Nord-ansatte protesterer. Føler seg overkjørt av rektor

Bodø/Oslo (Khrono): Ansatte ved Nord universitet stilte onsdag morgen opp i kulda foran Stormen bibliotek i Bodø for å protestere mot det de mener er rektors brudd på gjeldende avtaleverk i saken om nedlegging av lærerutdanninger ved universitetet.

De fleste av dem er ansatt ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag.

«Hovedavtalen gjelder også deg, rektor!», «Vi krever reell medbestemmelse!» og «Respekter fakultetets autonomi!» var noen av parolene.

Ønsker å sette ned foten

Leder i Forskerforbundet ved Nord universitet, Per Jarle Bekken, sier til Khrono at protestmarkeringen retter seg mot det de mener er rektors brudd på gjeldende regelverk, brudd på informasjonsplikten og på muligheten til reell medvirkning og medbestemmelse.

— Det vi protesterer mot har dessverre en tendens til å gjenta seg i mange saker. Vi ønsker å sette foten ned og målet vårt er å få til en prosess med ledelsen der man følger Hovedavtalen og der det er god informasjon, reell drøfting som sikrer medvirkning og medbestemmelse og godt utredede saksframlegg, sier Per Jarle Bekken.

Han uttaler seg på vegne av Forskerforbundet og Utdanningsforbundet ved Nord universitet, som har tatt initiativ til markeringen. 

Gjør inntrykk på rektor

Rektor Hanne Solheim Hansen selv var ikke tilstede. Hele rektoratet er i Split i Kroatia onsdag for å få overrakt lederskapet i universitetsalliansen Sea-EU.

— Det gjør inntrykk på rektor når to fagforeninger velger å ha en slik markering. Ledelsen ved Nord universitet tar signalene fra de ansatte og fagforeningene på alvor. Det er viktig for ledelsen ved universitetet å lykkes med lærerutdanning, sier kommunikasjonssjef Andreas Førde, som kommenterer på vegne av rektor.

Vedtok nedlegging

Protesten onsdag morgen tar utgangspunkt i behandlingen av styresak om studieporteføljen for studieåret 2024/2025 og retter seg mot prosessen som ledet fram til styrevedtaket.

Styret vedtok 26. oktober at antall tilbud for master i grunnskolelærerutdanning neste år på de tre studiestedene Levanger, Nesna og Bodø skal reduseres fra åtte til seks. 

Fakultetet på sin side ønsket derimot å øke antall studietilbud på grunnskolelærerutdanningen til 10.

— Tilpasningen av studietilbudene våre til etterspørsel og behov er et nødvendig og kontinuerlig arbeid. Utviklingen i søkertallene til lærerutdanningene våre gjør at Nord universitet må ta tydelige grep i dette arbeidet. Å utdanne lærere er et av de viktigste samfunnsoppdragene våre, og det er et oppdrag vi ikke tar lett på, sier Andreas Førde.

les også:

Rektor får bestemme om lærarstudentar kan komme til Bodø neste år

«Manglende tillit»

Per Jarle Bekken sier at de opplever at intensjonen i regjeringens tillitsreform er brutt.

— Det handler ikke bare om at institusjonene skal få tillit ovenfra, men også at man skal gi tillit nedover. Det har ikke skjedd her, i stedet tar man seg til rette og trer beslutninger nedover hodet på fakultetet, sier han.

«Som arbeidstakerorganisasjoner frykter vi hvilke konsekvenser rektoratets lederstil kan få for arbeidsmiljø, studiemiljø og faglig kvalitet ved fakultetet. Det er problematisk at universitetet ledes av et rektorat som mangler tillit til fakultetet og sine ansatte. Videre må vi kunne forvente å ha et rektorat som viser respekt for og overholder gjeldende avtaleverk», står det i invitasjonen til protestmarkeringen.

Avviser brudd på hovedavtale

— Hvordan imøtegår rektor Hanne Solheim Hansen kritikken?

— Det viktigste formålet med hovedavtalen er å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene. Dette innebærer blant annet at rektor gir de tillitsvalgte den informasjonen de skal ha på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at de er i stand til å ivareta sin rolle. Noen ganger er det behov for å kjøre prosesser med knappere tidsmarginer enn det som er vanlig. Arbeidsgiver involverer de tillitsvalgte i enhver prosess så snart det lar seg gjøre, sier kommunikasjonssjef Førde.

Han viser videre til at informasjon er blitt gitt i allmøter og til sentralt medbestemmelsesapparat på et så tidlig tidspunkt som mulig i denne saken. Dermed mener ledelsen at Hovedavtalens regler  ikke er brutt. 

— Endringene i studietilbudet har også vært behandlet i universitetets sentrale medbestemmelsesapparat som en drøftingssak innenfor de tidsmarginer som er nedsatt i universitetets omforente tilpasningsavtale for internt medbestemmelsesarbeid. Vi anerkjenner at vi bedre kunne ha ivaretatt fagforeningenes behov for mer tid i denne prosessen, sier Førde.

— Vil protestmarkeringen få noen innvirkning på den videre håndteringen av denne saken?

— Arbeidet med studietilbudet for studieåret 24/25 innen lærerutdanningene ved Nord universitet går videre. Målet vårt er å kunne tilby en solid lærerutdanning, som både er tilpasset behovet for en nett- og samlingsbasert utdanning, men som samtidig har et godt tilbud for studentene som ønsker mer campusbasert undervisning.

les også:

Skoler i Nord-Norge sliter med å skaffe lærere. Men rektor vil kutte i lærer­utdanningene

Etablerer nytt tilbud

Mandag sendte Nord universitet ut en pressemelding om at universitetet lyser ut et fleksibelt tilbud innen grunnskolelærerutdanning i Bodø fra neste studieår. Studentene skal selv kunne velge hvilken form de vil ha undervisningen , enten det er campusbasert eller samlingsbasert, og dette skal gjelde både for grunnskulelærerutdanning 1-7 og 5-10. Dette etter forslag fra fakultetet, påpeker Førde.

— I etterkant av styrevedtaket 26. oktober har fakultetet kjørt en omfattende og grundig prosess knyttet til hvilken studiemodell som skal tilbys for master i grunnskolelærerutdanning i Bodø. Rektor har godkjent fakultetets nye forslag, og nå blir dette tilbudet meldt inn til Samordna opptak slik at det kan lyses ut med oppstart fra høsten 2024, sier Førde.