Er redd politikerne ikke skjønner konsekvensene

Sju av sju rektorer og prorektorer Khrono har vært i kontakt med er veldig bekymret etter de nye signalene forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kom med rett før pinse rundt den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet.

Signalene innebærer at Forskningsrådet får en begrenset fullmakt fram til 2024, men at fri grunnforskning blir rammet, kanskje med ett års pause i utlysningene til midelene fra Fripro. Man er bekymret for midlene til forskningsinfrastruktur, EU-midler, samt uklarhet om hva som skjer rundt utlysninger av Sentre for fremragende forskning og innovasjon.

Forskningsinstituttenes fellesarena

Tror ikke på Moes forslag til løsning på krisen i Forskningsrådet

— Rammer verdensledende forskning

— Det er verdens ledende forskning som blir rammet av de forslagene som nå er lagt fram. Universitetet i Oslo pleier å få rundt 55 tilslag i utlysningene av midlene fra Fripro. I hvert av prosjektene hyres det inn 2–3 forskere. Det er altså mange forskere som kan bli rammet, og det er helt sentral forskning som blir skadelidende hvis man hopper over utlysningene i 2023, sier en bekymret UiO-rektor Svein Stølen.

— Jeg tror ikke politikerne forstår hvor stor svekkelse dette kan innebære av sentrale deler av det norske forskningsmiljøet. Dette får konsekvenser både på kort, men også på lang sikt, legger Stølen til.

— Dette kommer altfor brått, og man bør ikke gjøre det på denne måten, legger han også til.

FORSKNINGSRÅDET

Fripro stoppes i 2023. Alle som er lovet midler får i år

— Blir dobbeltstraffet

Stølen trekker fram paradokset i at Forskningsrådet gjennom mange år har hatt et mindreforbruk, derav store avsetninger. Så har Stortinget tatt av disse avsetningene og sagt at Forskningsrådet likevel skal opprettholde sin aktivitet.

— Når dette da til slutt resultater i et overforbruk, som det må gjøre, er det etter mitt syn ingen tvil om at politikerne nå må gi tilbake engangskuttene på rundt 1,7 milliarder. Opplegget nå er at forskningen blir dobbelt straffet. Først tar man penger fordi det tar tid å få satt pengene i arbeid, og så tar man penger fordi man endelig har fått fart på pengebruken. Dette er en dobbeltstraff, understreker Stølen.

Han legger til at dette jo ikke bare rammer forskerne, men forskningen og gjennom dette på sikt også den store omstillingen Norge må igjennom, og dermed samfunnsutviklingen generelt.

— Dette er kritisk for norsk forskning, sier Stølen.

UHR: Bekymret for langsiktige konsekvenser

Rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, er leder for universitets og høgskolerådet (UHR).

I en e-post til Khrono skriver hun at UHR deler bekymringen for de langsiktige konsekvensene av regjeringens grep i forbindelse med Forskningsrådet.

— Vi er spesielt urolige for konsekvensene for den langsiktige grunnleggende forskningen, og hvordan det vil påvirke rekrutteringen av unge forskere. Som Holden påpeker, presterer norske forskningsmiljø godt når det gjelder å hente EU-midler. Forskningsrådet spiller en viktig rolle i den forbindelse, skriver Whittaker og hun understreker:

— En reduksjon i midler til Forskningsrådet vil begrense norske institusjoners muligheter også på den europeiske konkurransearenaen. Vi har bedt Stortinget om å øke bevilgningene til Forskningsrådet over Kunnskapsdepartementets budsjett, slik at forskningsaktiviteten kan opprettholdes.

Whittaker framhever at UH-sektoren allerede er kuttet med over en milliard kroner, dersom det nå også skal kuttes i bevilgningene til Forskningsrådet de neste årene er det svært alvorlig.

— Dialog mellom myndighetene og sektoren er meget viktig, både for de akutte avdempende tiltakene, og for gode langsiktige løsninger, understreker Whittaker.

Tror ikke på Moes forslag til løsning

Ola Borten Moes annonserte tiltak vil ha en dramatisk effekt på forskningsaktiviteten i flere år, mener Lars Holden.

I et leserinnlegg og i et intervju med Khrono tirsdag forteller Holden, som er styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), at han fortsatt svært bekymret for Forsknings-Norge, selv etter at Ola Borten Moe har annonsert at han ber Stortinget om utvidet budsjettfullmakt, og det nye styret i Forskningsrådet ga sine anbefalinger til departementet og regjeringen rett før pinsefreden senket seg sist fredag ettermiddag.

Flere, deriblant tidligere administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallèn og tidligere NTNU-rektor og nå styreleder i Innovasjon Norge, Gunnar Bovim, har tatt til orde for at Forskningsrådet bør bevilge til alle årene i et prosjekt ved oppstarten slik det gjøres i Danmark.

Men Lars Holden er skeptisk og har et annet løsningsforslag.

— Forslagene fra Bovim og Hallèn vil innebære en kraftig økning av kostnadene i en overgangsfase, siden Forskningsrådet har langsiktige forpliktelser for i underkant av 30 milliarder kroner. Det vil være krevende å få gjennomslag for en slik engangsbevilgning, mener Holden, og foreslår istedenfor:

Debatt ● Lars holden

Lars Holden: Her er den billigste og beste løsningen for Forskningsrådet

UiB: Spesielt bekymret for fri og grunnleggende forskning

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, trekker fram at hun allerede har uttrykt stor bekymring for de negative konsekvensene for norsk forskning hvis tildelingene fra Forskningsrådet blir nedjustert i årene som kommer for å skape økonomisk balanse.

— Spesielt er jeg bekymret for den frie og grunnleggende forskningen. I vårt innspill til langtidsplan for forskning i fjor viste vi at Norges finansiering av grunnforskning er svak i europeisk målestokk. Hvis vi i tillegg tar et hvileskjær med Fripro og risikerer flere år med lave bevilgninger kan det få alvorlige konsekvenser for Norge som kunnskapsnasjon, understreker Hagen.

Hagen sier at situasjonen med Fripro er minst like alvorlig som for de omtalte RES-EU-midlene fordi disse virkemidlene henger nøye sammen.

— Uten Fripro svekkes også vår konkurransekraft på europeiske arenaer, poengterer Hagen.

Vi spør Hagen hva hun tenker rundt forslaget fra Lars Holden, leder av Forskningsinstituttenes fellesarena. han ber om generell fullmakt og en engangsbevilgning på 1–3 milliarder kroner.

— Jeg mener det ikke er riktig å kommentere på enkeltutspill før det foreligger et helhetlig forslag på bordet fra styret, men det vil være nødvendig med friske midler for å sikre en løsning som ikke gitt svært negative konsekvenser for norsk forskning, sier Hagen.

UiT: Tror ikke på økte bevilgninger

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, trekker fram at det synes å være full enighet om at forskning fordrer langsiktig investeringer, samtidig som Stortingets rett og plikt til å vedta årlige budsjetter skal respekteres.

— Jeg oppfatter Gunnar Bovims forslag om å sette midlene i statlig fond (Statens pensjonsfond utland) eller lignende (Finansdepartementet/Norges Bank) ivaretar dette. På det viset kan Forskningsrådet tildele midlene for hele prosjektperioden og unngå avsetninger, skriver Olsen i en e-post til Khrono.

Samtidig trekker Olsen fram at det sikkert er riktig, som Holden påpeker, at det i en overgangsfase vil kreve store ekstrabevilgninger av Stortinget, og at en billigere løsning er mer farbar.

— Uavhengig av modell: Min bekymring er nok at det er realpolitisk krevende å se for seg at Stortinget vil komme til å bevilge særlig mye mer penger i det hele tatt. Og det vil forskningen i så fall merke, understreker Olsen.

Stavanger: — Ikke god løsning med kutt

Merete Vadla Madland er prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger. Madland forteller at ved UiS synes de det er bra at fullmakten Ola Borten Moe har lovet Forskningsrådet kommer på plass, men at de skulle ønske seg at den var permanent.

— Vi er ikke enige i at kraftige kutt i forskningsaktivitet de nærmeste årene er en god løsning, skriver Madland i en e-post til Khrono. Hun legger til:

— Konsekvensene vil være betydelige, spesielt for grunnforskningen. Vi er også bekymret for hvilke konsekvenser dette vil ha for institusjonenes mulighet for å rekruttere og beholde særlig internasjonale forskere og forskere i en tidlig fase av karrieren.

— Lars Holden foreslår en permanent fullmakt for å sjonglere mellom budsjettposter, samt en engangsbevilgning på 1–3 milliarder for å sikre forskningsaktiviteten. Hva tenker dere om dette forslaget?

— En permanent fullmakt for å sjonglere mellom budsjettposter er et fornuftig forslag. Det er nettopp en slik sjonglering som har vært praksis hos Forskningsrådet frem til nå, og det vil bidra til at det ikke bygger seg opp store avsetninger, mener Madland.

OsloMet: — Betyr i praksis kutt

Christen Krogh er rektor ved OsloMet. Han skriver til Khrono at slik han leser løsningsforslaget om pause i tildelinger så betyr dette i praksis kutt.

— Om begrunnelsen for kuttet er forårsaket av nåværende eller sittende regjering er mindre interessant. Norsk forskningspolitikk har ligget relativt fast i en lang periode. Slik jeg ser det er det en tverrpolitisk oppgave å se til at dette løses slik at viktige fagmiljøer ikke bygges ned, understreker Krogh.

— Lars Holden mener konsekvensene er dramatiske. Hva tenker dere nå?

— Mange fagmiljøer ved norske universiteter og forskningsinstitutter jobber systematisk mot Forskningsrådets utlysninger. Det krever både flaks og gode fagmiljøer og vinne gjennom, men å pause muligheten for gode fagmiljøer til å søke ekstern finansiering vil kunne være nedbrytende på flere av disse. Det tar lang tid å bygge opp fagmiljøer. Det tar kort tid å bygge dem ned. Jeg tror ikke Borten Moe ønsker å være ministeren som bygget ned Norges forskningskapasitet. Han bør derfor se etter andre løsninger enn de som nå er foreslått, anbefaler Krogh.

Når det gjelder ulike forslag til løsning på situasjonen skriver Krogh at Holden, Bovim, Hallen og andre har kommet med ulike forslag.

— Jeg mener det er viktig å ikke gå seg vekk i ulike variasjoner av løsninger vi kan være for eller imot. Det viktige er å diskutere om aktivitetsnivået i norsk forskning skal ned eller ikke. Forslaget som ligger på bordet med å pause tildelingene fra Forskningsrådet utgjør en de facto nedskalering av det norske forskningsnivået. Jeg mener det er svært uheldig, understreker Krogh.

NTNU: — Svært urovekkende

Tor Grande er prorektor ved NTNU. Han forteller at stormen man ser rundt Forskningsrådet skaper stor bekymring i NTNU sine forskningsmiljø, spesielt blant de utenlandske ansatte.

— Våre beste forskningsmiljø legger ned mye ressurser i å rekruttere ansatte som er svært ettertraktet verden over, og det sprer seg nå en reell frykt for hjerneflukt fra disse miljøene. Det viser hvor viktig det er med stabilitet og forutsigbarhet for å bygge og bevare slike forskningsmiljø. Derfor er fullmakten fra Stortinget avgjørende og vi håper den også kan bli permanent, slik at vi ikke kun skyver problemet foran oss et par år, understreker Grande.

— En destruktiv og hard prøve

Grande fortsetter:

— Samtidig er tiltakene som er lagt frem for å rette opp den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet svært urovekkende og vårt håp er at de løses ved en ekstra bevilgning slik Lars Holden forslår. For instituttsektoren er økte bevilgninger til RES-EU avgjørende for at de skal kunne være med på den europeiske forskningsarenaen. Et bortfall av fripro-utlysning i 2023, utsettelse av SFF-V og investeringsprosjektet for oppdatert og relevant infrastruktur, setter Norges mest fremragende forskningsmiljø på en destruktiv og hard prøve.

Grande understreker at utsettelser og bortfall betyr også utsettelser og bortfall av forskningsresultater som verden sårt trenger, spesielt i den omstillingsfasen man er i nå, både på kort og lang sikt.

— Jeg vil også minne om at koronatesten som ble utviklet på NTNU og som ble den avgjort viktigste testmetoden i Norge under pandemien og sparte Norge for milliarder av kroner, sprang ut av nettopp slike forskningsmiljø, trekker Grande fram.

Grande legger til:

— Det viktigste nå er å finne løsninger som minimerer konsekvensene for våre forskningsmiljø og skaper langsiktig forutsigbarhet. Her har Hallen og Bovim skissert en mulig vei videre.

Endringslogg

08.06.2022, kl. 23.10: Oppdatert med kommentarer fra OsloMet-rektor Christen Krogh.

08.06.2022, kl. 23.20: Oppdatert med kommentarer fra prorektor på NTNU, Tor Grande.