Regjeringen vil fjerne belønning for publisering. Ekspert frykter forskning blir skadelidende

— Jeg vil ikke si at det er det som kommer til å skje. Men det er en risiko for at universitetene blir enda mer rettet mot å få studentene gjennom, og mindre rettet mot forskning, sier forskningsleder Espen Solberg ved forskningsinstituttet Nifu.

I Utsynsmeldingen, som ble lagt fram forrige uke, foreslår regjeringen å fjerne flere av de økonomiske gulrøttene knyttet til forskning.

Blant annet skal ikke universitetene og høgskolene lenger få penger når deres ansatte publiserer artikler.

De vil fjerne den såkalte publiseringsindikatoren som innebærer at de får en sum penger for hvert publiseringspoeng deres ansatte produserer.

Men kritikere har hevdet det nye systemet belønner utdanning på bekostning av forskning.

Regjeringens tanke er at flere aktiviteter som automatisk utløser penger i dag, skal løftes inn i de såkalte utviklingsavtalene mellom Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene. Det blir en mer helhetlig og kvalitativ styring og vurdering av universitetene og høgskolene.

— Det store spørsmålet er hvordan utviklingsavtalene klarer å kompensere. I prinsippet kan mye løses der. Men siden resultatbaserte indikatorer virker, vil det også «virke» å ta dem bort, sier Espen Solberg.

utsynsmeldingen

Rektorer kritiske til at tellekanter fjernes

20.000 kroner for én artikkel

Hvor mye penger en forskningsartikkel utløser, varierer noe fra år til år, men de siste årene har ett publiseringspoeng gitt i overkant av 20.000 kroner til institusjonen forskeren jobber ved. En artikkel i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng.

Regjeringen foreslår også å fjerne indikatoren for å hente inn eksterne inntekter, herunder EU-midler. Men de skal fortsatt få belønning for antall studiepoeng, antall studenter som fullfører et studieprogram og antall ph.d.-grader (se faktaboks).

— Når du har et finansieringssystem som gir økonomiske insentiver til kapasitetsbygging i form av utdannede studenter og stipendiater, så er det en fare for at det får forrang foran forskningsaktivitetene, sier Solberg.

Solberg jobbet med innføringen av publiseringsindikatoren i departementet for 20 år siden. Han forteller at tanken bak var nettopp å få synliggjort forskning, og få den løsrevet fra høyere utdanning.

— Fram til 2002 hadde vi et system hvor forskningsbevilgningene var litt «nissen på lasset» i tildelingene til universitets- og høgskolesektoren, som var avhengig av studentutviklingen. Så fant man ut at dette var utilfredsstillende, for man fikk ikke en ordentlig forskningspolitikk overfor institusjonene. Og da lagde man et todelt finansieringssystem som både premierte utdanning og forskning, forklarer han.

— Og det er dette systemet man nå nedtoner eller avvikler. Og det tenker jeg kanskje er gjort litt ugjennomtenkt, sier han.

— Det virker nesten for mye

Solberg peker på flere ting regjeringen gjør som han mener er inkonsistent.

Det ene er at regjeringen fjerner indikatorer, selv om de selv sier at de virker.

— De påpeker jo at de virker. Det har blitt mer publisering, mer EU-inntekter og folk søker om midler fra Forskningsrådet. De sier, «det virker nesten for mye, så vi må ta det bort». Samtidig beholder du en del på den andre siden. Og du beholder det også i instituttsektoren og helseforetakene. De sier veldig lite om hvorfor de skal fortsette med indikatorer her, men at det skal være utviklingsavtaler i universitets- og høgskolesektoren.

Så Nifu, der Espen Solberg jobber, vil fortsatt bli premiert for å publisere og hente hjem EU-midler.

— Prinsipielt sett er det litt rart at du på den ene siden ikke skal ha noen betydning at du tar bort indikatorene, mens de på den andre siden tas bort fordi de merker at indikatorene virker.

Solberg viser til at et annet hovedargument for å fjerne resultatbasert finansiering er å forenkle systemet, at det skal bli mindre byråkrati.

— Men jeg vil tro at det for den enkelte forsker er null byråkrati rundt resultatbasert finansiering. Det er ikke forskerne som sitter og plotter inn institusjonens publiseringspoeng, sier han.

Tviler på mindre byråkrati

Forskningslederen erkjenner at administrasjonen nok har en del arbeid med slik rapportering.

— Men dette er ikke noe den enkelte forsker vil oppleve som en forenkling av sin hverdag. Jeg tror det byråkratiargumentet er relativt svakt.

Han viser til at publisering fortsatt skal telles og telle, men at det nå tas inn i utviklingsavtalene. Han tror også en del andre ting nå også blir veltet over i utviklingsavtalene mellom departementet og institusjonene.

— Og det tror jeg kan generere en del byråkrati i den andre enden.

Til slutt peker Solberg på at regjeringen i langtidsplanen for forskning har uttrykt at de er bekymret for overkapasitet blant forskere. At for eksempel grunnen til at det er så mye midlertidighet, er at det er så mange som har tatt doktorgrad som er på jakt etter en postdoktorstilling, eller trenger finansiering for å forlenge stillingene sine.

Men i det nye forslaget til finansieringssystem, skal man fortsatt belønne institusjonene for hvor mange ph.d.-kandidater de uteksaminerer.

— Og ikke bare det, doktorgradsproduksjon står igjen som den eneste forskningsrelaterte indikatoren som gir direkte økonomisk uttelling. Det framstår for meg som litt ulogisk. At du advarer mot noe som du i neste omgang oppfordrer direkte til gjennom finansieringssystemet. Så her synes jeg nesten politikken er på kollisjonskurs med seg selv.

For Solberg er ikke problemet at forskningsindikatorene, isolert sett, fjernes, men hva som står igjen.

— Det er ubalansen. Hvis du tar bort ett stolbein, så vakler det litt.

publisering

Veilederne protesterte da de ble oppført som medforfattere — ph.d.-kandidat ble felt

— Misbruk av indikatoren

I stortingsmeldingen skriver regjeringen at et argument for å avvikle publiseringsindikatoren, er at dette er den indikatoren som «klarest kan måles på individnivå i og med at det er enkeltpersoner som står bak publikasjonene.»

«Dette har gjort det mulig for institusjonene også å bruke indikatoren til premiering av den enkelte ansatte, som på sin side har kunnet se på publiseringspoengene man henter inn som en «rettighet» som skal tilfalle en selv eller fagmiljøet», heter det videre.

— Hvis det gjøres, er det misbruk av indikatoren. Den skal ikke brukes på individnivå, men skal virke aggregert på institusjonsnivå, sier Solberg.

Khrono og Forskerforum har flere ganger publisert lister over hvilke forskere som produserer flest publiseringspoeng.

referanser

Artikkelen ble mye sitert. Men ofte var det noe som ikke stemte helt

Blir det mindre engelsk?

Regjeringen argumenterer også med at indikatoren favoriserer publisering på engelsk framfor norsk.

— Den internasjonale orienteringen i forskningen forsvinner ikke med indikatoren, så jeg tror ikke det vil ha noen stor betydning. Du henvender deg til de tidsskriftene som er interessante og relevante, og de er gjerne på engelsk, sier Solberg.

Dessuten mener regjeringen at publiseringsindikatoren kan føre til at forskere prioriterer det som lett kan publiseres, på bekostning av mer utfordrende prosjekter.

Solberg sier at den økonomiske belønningen av publisering er minimal, men at den gir en viktig legitimering.

— Drivkraften for å publisere er andre ting. Og drivkraften til og presset for å publisere, forsvinner ikke med publiseringsindikatoren.

publisering

Norske forskere publiserte mer under pandemien: — For noen forskere var det positivt