LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
publisering
Disse forskerne publiserer mest i Norge
Norges mest publiserende forsker har i snitt fått publisert to artikler i uka.
Publisert
Sist oppdatert
Det var i 2016 at italienske Filippo Berto flyttet til Trondheim, etter at NTNU hentet ham inn som såkalt International Chair til et program for fremragende forskning.
Berto, som er ekspert på utmatting i konstruksjoner, bygget opp en forskergruppe i Norge. Han har publisert ekstremt mange vitenskapelige artikler. Hvert år siden 2017 har han vært den mest publiserende forskeren i Norge, målt i såkalte publiseringspoeng.
Men i fjor flyttet han hjem til Italia, og NTNU mistet stjerneforskeren sin.
— Min opprinnelige plan var aldri å bli i utlandet for alltid. Jeg elsker landet mitt, hvor jeg fortsatt har alle mine slektninger og venner, skriver han i en e-post til Khrono.
Se hvem som publiserte mest
Når forskere publiserer forskningen sin i anerkjente kanaler, gir det publiseringspoeng til institusjonen de jobber ved. En artikkel med én forfatter som blir publisert i et tidsskrift på nivå 1, gir ett publiseringspoeng. Publisering i de mer prestisjetunge nivå 2-tidsskriftene gir tre. Når det er flere forfattere, blir poengene fordelt.
Institusjonene blir belønnet økonomisk for publiseringspoeng. Tidligere i år varslet imidlertid regjeringen at dette belønningssystemet skal avskaffes (se faktaboks). Å publisere vitenskapelige artikler skal ikke lenger gi økonomisk uttelling til universiteter og høgskoler.
Hver faglige ansatt ved universiteter og høgskoler produserte i fjor i snitt 1,17 publiseringspoeng.
Men noen er milevis foran dette. Fra organet Sikt og databasen Cristin har Khrono fått publiseringspoengene for årene 2019 til 2022 til alle forskere i Norge som har publisert noe i denne perioden. Her er de 300 som publiserte mest, målt i publiseringspoeng:
Over 100 artikler i året
Filippo Berto er i en særklasse. På fire år har han produsert svimlende 407 publiseringspoeng, altså i snitt mer enn 100 i året.
Ifølge databasen Cristin har han navnet sitt på 471 vitenskapelige artikler publisert fra 2019 til 2022. Altså i snitt over to artikler i uka.
Berto forsker på det som kalles utmatting eller materialtretthet. Med stor grad av presisjon kan man beregne levetiden til en konstruksjon, og når den trenger vedlikehold.
Hvordan er det mulig å publisere så mye?
Berto svarer at han i Norge har videreført arbeidet og samarbeidskonstellasjonene til toppforskeren Paolo Lazzarin. De to samarbeidet i over 12 år, men Lazzarin døde plutselig i 2014.
— Jeg har videreført hans arbeid og, etter beste evne, holdt liv i disse samarbeidene og startet min egen forskningsgruppe i Norge for å forsøke å utvikle arbeidet vi startet sammen, forteller Berto.
Jobber 10-12 timer om dagen
— Vi har alltid fokusert mer på forskning enn på aktiviteter finansiert av industrien. Dette har gjort det mulig for oss å være veldig fokuserte og ganske produktive, fortsetter Berto, som nå jobber ved universitetet La Sapienza i Roma.
Han har i hovedsak publisert sammen med folk han vært veileder eller biveileder for, samt seniorforskere som har invitert han med på prosjekter, forteller han.
Berto anslår at han jobber 10- 12 timer hver dag. I intervju med Forskerforum i 2019 sa han at i Norge er det ingen som krever at du jobber mer enn sju timer om dagen.
— Men det er klart at hvis du vil bygge deg opp en CV, er ikke sju timer om dagen nok. Noen ganger må du bruker netter og helger. Noen år kan du ikke ta ferie. Selv har jeg ikke tatt ferie de siste tre årene, sa han.
Mange innvandrere
Publiseringstallene viser noen tydelige tendenser:
- Kvinner er underrepresentert.
- Det er relativt mange fra medisin og MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi), men få fra humaniora.
- Innvandrere er tilsynelatende overrepresentert, i hvert fall hvis man teller antall utenlandske navn. Blant de ti forskerne med flest publiseringspoeng, er seks innvandrere. Til sammenligning er hver tredje forsker i Norge innvandrer.
— Jeg tror det er fordi utlendinger, som meg selv, ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemlandet. Da trenger de å kunne vise til en god merittliste, sier Berto.
KI-forsker publiserte nest mest
Professor Jerry Chun-Wei Li fra Taiwan er på andre plass på Khronos publiseringsoversikt. Han forsker på kunstig intelligens ved Høgskolen på Vestlandet og har bodd i Norge i fem år. Li takker fakultetet for å gi han tid til å forske, og sier at kona gjør en stor innsats på hjemmebane. Han nevner også at han er vant til en annen akademisk arbeidskultur.
— I vår kultur blir du oppmuntret til å jobbe mer. Når du jobber mye, kan du få en god stilling og en god lønn, det er slik vi er opplært, sier 43-åringen.
Her ser du oversikten over de 100 forskerne som produserte flest publiseringspoeng i fjor:
— Jeg har jo lange arbeidsdager
— Jeg har jo lange arbeidsdager. Men synes du det er gøy, så jobber du mye, sier Ole A. Andreassen, som er på tredje plass på lista for de fire siste årene.
Han er professor ved Universitetet i Oslo, overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder forskningssenteret NORMENT (Norsk senter for forskning på mentale lidelser).
I sin forskning på lidelser jobber Andreassen og kollegene mye med stordata-analyser og omsetting av resultater til klinisk nytte, forteller han.
— Vi har mange postdoktorer og stipendiater som er aktive og står på, vi har et godt og dynamisk team som jobber godt sammen. Og da blir det et fruktbart miljø, sier han.
Slik blir en artikkel til
Andreassen gir et eksempel på hvordan de jobber: De hadde utviklet en ny analysemetode. Med den kunne undersøke felles mekanismer for flere mentale prosesser, gjennom å studere om samme gener er involvert i kognitive prosesser og personlighet. Så samlet de et team med matematikere, leger og psykologer, og laget en plan for prosjektet.
— Det ble mye arbeid med den nye metoden, som i starten ikke virket og måtte justeres. Matematikeren og dataingeniøren gjør selve analysen, som inkluderer store datamengder fra flere hundre tusen personer.
Deretter så de på resultatene.
— Etter de første analysene, så vi at det var nok spennende funn til at dette kan bli publisert, forteller han.
Men de må sjekke alle resultater, og ofte gjenta analyser.
— Jeg er med og designer studien, følger opp analysene og skriver artikkelen sammen med førsteforfatteren og teamet som gjorde analysene, forteller han.
Andre medforfattere har bidratt med metodeutvikling eller innhenting av data til studien. Det er store, komplekse studier som krever innspill fra flere forskere, derfor blir det mange medforfattere.
Så sendes den inn til tidsskriftet for evaluering. Da må de ofte gjøre mye ekstra arbeid før den kan publiseres.
I dette tilfellet ble artikkelen publisert i prestisjetidsskriftet Nature Human Behavior.
Han anslår at hans miljø får publisert rundt én artikkel i uka, og mener det er viktig å publisere.
— Forskning er i hovedsak betalt av skattebetalerne. Da er det viktig at vi får publisert og dermed gjort forskningen tilgjengelig.
Få kvinner i toppen
Det er få kvinner blant dem som publiserer aller mest. Første kvinne på lista er Solveig Sand-Hanssen Hofvind i Kreftregisteret på 27. plass, deretter følger Kristina Ingrid Helena Hermann Haugaa på en 29. plass.
— Det er litt trist. Generelt er det jo færre kvinner på høyere nivå, sier Haugaa, og nevner at det er færre kvinnelige enn mannlige professorer.
Haugaa, som forsker på arvelige hjertesykdommer, er overlege ved OUS, professor ved Universitetet i Oslo og leder et senter for fremragende forskning, ProCardio.
På spørsmål om hvordan hun klarer å publisere så mye, gir hun æren til forskningsgruppen sin.
— Jeg leder en kjempefin gruppe med stipendiater og postdoktorer. Det er en samling unge, entusiastiske og flinke personer. Der fødes mange gode ideer, der er mye energi og arbeidskraft. Og da kan man publisere mye, forteller hun.
Som senterleder og veileder for stipendiater og postdoktorer er hun involvert i mange prosjekter, noe som gir mange publikasjoner.
— Er det mye jobb?
— Ja, jeg jobber nesten alltid. Jeg er på jobben fra kl. 07.30 til 17. Og så jobber jeg på kvelden og i helger. Forskningen er en av mine hobbyer.
For henne er det motiverende at forskningen kommer til nytte. Når hun møter pasienter og deres familier, stiller de henne spørsmål som hennes forskning bidrar til at de kan få svar på.
— De har mange spørsmål, og det er faktisk spørsmål jeg kan hjelpe dem å få svar på. For eksempel kan få barn når man har hjertesykdom? De spør hvor mye de kan trene. Ja, da kan vi undersøke det, da. Det er veldig givende. At jeg faktisk kan hjelpe folk helt konkret.
Mange produserer lite
Av de 100 mest publiserende forskerne kommer:
- Nesten åtte av ti fra enten medisinske fag (36) eller matematikk, naturvitenskap og teknologi (43).
- Bare fem kommer fra humaniora-fag.
- 16 fra samfunnsfag, hvorav mange er økonomi/ledelsesfag eller psykologi.
Det er store forskjeller i hvor mye norske forskere publiserer.
«En liten andel av forskerne er ekstremt produktive, mens mange publiserer lite», fastslår Forskningsrådet i den årlige Indikatorrapporten sin.
I 2020 sto 10 prosent av de mest produktive forskerne for 43 prosent av publiseringspoengene i Norge.
Kritisk til rangeringer
Mange er kritiske til rangeringer som den Khrono har laget, deriblant Gunnar Sivertsen ved forskningsinstituttet Nifu.
— Publiseringspoeng er til for å måle forskningsaktiviteten på organisasjonsnivå. Beregningsmåten tar hensyn til samarbeidet med andre forskere og institusjoner om den enkelte publikasjon og til fagforskjeller i publiseringsmønsteret. Når dere i mediene er mest opptatt av å telle antall publikasjoner eller poeng på individnivå, bidrar dere til politisk motstand mot bruk av statistikk i forskningspolitikken.
Sivertsen har vært med på å utvikle den såkalte publiseringsindikatoren, altså systemet som tildeler midler til universiteter og høyskoler etter hvor mange vitenskapelige artikler og bøker som publiseres. Denne skal nå avvikles for universiteter og høyskoler.
En annen vanlig innvending er at publiseringspoeng sier noe om kvantitet, ikke kvalitet.
Publiseringspoeng er heller ikke laget for å bli brukt på individnivå, selv om det er ting som tyder på at de faktisk blir det. Ifølge et Civita-notat fra 2020 ble publikasjonspoeng brukt for å vurdere både lønn, innsats og forskningsfri.
— Hvorfor mener du man ikke skal bruke publiseringspoeng på individnivå?
— Fordi på individnivå er forskerne medarbeidere, og man behandler ikke medarbeidere gjennom å bare se på tall. Det er helt grunnleggende. Men jeg er ikke mot bruk av indikatoren til legitim fordeling av lokale ressurser til forskning, sier Sivertsen.
Endringslogg 22.08 kl. 09.40: Det sto opprinnelig at Khrono har fått innsyn i publiseringspoeng fra direktoratet HK-dir. Det riktige er et at vi har fått innsyn i data fra Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør).
