Debatt ● Anja Salzmann

Digital undervisning gjør akademisk undervisning fremfor alt lesbar for maskiner

Digitalisering av undervisningen dreier seg ikke bare om nye undervisningsformer og studenters behov, men også om sterke drivkrefter som utnytter de kommersielle mulighetene som oppstår når akademisk arbeid blir omgjort til data.

Jo mer vi digitaliserer arbeidet vårt, jo bedre blir forutsetningene for å overvåke, analysere og bedømme oss ved hjelp av ulike maskin-analyser, skriver kronikkforfatteren.
Anja Salzmann
Postdoktor ved Slate (Centre for the Science of Learning & Technology), UiB Anja Salzmann
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nylig fremmer professor Arve Hjelseth viktige argumenter og velformulerte refleksjoner rundt digital undervisning i Khrono. Han setter spørsmålstegn ved digitaliseringsmantraet som han mener kommer tydelig frem i en internasjonal og kommersiell studie som fastslår at studenter ønsker seg mer hybrid undervisning, omtalt i Khrono 14. juli.

Hjelseth understreker hvor viktig den direkte sosiale interaksjonen mellom studenter og foreleser er for både læring og forståelse. Han peker på at analoge forelesninger er mindre passiviserende, statiske og kjedelige enn sine digitale, «ferdigtyggete», «kontekstløse» og gjerne finslipte (eller politisk-korrekte) video-pendanter. Dette er viktige poeng som bekrefter et urokkelig faktum: læring og undervisning er inherent knyttet til dynamiske sosiale prosesser.

I tillegg skriver Hjelseth: «Mye av undervisningen er altså digital. Til tross for dette ber Tribal i-graduate oss om å lytte mer til studenter som vil ha såkalt «hybrid» undervisning. Det koker ned til at sterke krefter — og jeg tror ikke en gang studentene er de viktigste — vil ha forelesninger tilgjengelige digitalt, også i ettertid.»

Han berører her to viktige momenter: at mye av undervisningen allerede er digital, og at det er sterke krefter i sving bak det sterke ønsket om ytterligere digitalisering.

Jeg er enig i begge påstandene, og mener selv at digitaliseringsmantraet i kontekst av høyere utdanning (som i mange andre sektorer) følger ideologien om at teknologisk disrupsjon er unngåelig. Harvard-professoren Shoshana Zuboff kaller dette fenomenet for «Techno-inevitablelism». Digitalisering og teknologisk fremskritt blir her fremmet som et naturlig fenomen eller en ustoppelig naturkraft som det er nytteløst å stå imot. Man må ganske enkelt finne seg i det.

Dette ideologiske fenomenet har også truffet oss: Det populære uttrykket «det har kommet for å bli» brukes hyppig i offentlige diskusjoner om digital teknologi i Norge, noe som kan ansees som en språklig manifestasjon av de alternativ-løse fremtidsutsiktene som venter oss.

Dessverre glemmer vi ofte at det finnes en del aktører som faktisk tjener gode penger på at vi tror på og følger blindt dette digitaliseringsmantraet. I utdanningskontekst er dette ikke sjelden kamuflert i fraser og imperativer om å tenke nytt om undervisning og kunnskapsformidling.

Selvsagt — verken akademia eller akademisk formidlingsarbeid er noe statisk, og ideelt sett går endringene i takt med samfunnet utenfor. Men jeg mener at vi bør holde hodet kaldt og tenke nøye gjennom langsiktige konsekvenser av digitaliseringseventyret — særlig på universiteter og høgskoler som er sentrale institusjoner for kunnskap i samfunnet.

Vi må nemlig være klar over at når vi digitaliserer våre forelesninger og interaksjoner med studentene så dreier det seg ikke bare om «hybrid undervisning» eller å lage mer fleksible, inkluderende og tidsriktige løsninger for studentene (eller litt frekt formulert: kommende generasjoner av såkalte «screenagers»).

Det er et annet moment som er vel så viktig: vi bidrar til å gjøre vårt akademiske arbeid lesbart for maskiner. Med andre ord, digitaliseringsmantraet danner utgangspunkt for å forvandle våre daglige interaksjoner, vår atferd og våre intellektuelle resonnementer om til verdifulle data.

Utdanningssektoren er et av de mest lønnsomme markedene i skjæringspunktet mellom digital teknologi og digital økonomi. I løpet av pandemien ble dette tydelig, og prediksjoner om markedet for teknologi i høyere utdanning nådde nye svimlende høyder.

At vi blir oppmuntret til å digitalisere vårt arbeid og våre interaksjoner med studentene er et viktig element i dette økonomiske regnskapet. For teknologiselskaper med fokus på høyere utdanning er vi akademikere det nye «data-gull-eselet» (fritt etter Brødrene Grimms eventyr «Bord dekk deg!»). Dataene, som vi produserer i store mengder, kan leses, samkjøres og analyseres ved hjelp av digital teknologi og fremfor alt: kunstig intelligens. Selvsagt er kunstig intelligens også tidens magiske trylleord i kontekst av utdanningsteknologi og vi må være klar over at det vil ha langsiktige og gjennomgripende konsekvenser for studenter, ansatte og også akademia som institusjon.

Digitaliseringsmantraet danner utgangspunkt for å forvandle våre daglige interaksjoner, vår atferd og våre intellektuelle resonnementer om til verdifulle data.

Anja Salzmann

Jo mer vi digitaliserer og datafiserer arbeidet vårt, jo mer tilgjengeliggjør vi den for kommersielle aktører, jo bedre blir forutsetningene for å overvåke, analysere og bedømme oss ved hjelp av ulike maskin-analyser, og jo bedre danner vi grobunn for en mer omfattende metrifisering av læring og utdanning. Man trenger ikke mye fantasi for å ane at det omstridte tellekantsystemet ikke bare kan komme til å gjelde for vitenskapelig publisering og produksjon, men muligens også for vår pedagogiske og akademiske prestasjon.

Digitale forelesninger blir altså ikke bare potensielt treningsmateriale for (privateid) generativ kunstig intelligens (som Hollywood-skuespillerne i sin fortvilelse nå protesterer mot), men en utømmelig kilde for mangfoldig og gjenbrukbart data-gull som utdanningsteknologi-selskaper sikter mot for kreativ monetarisering.

Kort sagt, digitalisering av undervisningen dreier seg ikke utelukkende om nye undervisningsformer, studenters behov og ønsker, men om reelle og svært sterke kommersielle drivkrefter som kan knyttes til mulighetene digitale teknologier og nye fremvoksende markeder åpner for. Selvsagt tilbyr digitaliseringen også en rekke muligheter og sjanser for undervisning og kunnskapsformidling, men de må alltid avveies i henhold til ulike risiko og den langsiktige prisen man betaler for det.

Til dem som ønsker et dypdykk i det komplekse bildet knyttet til den politiske økonomien i digitalisering og datafisering av akademia anbefaler jeg å se nærmere på arbeidet til Janja Komljenovic ved britiske Lancaster University og særlig hennes aktuelle studie med tittel «Universities and unicorns: building digital assets in the higher education industry». Arbeidet til Komljenovic og kollegaene er ikke bare et eksempel på uavhengig og grundig offentlig forskning, men den setter også forskningsresultater av kommersielle aktører og dominerende offentlige narrativer om utdanning, akademia og teknologi i et kritisk lys.

digitalisering kunstig intelligens meninger debatt teknologi anja salzmann
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS