Debatt ● anne borg

Demokratiet trenger akademikere som ytrer seg

«Det frie ord møter urovekkende utfordringer som gjør at vi må snakke klart og tydelig om den akademiske ytringsfriheten og aldri ta denne rettigheten for gitt», skriver NTNU-rektor Anne Borg.

Anine Kierulf overleverte rapporten om ytringsfrihet i akademia til Kunnskapsdepartementet i dag, onsdag 30. mars.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Anne Borg
Anne Borg
Rektor ved NTNU

Nå har Kierulf-utvalget overlevert sin rapport til Kunnskapsdepartementet. Jeg vil rette en stor takk til utvalget for en interessant og god rapport, og til våre myndigheter for at de setter temaet så tydelig på dagsorden.

Rapporten blir et viktig verktøy for norsk akademia fordi utvalget går i dybden på mange av de krevende problemstillingene som akademisk ytringsfrihet reiser.

Jeg er glad for at rapporten kommer akkurat nå. Vi løfter akademisk ytringsfrihet ved NTNU som et sentralt tema i 2022 og skal følge opp kontinuerlig i årene som kommer.

Vi har, som mange andre de siste årene, erfart at akademisk ytringsfrihet er et krevende tema som krever større oppmerksomhet. Kierulf-utvalget bidrar med gode råd som vi tar med oss i arbeidet vårt framover.

Jeg ønsker at flere av våre vitenskapelige ansatte deltar i samfunnsdebatten med sin kunnskap.

Anne Borg, rektor ved NTNU

Det er av aller største betydning at vi verner om og sikrer den akademiske ytringsfriheten. Det finnes ikke noe alternativ til en åpen og kunnskapsbasert offentlig debatt. Pandemihåndteringen er et godt eksempel på at vi trenger kunnskapsbasert diskusjon om vanskelige temaer.

Helt fra våren 2020 ble Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet utfordret av andre fagfolk. Den offentlige diskursen var et nødvendig korrektiv til myndighetene og en viktig grunn til at Norge håndterte pandemien godt.

Jeg setter også stor pris på Kierulf-utvalgets avgrensing av akademisk ytringsfrihet i forhold til den generelle ytringsfriheten, og at det stilles kvalitative krav til den akademiske ytringsfriheten. Den akademiske ytringsfriheten bygger på et system av kvalitetskontroll gjennom fagfellesskap og vitenskapelige metoder.

Ytringsklimaet har blitt tøffere, det viser OsloMet-rapporten med all tydelighet. Ved NTNU har vi mange vitenskapelige ansatte som til fulle har fått merke hvor sterkt ytre press du kan bli utsatt for hvis du legger fram forskningsresultater om kontroversielle temaer.

Forteller du offentligheten om din forskning, kan du oppleve å kjenne trykket fra kommentarfeltene, sosiale medier, fra interesseorganisasjoner og fra fagpersoner. Og det må du tåle, for én forsker og ett forskningsresultat forvalter ikke hele sannheten. Men debatten må være saklig.

Når ytringsklimaet blir hardere, er det dessverre mange akademikere som kvier seg for å delta. Dette er ikke bare en trussel mot den kunnskapsbaserte offentlige debatten, men mot ytringsfriheten i seg selv – og mot demokratiet. Det er farlig når motstemmene kveles av uakseptabel oppførsel.

Jeg ønsker at flere av våre vitenskapelige ansatte deltar i samfunnsdebatten med sin kunnskap. De må gjerne også fortelle om tvil og usikkerhet. Jeg mener det er viktig med en debatt hvor det er rom for nyanser og gjerne også uenighet mellom eksperter – i konstruktive former. Det viser at kunnskapsproduksjonen har vært fri, og det inngir tillit.

Et bevisst og aktivt forhold til ytringsfrihet krever ikke minst at vi må se på forholdene innad i vår egen organisasjon. Utvalget skriver at akademiske institusjoner kan ha tendenser til ideologisk konformitet, begrenset meningsmangfold og smålighet.

Nyeste artikler

Mest lest

Forskere med kontroversielle eller omdømmeskadelige ytringer kan bli motarbeidet både av kolleger, studenter og ledere. Her har vi som universitet et ekstra ansvar for å legge til rette for en åpen ytringskultur, preget av respekt for uenighet. Det gjelder særlig når temaene er kontroversielle.

I slike situasjoner må ansatte og studenter møte disse ytringene med argumenter. Så skal vi som institusjon legge til rette for at debatten skjer innenfor trygge rammer.

Noe av det viktigste for meg framover blir å gi akademisk ytringsfrihet plass i den åpne debatten i hele vår organisasjon. Hvordan vi håndterer utfordringer knyttet til akademisk ytringsfrihet og møter de krevende situasjonene vi kan komme opp i, fordrer en løpende diskusjon og samtale i det åpne rom.

Vi skal ha gode arenaer, og vi skal gjøre dette til et levende tema i fagmiljøene ved NTNU. Akademisk ytringsfrihet er ikke et tema som vi bare diskuterer én gang. Det krever kontinuerlig trening, modning og oppmerksomhet.

Som rektor er jeg glad for at Kierulf-utvalget så tydelig understreker viktigheten av klok ledelse. Det er et lederansvar å oppmuntre våre vitenskapelige ansatte til å være aktive i det offentlige ordskiftet, og det er et lederansvar å støtte og veilede ansatte som opplever at dette blir svært krevende.

Vår erfaring fra flere slike saker, er at ledelsen særlig settes på prøve når partene er uenige om hvor grensene går for en saklig debatt.

For å gi ledere og ansatte de verktøy og den støtten de trenger, kommer vi til å gi akademisk ytringsfrihet større oppmerksomhet i NTNUs lederopplæringsprogram. Vi kommer til å etablere åpne arenaer for diskusjon, refleksjon og samtale, og vi vil gjøre temaet til et tydelig element i mottak av nye vitenskapelige ansatte. Her blir ytringsvettreglene som utvalget foreslår et viktig verktøy.

Vi lever i en verden der det for mange ikke er mulig å ytre seg fritt, heller ikke akademisk. Jeg er glad for at rapporten peker på utfordringer som vi av og til ser i internasjonalt, akademisk samarbeid med partnere som mangler rettigheter som vi er vant til i Norge.

Forskningen er global og krever at vi finner måter å drive samarbeid på som fremmer menneskerettigheter, ytringsfrihet og akademisk ytringsfrihet.

Det frie ord møter urovekkende utfordringer som gjør at vi må snakke klart og tydelig om den akademiske ytringsfriheten og aldri ta denne rettigheten for gitt. Demokratiet trenger akademikere som ytrer seg.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

ola borten moe anine kierulf anne borg debatt kierulf-utvalget kunnskapsdepartementet meninger ntnu akademisk ytringsfrihet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS