Debatt ● Mads Nordmo Arnestad, Christian Andvik og Elisabeth Andvik

Ny læringsteknologi kan bidra til økt læringsutbytte

Hvert år tar norske utdanningsinstitusjoner imot smarte, initiativrike og kreative ungdommer som av forskjellige grunner ikke har forutsetninger for å lykkes, dersom den eneste læringsmetoden som tilbys er å lese i en bok, stille på forelesning og ta notater.

Person sitter på en benk og svarer på en spørreundersøkelse på mobilen. Survey. mobil
— Vi må ta debatten om hvem som skal lage den nye teknologien, hvem som skal velge hva som tas i bruk, og hvem som skal betale for det, skriver kronikkforfatterene.
Mads Nordmo Arnestad
Førsteamanuensis ved BI og eier av appen Pugg Mads Nordmo Arnestad
Christian Andvik
Førsteamanuensis ved BI og eier av appen Pugg Christian Andvik
Elisabeth Andvik
Førsteamanuensis ved BI og eier av appen Pugg Elisabeth Andvik
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For en tid tilbake publiserte Khrono en sak om læringsappen Pugg og en klagesak på BI. I en selvstendig kronikk noen dager senere diagnostiserte Sigve Næss Røtvold akademia med teknofobi. Røtvold er ansvarlig for studier og læringsmiljø ved Studentparlamentet UiO, og skriver primært om KIs inntog i utdanningssektoren. 

Vi mener disse to sakene kan sees i sammenheng, og ønsker velkommen en opplyst debatt om teknologiutvikling i akademia. 

Norske utdanningsinstitusjoner tar sikte på å gi gode læringsopplevelser til en stadig større og mer mangfoldig gruppe mennesker. I 1960 var det i underkant av 10 000 studenter i Norge — i 2022 var det nesten 300 000. De fleste studentene i 1960 klarte seg fint med tradisjonelle læringsformer, men blant de 300 000 i 2022-kullet finner vi mange med dysleksi, dyskalkuli, oppmerksomhetsvansker, varierende språkferdigheter og andre variasjoner i grunnforutsetninger.

Oppgavesamlinger legger til rette for aktiv læring. Mobilapplikasjoner som distribusjonskanal for oppgavesamlinger har pedagogiske fordeler over papirbaserte samlinger. En app gjør læring tilgjengelig til enhver tid og støtter mikrolæring, altså at dødtid i hverdagen kan brukes til små læringsepisoder (tenk Duolingo — bare for akademiske fag). 

Appbaserte læringsverktøy gir også kontinuerlig tilbakemelding til studentene, så teknologien kan være med på å løse utfordringen med ressurskrevende individuell tilbakemelding. Den gjør også læringen mer sosial ved å tillate studentene å konkurrere mot hverandre. Mange opplever mobilspill som engasjerende, og tilbakemeldinger fra studenter viser økt læringsutbytte, spesielt for de som sliter med tradisjonelle studieteknikker.

Vi tror at kjernen av teknofobien i akademia er tvetydigheten i interessent-analysen: hvem skal lage det, hvem skal velge hva som tas i bruk, og hvem skal betale? Eller på nynorsk: Who uses, who chooses, who pays? 

Det mest behagelige er antakelig å la næringslivsaktører utenfor akademia utvikle læringstjenestene, og så la studentene kjøpe det de opplever som nyttig. Velger akademia denne tilnærmingen velger vi også å gi fra oss makten over hva og hvordan studentene skal lære. Og vi vet allerede hva en ren etterspørselsdrevet tilnærming til utvikling av læringsressurser leder til: Akademiske kondenseringstjenester som i all hovedsak hjelper studenter å lære lite, men allikevel få gode eksamensresultater. 

Det mest behagelige er antakelig å la næringslivsaktører utenfor akademia utvikle læringstjenestene, og så la studentene kjøpe det de opplever som nyttig.

Arnestad, Andvik og Andvik

Et annet alternativ er at utdanningsinstitusjonene selv må innovere og utvikle ny teknologi. Til dette er det naturlig å spørre om det prinsipielt sett er universiteter og høyskoler sin jobb å lage ny læringsteknologi. Skeptikere vil kanskje etterspørre tidligere eksempler der en utdanningsinstitusjon har levert et stykke vellykket teknologisk innovasjon innen læring. Så vidt vi vet finnes det ingen viden kjente suksesshistorier.

Et tredje alternativ er at faglig ansatte selv gir ut læringsressurser på digitale plattformer som kan fungere på tvers av fagfelt. Forfattere kan publisere oppgavesamlinger på plattformen, og motta royalties fra salget, uten prinsipiell forskjell fra trykte verk. Kunstig intelligens kan benyttes i alle deler av en slik prosess, både utvikling av læringsressurs og studentens bruk. Fordelen med en slik modell er at de nye læringsressursene kan tilpasses sitt økosystem av øvrige læringsaktiviteter.

Alle forelesere ønsker å tilrettelegge for at studentene bruker studiehverdagen sin til å lese pensum, diskutere med andre, notere ned refleksjoner og engasjere seg dypt i stoffet. Vi ønsket å supplere denne dietten med å la studenten bruke ledige øyeblikk til å ta en test på hvordan de ligger an, i stedet for å hvileløst scrolle gjennom Instagram og TikTok. Derfor startet vi Pugg som er en mobil plattform for publisering av digitale oppgavehefter. 

Det ser imidlertid ut til at digitale produkt gir enkelte en vond følelse. Disse følger tilsynelatende en slags heuristikk som tilsier at papir kan man ta betalt for, mens produkter som leveres via en skjerm må være gratis. Forstått slik er det ikke vanskelig å forstå hvorfor faglig ansatte kanskje vegrer seg for å tilby noe som ikke er laget av papir.

Vi ønsket å supplere denne dietten med å la studenten bruke ledige øyeblikk til å ta en test på hvordan de ligger an, i stedet for å hvileløst scrolle gjennom Instagram og Tiktok.

Arnestad, Andvik og Andvik

Vi forventer å se mange tilfeller i fremtiden der denne ambivalensen vil komme til uttrykk. Forskerforbundet har slått fast at de ikke ser noen prinsipiell forskjell på digitale og trykte læringsressurser, og at en digital forelesning skal regnes som et åndsverk. Åndsverk eies og forvaltes av den som har laget dem. Dermed er det duket for mange interessante debatter i årene som kommer. 

For eksempel gir mange akademikere ut podkaster til sine kurs, hva skjer den dagen disse legges på Podimo eller Storytel? Mange har spilt inn videoforelesninger, hva skjer dersom disse legges bak betalingsmur, og settes som anbefalt litteratur?

Vi applauderer alle forsøk på å lage og tilby læringsressurser som kan støtte opp under studentenes læring, uansett format. Men papir har åpenbare teknologiske begrensninger. Som forelesere underviser vi tusenvis av studenter hvert eneste år, og det er umulig å gi individuelle tilbakemeldinger og inngå i dype refleksive samtaler om hver student sin individuelle læringsreise, selv om vi veldig gjerne skulle gjort dette. 

Når det ikke lar seg gjøre, og akademia i økende grad belemres med compliance-øvelser for å tilfredsstille akkrediteringsorganer og universitetsrangeringer, så burde man vokte seg for å skyte ned forsøk på innovasjon og nyskaping.

Skal vi tilby god undervisning og læring til en stadig større og mer heterogen studentmasse, må vi styrke studenters muligheter for å tilegne seg kunnskap på nye og engasjerende måter. 

Ideelt sett burde studenter som ankommer akademia bli møtt med en rik bukett av varierte læringsressurser som de kan ta i bruk for å nå sine mål. Disse ressursene burde være laget av faglig ansatte med dyp kjennskap til det aktuelle kurset, slik at man får sikret kvalitet, relevans og integritet. For å komme dit må vi ta debatten om hvem som skal lage den nye teknologien, hvem som skal velge hva som tas i bruk, og hvem som skal betale for det.

handelshøyskolen bi app christian andvik debatt digital utvikling elisabeth andvik digitalisering meninger mads nordmo arnestad læringsteknologi
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS