Debatt ● ketil are lund

Digitalisering ennå en uutnyttet verdi

Digitalisering og IT må ses som en del av forskning og utdanning, ikke bare som et virkemiddel og en administrativ ressurs i seg selv, mener IT-direktør Ketil Are Lund.

Universitets- og høgskolesektoren må tilrettelegge for en digital utvikling uten at teams og zoom er svaret for framtidens universiteter, mener IT-direktør Ketil Are Lund. Bildet er et illustrasjonsfoto.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ketil Are Lund
Ketil Are Lund
IT-direktør, OsloMet

Formålet med digital omdannelse er ikke å bli digital – det er å gi verdi til studenter og det samfunnsoppdraget universitetssektoren faktisk har. Skal vi lykkes med dette, trenger vi en annen organisering av digitalisering i sektoren enn vi har i dag.

Ved dagens universiteter kan teknologi og digitalisering gi verdi på flere områder. Administrasjonen kan forenkles og automatiseres slik at effektiviteten og kvaliteten bedres. Innen utdanning vil pedagogiske metoder utvikles med bruk av teknologi, og forskningen vil utvikles i takt med tilgang til data og bruk av nye verktøy og metoder.

Tilgang til data, teknologi og digitalisering vil mer og mer trenge inn i og sette premissene for videre utvikling av universitetene, og ikke minst for tempoet dette skjer i.

Men skal vi greie å utnytte noen av de mulighetene digitalisering gir, må vi tørre å se med nye øyne på både campusutvikling, klasserom, læringsmetoder, arbeidsrutiner, rekruttering og utvikling av ansatte, og internasjonalisering.

IT-avdelingen kan legge til rette for bruken av teknologi, digitale verktøy og løsninger, men utvikling av pedagogiske metoder og teknikker, nye forskningsmuligheter etc, må de vitenskapelige fagmiljøene være drivende for.

Ketil Are Lund, IT-direktør ved OsloMet

Vi må også sikre at det ikke utdannes studenter som ikke har en grunnleggende forståelse av digitalisering – helt uavhengig av hva slags emner de har i sin faglige ryggsekk.

Økende konkurranse og stadig nye (digitale) måter å formidle kunnskap på, vil gi oss som universitet noen dilemmaer.

Vi må evne å utvikle «digitale campuser» som gir studentene tilgang til våre utdanninger uavhengig av geografi, samtidig som vi ivaretar sosiale arenaer og utvikler den fysiske campus. Dagens nettbaserte tilbud er ett steg på denne utviklingen.

I universitets- og høgskolesektoren må vi få til en samstyringsmodell hvor behovene i sektoren er drivende for de valg og beslutninger som tas. HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, red.anm.) må utvikle premissene og beslutningsgrunnlaget i en tett dialog og beslutningsprosess med institusjonene i sektoren, samtidig som sektoren må utvikle bestillingene til Sikt (tidligere NSD, red.anm.) som leverandør.

Nyeste artikler

Mest lest

At noen institusjoner får eksklusive tilganger og rettigheter i en samstyringsmodell og til de valg som gjøres i forbindelse med digitalisering vil være hemmende.

De arenaer som historisk er etablert for å utvikle utdanning og forskning er ikke nødvendigvis de som vil være drivende for den utvikling digitaliseringen vil kreve.

Den enkelte institusjon må ha rom til å kunne ivareta sin egenart, men samtidig bidra til å bygge lojalitet til sektorens valg. Lojaliteten bygges best gjennom et samspill mellom ulike institusjoner, kompetanser og miljøer.

I sum vil dette stille andre krav og forventninger til oss framover – det vil utfordre oss i måten vi jobbe på, og samhandler på. Vi må etablere nye arenaer for utveksling av kunnskap og erfaringer, og ikke minst må vi være åpne for tanker, erfaringer og kompetanse fra andre bransjer og fagfelt.

For å greie å utvikle denne forståelsen, er det sentralt at de vurderinger og beslutninger som tas om digitalisering, ikke blir tatt langt unna hvor utdanning og forskning foregår.

Digitalisering er en del av utdanning og forskning allerede, og samspillet som skal til mellom ulike kompetanser må styrkes og utvikles.

Den uutnyttede verdien som digitalisering kan tilføre UH-sektoren, kan ikke identifiseres av IT-avdelingene alene. IT-avdelingen kan bidra og legge til rette for bruken av teknologi, digitale verktøy og løsninger, men utvikling av pedagogiske metoder og teknikker, nye forskningsmuligheter etc., må de vitenskapelige fagmiljøene være drivende for.

Ved OsloMet har vi startet på dette arbeidet, men potensialet er mye større – vi trenger også å få sektoren rigget slik at verdien for oss som institusjon kan realiseres.

Hvordan vil UH-sektoren ta vare på de mulighetene som digitalisering gir, og legge til rette for en utvikling som ikke tar utgangspunkt i at teams og zoom svarer ut framtidens universiteter?

Ligger svaret i å se at digitalisering og IT allerede er en integrert del av universitetenes kjernevirksomhet, og et premiss for all videre utvikling?

Jeg mener vi må starte med å se digitalisering og IT som noe mer enn bare et virkemiddel og en administrativ ressurs – IT er en del av utdanning og forskning.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

uh-sektoren meninger ketil are lund it hk-dir undervisning forskning sikt digitalisering digitale campus debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS