fuskesaken i agder
Jussprofessor: Grunnlag for å annullere vedtaket om utestenging
Jusprofessor Johan Giertsen mener Universitetet i Agder bør vurdere å annullere vedtak om utestengingen av sykepleierstudent og at hun får saken behandlet på nytt av en sette-klagenemnd.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Saksframlegget og vedtaket i fuskesaken ved Universitetet i Agder (UiA) er ikke fullstendig etter professor Johan Giertsen syn. Han mener vedtaket bør annuleres og at en ny sette-klagenemnd bør behandle saken på nytt.
Universitetet i Agder erkjenner at man i saksframlegg og vedtak ikke har presisert at de feilene som er begått er gjort i deloppgaver i eksamensbesvarelsen. UiA presiserer samtidig at klagenemndas medlemmer var godt orientert om de faktisk forhold.
Leder av klagenemnda, Monica Haugedal, gir nå studenten på bakgrunn av den diskusjonen som har vært fornyet mulighet til å klage på saken.
Forskjell på vedtak og pressemelding
I vedtaket som klagenemnda ved Universitetet i Agder har gjort heter det:
«Besvarelsen til studenten er testet for plagiat ved hjelp av tekstgjenkjenningsverktøyet «Urkund» med en total score på 43%. Anførslene som er hentet fra den tidligere eksamensoppgaven og artiklene har en score på mellom 45 og 100%. »
I pressemeldingen fra Universitetet i Agder står det derimot at plagiatrapportene først gjaldt deloppgaver som telte 15 prosent hver.
«Den aktuelle eksamensoppgaven bestod av fem deloppgaver, som telte 10, 10, 15, 15 og 50%. Plagiatrapportene som ligger til grunn for saken handler om de to deloppgavene som telte 15 % hver. Besvarelsen var 40 % lik andre kilder i den ene deloppgaven og 43 % lik i den andre ifølge plagiatrapporter:...»
Khrono har fått innsyn i saksfremlegget og vedtaket i saken om utestengelse fra Universitetet i Agder, og har anmodet Giertsen om å se på materialet.
— Mangler i saksbehandlingen
Johan Giertsen er jusprofessor ved Universitetet i Bergen. Han var i 2007-2011 leder i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning, og behandlet da saker om påstått fusk i forskning.
Han fremhever at verken i administrasjonens saksfremlegg for klagenemnden, eller i nemndens vedtak, fremgår det at etikkbruddene kun gjelder to deloppgaver som hver for seg teller 15 prosent. Teksten i saksfremlegget og vedtaket kan tyde på at bruddene knytter seg til hele besvarelsen og ikke deloppgaver som samlet teller 30 prosent.
— Fordi saksfremlegget og vedtaket ikke presiserer at problemet gjelder to deloppgaver, er det i hvert fall tvil om klagenemnden har lagt det korrekte saksforholdet til grunn. Et vedtak som har slik tvil knyttet til seg kan ikke danne grunnlag for universitetslovens strengeste reaksjon, utestengning i ett år, skriver Giertsen til Khrono.
— Universitetet i Agder (UiA) må derfor annullere vedtaket i klagenemnden. Nemnden som behandlet saken, kan ikke stå for den nye behandlingen. Styret ved UiA må oppnevne en sette-klagenemnd som behandler saken på nytt, skriver Giertsen. UiA har et selvstendig ansvar for at behandlingen av en så alvorlig sak blir korrekt, og saken bør derfor behandles på nytt selv om studenten ikke leverer klage.
Giertsen peker også på annet som en sette-klagenemnd bør ta opp:
— For det første: I vedtaket om utestengelse synes det å være satt likhetstegn mellom plagiat og selvplagiat. For det andre: UiA synes ikke å ha vurdert om studentens arbeid tross mangler kan oppfylle minimumskrav til et selvstendig arbeid, sett i lys av at manglene gjelder to av fem deloppgaver. For det tredje er det ikke klarlagt om UiA har gitt studentene spesifikk informasjon om selvplagiat. Det kan her vises til utdanningsdirektøren ved UiA som har sagt til Khrono at UiA vil «gjennomgå informasjonen som gis til studentene på nytt, og særlig vurdere ... informasjonen om selvplagiat». Disse punktene kan ha betydning for hvordan fuskebegrepet skal forstås i dette tilfellet, eventuelt også betydning for omfanget av brudd og hvilken reaksjon som bør ilegges.
— Saken er grundig presentert
Greta Hilding er utdanningsdirektør ved Universitetet i Agder. Hilding skriver i en epost til Khrono:
— Innholdsmessig er det liten forskjell mellom saksframlegget og vedtaket, men vedtaket er omformulert på noen punkter slik at det skal framgå at det er klagenemndas og ikke administrasjonens syn som fremkommer der.
Hilding legger til:
— Saken bygger på mistanke om fusk i de to omtalte deloppgavene. Selv om vi ser at dette ikke er presisert i saksframlegg eller vedtak dere har fått innsyn i, er dette kommunisert tydelig til alle parter underveis. Besvarelsen, med markering av tekstlikhet i de to deloppgavene, har vært vedlegg til saken i alle deler av saksbehandlingen, og det er vist til denne i saksframlegget og i vedtaket. Omfanget av fusk opp mot den totale besvarelsen ble diskutert i klagenemnda.
— Gir studenten fornyet mulighet til å klage
Monica Haugedal er leder av klagenemnda ved Universitetet i Agder og tingrettsdommer. Haugedal er forelagt Giertsens vurderinger.
Haugedal understreker at klagenemnda var godt kjent med faktum i saken da den var til behandling, herunder hadde vi besvarelsen foran oss med markering av tekstlikhet i to av fem deloppgaver.
— Det at UiA bestreber seg på å stadig forbedre rutiner har ingen konkret betydning for denne saken da klagenemnda mente at studenten var gitt god nok informasjon, skriver Haugedal i epost til Khrono, og legger til:
— Studenten har som kjent ikke påklaget vedtaket. Hvis studenten, i lys av den diskusjonen som har vært om saken, nå ønsker å klage så vil klagenemnda vurdere å ta klagen under behandling selv om klagefristen er ute. Saken vil da eventuelt kunne overprøves i Felles klagenemnd på vanlig måte.
