sju menn som har søkt om å bli UiO sitt neste vitenskapsombud. Stillingen ble opprettet allerede i 2015, men det første ombudet kom på plass i 2019. Fungerende vitenskapsombud Grethe Netland søker også jobben.

    — Det er gledelig at det er mange søkere, sier jussprofessor og nestleder i Forskningsetisk utvalg Marit Halvorsen til Uniforum. Hun leder ansettelsesprosessen på vegne av utvalget.

    Disse søker jobben: Petra Hedberg, Shohreh Monshizadeh, Charlotte Bergli, Charitra Kumar Midhrs, Matthieu Vandenberghe, Bente Foereid, Kalian Ksenia, Joar Skrede, Stephen Cory Robinson, Philippe Stamenkovic, Lise-Mari Lauritzen, Anne Cecilie Bråthen, Joyce Machado Nunes Romeiro, Pooja Aryal, Grethe Netland, Rofoldo da Silva Mazzarini Baldinbotti, Dinu Stefan Teodorescu og Ingvild Bergom Lunde.

    Tidligere var det krav om at søkeren måtte være professor, noe som er droppet nå. Ingen av de 18 som søker stillingen nå er professorer. Men tidligere har det høyeste antall søkere under professor-kravet vært tre stykker.

    Det er rekordmange som søker jobben som vitenskapsombud ved UiO. Bilde er fra Blindern campus.

  • St.Olav til professor emeritus i juss

    Hege Larsen

    Jussprofessor Inge Lorange Backer er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin samfunnsnyttige innsats, skriver Uniforum.

    Backer ble utnevnt til professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo i 1987.

    Der var hans hovedarbeidsfelt forberedelse og utforming av lovgivning, med vekt på å se rettsregler og juridiske spørsmål i regelgiverens snarere enn rettsanvenderens perspektiv, ifølge hans egen omtale på UiOs nettsider. Tidligere har han blant annet arbeidet med rettsområder som sivilprosess, miljørett og forvaltningsrett.

    Han har også vært avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet og ekspedisjonssjef i Justisdepartementets lovavdeling.

    Inge Lorange Backer fikk tildelt utmerkelsen av kansellisjef Mette Tverli under et arrangement i Domus Bibliotheca 9. oktober.

    Kansellisjef Mette Tverli overrekker utmerkelsen til Inge Lorange Backer.

  • Ni søkere vil bli dekan i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har fått ni søkere til stillingen som dekan ved Fakultet for teknologi og realfag.

    Stillingen er ledig etter at dekan Vikas Thakur sa opp stillingen sin av personlige årsaker, bare noen måneder etter at han tiltrådte ved årsskiftet. Han ønsket å returnere til NTNU der han er i permisjon fra en professorstilling.

    Syv menn og to kvinner ønsker å ta over stillingen, men en av mennene har trukket søknaden. Én kvinne har fått holde sitt navn unna offentlighet.

    Dette er søkerlisten:

    Michal Plawgo (47), mann – ingeniør, Kristiansand

    Charlotte Marie Wathne (30), kvinne – arbeidsledig, Kristiansand

    Zhiyu Jiang (39), mann – professor, Grimstad

    Geir Grasmo (64), mann – professor, Grimstad

    Thomas Gjesteland (43), mann – professor, Grimstad

    Eskil Sønju Le Bruyn (55), mann – professor, Tønsberg

    Grunde Jomaas (48), mann – professor, Italia

    Søker trukket, mann

    Søker unntatt offentlighet, kvinne

    Vikas Thakur tiltrådte som dekan i januar i år, men ønsker å returnere til NTNU og har sagt opp stillingen.

  • Bonuspraksis for ferske lærerstudenter

    Elise Lystad

    Nord universitet har denne høsten, i samarbeid med en rekke skoler i Trøndelag, innført bonuspraksis for lærerstudentene, skriver universitetet i en pressemelding.

    — Profesjonsmeldinga som kom i vår er tydelige på at det er et ønske om mer praksisretta undervisning, og sterkere kobling mellom teori og praksis. Denne bonuspraksisen er et svar på dette, sier Silje Dybdahl ved Nord universitet, som leder prosjektet.

    Studentene ved Nord universitet får nå allerede fra studiestart være ute i praksis fast en dag i uka. Vanligvis kommer ikke første praksisperiode før godt utpå høsten i det første semesteret av lærerutdanningen. Da sender ofte studentene i grupper og flere uker sammenhengende.

    41 ferske lærerstudenter får denne bonuspraksisen, og de er ute i praksis hver eneste torsdag. Det skal også forskes på effektene av den nye ordningen.

    — Hver student følger en fast lærer og klasse hver uke, så her er det mange lærere som også gjør en viktig og verdifull jobb for våre studenter, sier Dybdahl.

    Førsteamanuensis Ole Petter Vestheim skal forske på den ferske ordningen med bonuspraksis for lærerstudenter. Til høyre Silje Dybdahl, som leder prosjektet.

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS