Debatt ● ketil are lund
Digitalisering ennå en uutnyttet verdi
Digitalisering og IT må ses som en del av forskning og utdanning, ikke bare som et virkemiddel og en administrativ ressurs i seg selv, mener IT-direktør Ketil Are Lund.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
IT-direktør, OsloMet
Formålet med digital omdannelse er ikke å bli digital – det er å gi verdi til studenter og det samfunnsoppdraget universitetssektoren faktisk har. Skal vi lykkes med dette, trenger vi en annen organisering av digitalisering i sektoren enn vi har i dag.
Ved dagens universiteter kan teknologi og digitalisering gi verdi på flere områder. Administrasjonen kan forenkles og automatiseres slik at effektiviteten og kvaliteten bedres. Innen utdanning vil pedagogiske metoder utvikles med bruk av teknologi, og forskningen vil utvikles i takt med tilgang til data og bruk av nye verktøy og metoder.
Tilgang til data, teknologi og digitalisering vil mer og mer trenge inn i og sette premissene for videre utvikling av universitetene, og ikke minst for tempoet dette skjer i.
Men skal vi greie å utnytte noen av de mulighetene digitalisering gir, må vi tørre å se med nye øyne på både campusutvikling, klasserom, læringsmetoder, arbeidsrutiner, rekruttering og utvikling av ansatte, og internasjonalisering.
IT-avdelingen kan legge til rette for bruken av teknologi, digitale verktøy og løsninger, men utvikling av pedagogiske metoder og teknikker, nye forskningsmuligheter etc, må de vitenskapelige fagmiljøene være drivende for.
Ketil Are Lund, IT-direktør ved OsloMet
Vi må også sikre at det ikke utdannes studenter som ikke har en grunnleggende forståelse av digitalisering – helt uavhengig av hva slags emner de har i sin faglige ryggsekk.
Økende konkurranse og stadig nye (digitale) måter å formidle kunnskap på, vil gi oss som universitet noen dilemmaer.
Vi må evne å utvikle «digitale campuser» som gir studentene tilgang til våre utdanninger uavhengig av geografi, samtidig som vi ivaretar sosiale arenaer og utvikler den fysiske campus. Dagens nettbaserte tilbud er ett steg på denne utviklingen.
I universitets- og høgskolesektoren må vi få til en samstyringsmodell hvor behovene i sektoren er drivende for de valg og beslutninger som tas. HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, red.anm.) må utvikle premissene og beslutningsgrunnlaget i en tett dialog og beslutningsprosess med institusjonene i sektoren, samtidig som sektoren må utvikle bestillingene til Sikt (tidligere NSD, red.anm.) som leverandør.
At noen institusjoner får eksklusive tilganger og rettigheter i en samstyringsmodell og til de valg som gjøres i forbindelse med digitalisering vil være hemmende.
De arenaer som historisk er etablert for å utvikle utdanning og forskning er ikke nødvendigvis de som vil være drivende for den utvikling digitaliseringen vil kreve.
Den enkelte institusjon må ha rom til å kunne ivareta sin egenart, men samtidig bidra til å bygge lojalitet til sektorens valg. Lojaliteten bygges best gjennom et samspill mellom ulike institusjoner, kompetanser og miljøer.
I sum vil dette stille andre krav og forventninger til oss framover – det vil utfordre oss i måten vi jobbe på, og samhandler på. Vi må etablere nye arenaer for utveksling av kunnskap og erfaringer, og ikke minst må vi være åpne for tanker, erfaringer og kompetanse fra andre bransjer og fagfelt.
For å greie å utvikle denne forståelsen, er det sentralt at de vurderinger og beslutninger som tas om digitalisering, ikke blir tatt langt unna hvor utdanning og forskning foregår.
Digitalisering er en del av utdanning og forskning allerede, og samspillet som skal til mellom ulike kompetanser må styrkes og utvikles.
Den uutnyttede verdien som digitalisering kan tilføre UH-sektoren, kan ikke identifiseres av IT-avdelingene alene. IT-avdelingen kan bidra og legge til rette for bruken av teknologi, digitale verktøy og løsninger, men utvikling av pedagogiske metoder og teknikker, nye forskningsmuligheter etc., må de vitenskapelige fagmiljøene være drivende for.
Ved OsloMet har vi startet på dette arbeidet, men potensialet er mye større – vi trenger også å få sektoren rigget slik at verdien for oss som institusjon kan realiseres.
Hvordan vil UH-sektoren ta vare på de mulighetene som digitalisering gir, og legge til rette for en utvikling som ikke tar utgangspunkt i at teams og zoom svarer ut framtidens universiteter?
Ligger svaret i å se at digitalisering og IT allerede er en integrert del av universitetenes kjernevirksomhet, og et premiss for all videre utvikling?
Jeg mener vi må starte med å se digitalisering og IT som noe mer enn bare et virkemiddel og en administrativ ressurs – IT er en del av utdanning og forskning.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Kjerkol-saken: — Kunne skjedd hvor som helst
Universitet varsler rettslige skritt etter video av dansende kvinnelige studenter
Fleire vegar inn til lærarutdanningane
Fortsatt ikke klarsignal for psykologi i Agder
Studentleder: — Må prioritere bort studiene eller bli utbrent
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Sensorene reagerte ikke på 19 prosent tekstlikhet. — Nisselueuniversitet
Vil legge ned utdanning og innfører nullopptak i høst
Regjeringen åpner for å bli lærer uten master
Rettssak mellom tidligere stipendiat og NTNU: Krav om erstatning etter tvungen avslutning av doktorgrad