publisering
Norske forskere publiserte mer under pandemien: — For noen forskere var det positivt
Mange spådde at forskningen ville få seg en knekk under pandemien. Men færre møter og reiser kan ha gitt bedre tid til å forske.
Mye ble vanskeligere under koronapandemien, også forskning. Feltarbeid kunne ikke gjennomføres på grunn av nedstengingen. Forskere ble forsinket fordi de måtte være hjemme med barn.
Men alt i alt gikk ikke den vitenskapelige publiseringen i Norge ned under korona, viser tall i et ferskt notat fra forskningsinstituttet Nifu. Faktisk økte den mer enn tidligere år:
- Totalt økte antall publiseringspoeng i Norge med 8 prosent fra
2020 til 2021.
- Tilsvarende tall fra 2019 til 2020 var 6 prosent og 5 prosent fra 2018 til 2019.
«Dette er kanskje litt overraskende», konstaterer Nifu-forsker Dag W. Aksnes i notatet.
«Det har således blitt mer publisering under pandemien enn før, og det var faktisk en sterkere økning i publiseringsvolumet fra 2020 til 2021 enn i begge de to foregående årsperiodene», står det videre.
— Siden pandemien har hatt inngripende innvirkning på forskningssektoren når det gjelder arbeidsbetingelser, hadde vi forventet at vi kanskje ville se at publiseringen også ble negativt rammet, utdyper Aksnes til Khrono.
— Fikk mer tid til forskning
Han viser til funn fra en foreløpig upublisert spørreundersøkelse de har gjort.
— Det vi ser er at det ikke har vært bare negative konsekvenser av pandemien. Det er en type polarisering. Noen forskere sier at det, som følge av nedstengningen, ble frigjort tid til forskning. For eksempel at det ble færre reiser og møter. Så for noen forskere var det faktisk positivt, sier han.
— Mens andre sier at det ble mindre tid til forskning, fortsetter Aksnes.
Det siste kan skyldes at forskere måtte utvikle nye digitale undervisningsopplegg, noe som tok tid fra forskning. Samtidig ble arbeidssituasjonen for en del påvirket negativt av at barn var hjemme som følge av nedstengningen.
Men alt i alt er fasiten altså at publiseringen ikke har blitt rammet foreløpig. Den relative økningen i publisering er omtrent lik for institutt- og for universitets- og høgskolesektoren.
Tallene viser jevn publiseringsvekst innenfor de fleste kategorier, og ikke noen nedgang der man kanskje kunne forventet det.
En vanlig hypotese har vært at forskning som for eksempel involverer feltarbeid i utlandet ble sterkere rammet enn annen forskning. Men også et fag som sosialantropologi hadde en økning i publiseringer fra 2020 til 2021.
Kvinner og unge forskere ikke spesielt rammet
Flere internasjonale studier tyder på at kvinnelige forskere ble mer rammet av pandemien enn menn. Men denne undersøkelsen tyder ikke på det. Verken kvinner eller yngre forskere ble påvirket spesielt når det gjelder publisering.
Men forskning er en langsiktig prosess. Dataene du samler inn blir kanskje ikke publisert i en artikkel før om ett eller to år. Derfor kan det tenkes at en eventuell nedgang i publiseringen først vil vise seg i framtiden.
— Det er en mulighet vi holder åpen. Vi vil gjerne ha minst ett år til, kanskje to, før vi kan trekke en endelig konklusjon, sier Aksnes.
Stor nedgang i konferansebidrag
For på ett område ser de nemlig en stor nedgang. Antall konferansebidrag sank betraktelig i 2020. Antall vitenskapelige foredrag fra norske forskere ble for eksempel halvert.
— Det har åpenbart sammenheng med restriksjoner i reisevirksomhet. Mange konferanser ble kansellert, slik at forskerne ikke fikk mulighet til å presentere artiklene sine, sier Aksnes.
Tallet gikk opp igjen i 2021, da konferanser etter hvert ble arrangert digitalt, men det var fortsatt på et betydelig lavere nivå enn i 2019.
— Hvilke konsekvenser kan det få på sikt?
— Mindre konferansedeltakelse kan være negativt. Ofte er en konferanse det første trinnet i en publiseringsprosess, sier Aksnes.
— Og konferanser er viktige for etablering av nettverk og sånne ting. Så lite konferansedeltakelse er noe man kan se for seg at vil være negativt for forskningen framover på ulike måter.
Funnene i undersøkelsen er en del av et større prosjekt som skal undersøke hvordan pandemien har påvirket forskningen og forskningsmiljøene i Norge.