DEBATT ● Guro Elisabeth Lind

Det flerstemte universitetet

Hvis målet er uavhengige universiteter som fyller sin kritiske samfunnsrolle, bør vi styrke universitetsdemokratiet.

Flere tegn peker på at arbeidslivet beveger seg i autoritær retning, skriver Forskerforbundets leder.
Guro Elisabeth Lind
Leder Guro Elisabeth Lind
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En rekke enkeltsaker og flere undersøkelser viser samme trend: Medbestemmelsen og demokratiet ved universiteter og høyskoler er under press. 

Det er bare få uker siden ansatte ved Nord universitet protesterte mot dårlige prosesser i forbindelse med nedleggingen av lærerutdanninger og det ble debatt rundt det «demokratiske tomrommet» ved UiT Norges arktiske universitet. 

Dette er ikke tilfeldige anekdoter. Arbeidsforskningsinstituttets medbestemmelsesbarometer viser at ansatte — ikke minst i staten — mener arbeidslivet beveger seg i autoritær retning.

Blant Forskerforbundets medlemmer — som i stor grad arbeider i universitets- og høyskolesektoren — mener bare 8 prosent at arbeidslivet beveger seg i demokratisk retning. Også undersøkelser fra NIFU og NIBR har avdekket svekket innflytelse for de ansatte, ikke minst etter fusjonsprosesser. 

Samtidig med denne utviklingen har stadig flere institusjoner bygget ned deler av det tradisjonelle universitetsdemokratiet. Og en undersøkelse blant Forskerforbundets tillitsvalgte i 2019, viser nettopp at ansatte med institusjoner med ansatt rektor oppfatter beslutningsprosessene som mer lukkede enn ved institusjoner med valgt rektor. 

Spørsmålet er om ikke tiden nå er inne for å bygge universitetsdemokratiet opp igjen?

Borg-saken har re-aktualisert spørsmålet. NTNU er en av institusjonene som har valgt å gå bort fra universitetsdemokratiet på flere nivåer. Har det noe å si?

«Ansatte ledere er et mulig demokratisk problem internt i organisasjonene. Det fører gjerne til en corporate kultur der kun leder eller ledergruppe uttaler seg på bedriftens vegne, mens den tidligere ryggmargsrefleksen var at ansatte sto fritt til å uttale seg. Det blir i større grad en slags management-styring, der lederen styrer aktiviteten til det som tradisjonelt sett har vært en veldig styringsuvillig institusjon.» Det sa professor og NTNU-styremedlem Aksel Tjora i et intervju med Morgenbladet 15. desember (bak betalingsmur). 

Professor emeritus og tidligere rektor Jan Fridthjof Bernt sier det slik: «Denne saken er en naturlig konsekvens av en bedriftspreget styringsfilosofi i den statlige organisering av universitetene, og en finansieringsmodell med økende vekt på «selvfinansiering» av virksomheten.»

Jeg er redd de to har et poeng, og jeg håper vi nå i kjølvannet av Borg-saken kan få en åpen debatt. Ikke bare om akademisk frihet i akademia og i samfunnet ellers, men om universitetenes autonomi og samfunnsrolle. Er det et mål at universitetene styres stadig mer som alle andre statlige virksomheter, eller har universitetene et kritisk samfunnsoppdrag som krever større frihet og uavhengighet?

Ikke minst trengs det større bevissthet om et viktig poeng: Universiteter skal ikke tale med én stemme, slik en offentlig etat ofte må gjøre det. Hele poenget med akademisk frihet, er at hver enkelt forsker kan og bør bruke sin unike, faglige stemme i offentligheten. Et universitetet er per definisjon flerstemt. Og det bør også universitetets indre liv være.

Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har ved flere anledninger vært opptatt av nettopp dette: At forskere skal stå fritt til å kaste seg ut i samfunnsdebatten, også i kontroversielle spørsmål. Men han tråkker feil når han i Khrono nylig oppfordret Universitetet i Oslo til å avslutte ordningen med valgt rektor fordi «framtida vil kreve en enhetlig, effektiv ledelse med mandat til å gjennomføre endringer».

Borten Moe burde forstå at mer strømlinjeformede universiteter ikke er veien å gå. Hvis målet er uavhengige universiteter som fyller sin kritiske samfunnsrolle, er tiden tvert imot inne for å styrke og videreutvikle universitetsdemokratiet.

debatt universitetsdemokrati anne borg forskerforbundet meninger guro elisabeth lind demokrati
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS